Redigerer Reklame (avsnitt)

=== 1900-tallet ===
[[Fil:Pears Soap 1900.jpg|miniatyr|venstre|En reklame for Pears' suppe anno 1900.]]
[[Fil:Ad Encyclopaedia-Britannica 05-1913.jpg|miniatyr|En trykt reklame for 1913-utgaven av leksikonet ''[[Encyclopædia Britannica]]'']]
Reklame økte dramatisk i USA da [[industrialisering]]en ekspanderte tilgangen på fabrikkerte produkter. For å skaffe seg profitt fra den økte produksjonen, trengte industrien å rekruttere arbeidere som konsumenter av fabrikkvarer. Den gjorde så via oppfinnelsen av massereklame designet for å påvirke befolkningens økonomiske oppførsel i større skala.<ref>Ewen, Stuart ([1976] 2001): [http://web.mit.edu/allanmc/www/ewen.captainsconsciousness.pdf ''Captains of Consciousness''] (PDF), Basic Books, s. 33. Sitat: «As Ford's massive assembly line utilized 'extensive single-purpose machinery' to produce automobiles inexpensively and at a rate that dwarfed traditional methods, the costly machinery of advertising that Coolidge had described set out to produce consumers, likewise inexpensively and at a rate that dwarfed traditional methods.»</ref> I [[1910-årene|1910-]] og [[1920-årene]] tilpasset reklamevirksomhet i USA seg til læren om at man kunne bearbeide og høste gevinst på menneskelige instinkter. Menneskelig oppførsel kunne bli bearbeidet til å ønske å anskaffe seg bestemte varer som produsentene ønsket å selge; hva som i psykologien kalles for [[sublimering]].<ref>Ewen, Stuart ([1976] 2001): ''Captains of Consciousness'', s. 34. Sitat: «While agreeing that 'human nature is more difficult to control than material nature,' ad men spoke in specific terms of 'human instincts' which if properly understood could induce people 'to buy a given product if it was scientifically presented. If advertising copy appealed to the right instincts, the urge to buy would surely be excited'.»</ref> [[Edward Bernays]], en nevø av [[Sigmund Freud]], benyttet seg av ideer om [[massepsykologi]] i kombinasjon til de [[Psykoanalyse|psykoanalytiske]] ideene til sin onkel. Bernays ble assosiert med metoden om å gjennomføre en form for manipulasjon i henhold til [[Wilfred Trotter]]s begrep om flokkmentalitet.<ref>Trotter, Wilfred (1919): ''Instincts of the Herd in Peace and War - 4th impression, with postscript''. New York, MacMillan.</ref> Bernays er i dag ofte blitt oppfattet som en grunnlegger av moderne målrettet reklamevirksomhet.<ref name="Opinion" />
[[Fil:National1918Cognac.jpg|miniatyr|Norsk reklame for varmeovner, 1918]]
[[Tobakk]]sindustrien var blant de første som utnyttet moderne [[masseproduksjon]] med introduksjonen av [[James Albert Bonsack|Bonsack-maskinen]]. Denne maskinen gjorde det mulig å masseprodusere [[sigarett]]er for et stort marked, og tobakksindustrien hadde behov for å få stor avsetning på sine produkter ved å skape et behov hos konsumentene via reklame.<ref>Brandt, Allan (2009): [http://books.google.no/books?id=yybaN6j4IpEC&pg=PA31&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Cigarette Century: The Rise, Fall, and Deadly Persistence of the Product that Defined America''], Basic Books, s. 31</ref> Tobakksselskapene ble foregangsskapende og pionerer i nye reklameteknikker da de ansatte Bernays for å skape positive assosiasjoner til tobakksrøyking hos det store publikum.<ref name="Studlar2002p55" /><ref name="Gifford2010p15" /><ref name="GlantzModernAds">Stanton Glantz i TV-serien ''[[Mad Men]]'', sesong 3, Extra – ''Clearing the Air – The History of Cigarette Advertising'', part 1, min 3:38 sitat: «...development of modern advertising. And it was really the tobacco industry, from the beginning, that was at the forefront of the development of modern, innovative, advertising techniques.»</ref>

Reklame ble også benyttet som et virkemiddel for kulturell tilpasning ved å oppmuntre arbeidere til å endre deres tradisjonelle vaner og samfunnsstruktur til fordel for en delt «moderne» livsstil.<ref>Ewen, Stuart ([1976] 2001): ''Captains of Consciousness'', s. 68–59. Sitat: «Widespread within the socially oriented literature of business in the twenties and thirties is a notion of educating people into an acceptance of the products and aesthetics of a mass-produced culture. [...] Beyond this, and perhaps more important to the consciousness of many, were the indigenous networks of social structure which generated mistrust or open opposition to corporate monopolization of culture.»</ref> Et viktig redskap for å påvirke immigrantarbeidere var [[American Association of Foreign Language Newspapers]] (AAFLN). Det var hovedsakelig et reklamebyrå, men skaffet seg stor sentralisert kontroll over mye av immigrantpressen.<ref>Ewen, Stuart ([1976] 2001): ''Captains of Consciousness'', s. 62–65.</ref><ref>Petit, Jeanne D. (2010): [http://books.google.no/books?id=sTubHqECr84C&lpg=PP1&pg=PA66&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Men and Women We Want''], University Rochester Press, s. 66–68.</ref> AAFLN fungerte som et mellomledd og formidler av «respektable nasjonal reklame» og utenlandskspråklige aviser som profitterte på reklamevirksomhet.<ref>Sleeper, Jim (1999): ''Should American Journalism Make Us Americans?'', USA: Harvard University, Joan Shorenstein Center on the Press, Politics and Public Policy</ref>

Ved århundreskiftet til 1900-tallet var det få karrierevalg for kvinner i forretningslivet. Reklamevirksomhet ble raskt et av de få hvor kvinner kunne arbeide tilnærmet likestilt med menn. Ettersom kvinner var ansvarlig for det mest av husholdningen i familien, anerkjente reklamen og reklamebyråene viktigheten av kvinners innsikt og kunnskap i den kreative prosessen. Det ble viktig å rette reklamen mot den reelle målgruppen for innkjøp til familien, som i mange tilfeller var kvinner. Faktisk var den første amerikanske reklamen som spilte på seksuelle over- eller undertoner skapt av en kvinne. Det var for et såpeprodukt i [[1911]]. Den var tam og lite krenkende etter dagens standard: reklamen viste et par med budskapet ''«A skin you love to touch»'' («En hud du vil elske å ta på»).<ref>[https://archive.today/20120530044539/http://www.tvacres.com/adslogans_w.htm ''Advertising Slogans''], Woodbury Soap Company, «A skin you love to touch», J. Walter Thompson Co., 1911</ref>