Redigerer Rayleigh-spredning (avsnitt)

===Dielektrisk kule===

Istedenfor å tenke seg en slik stor partikkel som en metallisk kule, er det mer realistisk å forestille seg den som bestående av et homogent, [[dielektrisk materiale]]. Hvis den befinner den seg i en omsluttende gass eller væske med elektrisk [[permittivitet]]  ''&epsilon;''<sub>1</sub> og den selv har permittivitet ''&epsilon;''<sub>2</sub>, kan dens induserte polarisabilitet beregnes ved standard metoder fra [[elektrostatikk]]en. Fremgangsmåten er den samme som for en [[Magnetostatikk#Kulemagnet|magnetiserbar kule]] i et ytre magnetfelt. Resultatet blir

: <math>  \alpha_p = 4\pi a^3\, \left({\varepsilon_2 - \varepsilon_1\over \varepsilon_2 + 2\varepsilon_1}\right) </math>

hvor ''a&thinsp;'' igjen er kulens radius. En elektrisk ledende kule tilsvarer derfor situasjonen der forholdet {{nowrap|''&epsilon;'' {{=}} ''&epsilon;''<sub>2</sub>/''&epsilon;''<sub>1</sub>}} blir veldig stort.<ref name = RM/>

Med dette resultatet for polarisabiliteten kan nå det totale tverrsnittet for Rayleigh-spredning på en samling av slike dielektriske kuler skrives som

: <math> \sigma =  {8\pi\over 3}  a^2 (ka)^4 \left({\varepsilon - 1\over \varepsilon + 2}\right)^2 </math>

når det her uttrykkes ved ''k'' = 2''&pi;''&thinsp;/''&lambda;&thinsp;'' som er bølgetallet til lyset.<ref name = Hey> J.D. Hey, ''From Leonardo to the Graser: Light Scattering in Historical Perspective'', South African Journal of Science, '''79''',  310-324 (1983). [https://journals.co.za/doi/pdf/10.10520/AJA00382353_1848 PDF] </ref>

Når radius til den spredende partikkelen blir like stor eller større enn bølgelengden til lyset, gjelder denne beskrivelsen ikke lenger. Da vil de forskjellige atomene eller molekylene i den ikke lenger kunne spre lyset på en koherent måte. Da må man gå tilbake til [[Maxwells ligninger]] og løse disse med korrekte grensebetingelser på partikkelens overflate. Rayleigh-spredning går da over til [[Mie-spredning]] med et tverrsnitt som ikke lenger favoriserer kortbølget lys. Spredningen blir i dette tilfellet også i mye større grad konsentrert fremover i samme retning som det innkommende lyset.<ref name = Jackson> J.D. Jackson, ''Classical Electrodynamics'', John Wiley & Sons, New York (1998). ISBN 0-4713-0932-X.</ref>