Redigerer Rayleigh-Jeans’ strålingslov (avsnitt)

==Den ultrafiolette katastrofen==

Den totale energitettheten er gitt ved den spektrale fordelingen integrert over alle frekvenser. Med loven til Rayleigh og Jeans vil dette integrale divergere når frekvensene blir svært høye, det vil si når energitettheten blir uendelig stor. Dét er fysikalsk umulig, noe som både var påpekt av disse to forfatterne og av Einstein i deres arbeider av [[1905]]. Strålingsformelen til Planck hadde opplagt ikke dette problemet og var i overensstemmelse med [[Stefan-Boltzmanns lov]]. Jeans mente i lengre tid at dette ikke var noe problem, ettersom strålingen ved høye frekvenser ville trenge veldig lang tid for å komme i termisk likevekt med omgivelsene, og derfor ikke ville bidra til energitettheten ved normale forhold.

Men det ble snart klart at dette problemet i stedet viste at klassisk fysikk ikke kan brukes til å forklare egenskapene ved den sorte strålingen. Til dét trenger man en [[kvanteteori]], noe [[Plancks strålingslov]] var det første eksempelet på. At divergensen opptrådte ved høye frekvenser, det vil si at den skyldtes [[ultrafiolett stråling]], fikk den østerrikske fysiker [[Paul Ehrenfest]] til å kalle problemet for ''den ultrafiolette katastrofen''.<ref>P. Ehrenfest, ''Welche Züge der Lichtquantenhypothese spielen in der Theorie der Wärmestrahlung eine wesentliche Rolle?'', Annalen der Physik '''341''' (11), 91–118 (1911).</ref> Fremdeles brukes dette navnet på lignende divergenser som opptrer ved meget høye energier i moderne [[kvantefeltteori]].