Redigerer Rago nasjonalpark (avsnitt)

=== Flora ===
[[Fil:Micranthes foliolosa 225487062.jpg|upright|mini|[[Grynsildre]] (''Micranthes foliolosa'') er ført opp i [[norsk rødliste for arter]] som sårbar (VU), men forekommer i Rago nasjonalpark.{{byline|Valerii Glazunov}}]]

Fjellplantene i Norge har to adskilte utbredelsesområder, nemlig [[Jotunheimen]]/[[Dovrefjell]] i Sør-Norge og i Nord-Norge et område fra [[Junkerdalen]] til Finnmark. Noen av fjellartene i landet har en ''bisentrisk utbredelse'', hvilket vil si at de vokser i begge disse to fjellpartiene i nord og sør. Mellom disse to områdene er det et stort areal hvor de ikke påtreffes. Rago nasjonalpark tilhører det nordlige vokseområdet. Noen av de bisentriske artene som er funnet i Rago er rypebunke, [[rabbetust]], rabbstarr, [[blindurt]], [[issoleie]], [[snøsoleie]], gullrublom, lapprublom, [[lapprose]], [[småsøte]], [[kalklok]] og [[fjellkurle]]. En annen gruppe fjellplanter har ''unisentrisk utbredelse'', noe som betyr at de bare finnes i enten det sørlige eller nordlige fjellområdet. I Rago er de unisentrisk artene som er registrert dvergrublom, [[lodnemyrklegg]], [[brannmyrklegg]], svartbakkestjerne, sølvkattefot og skjeggstarr.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}} 

Floraen i nasjonalparken er vanlig og representativ for området. Rundt breområdet Flatkjølen i sørøst er det kalkrik grunn med rik vegetasjon rundt snøleier og fjellheier, hvor krevende og en del sjeldne arter finnes.<ref name="faktaark"/> Berggrunnen her har stedvise baserike [[Substrat (biologi)|substrater]] som gir gode forhold for fjellplanter som krever slikt miljø.{{sfn|Arnesen|Gómez|2010|s=4–5}} Vanlige arter en kan finne ved snøleiene er [[fjellmarikåpe]], [[trefingerurt]], [[musøre|musøre]] og [[Hestesprengfamilien|hestesprenge]].<ref name=RNNFL/>

I de sørøstre deler av nasjonalparken kan det påtreffes flere [[Norsk rødliste for arter|rødelistede]] fjellplanter som trives i [[Base|basisk]] miljø, blant annet er det innslag av skifer i berggrunnen. Flere av disse artene er knyttet til snøleier som smelter sent, som dvergrublom, nordlig tinderublom, gullrublom, [[grynsildre]], [[grannsildre]], snøgras, rosekarse, [[fjellnøkleblom]] og jøkelstarr, samt svartbakkestjerne og snøbakkestjerne.<ref name="faktaark"/>{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}}<ref name=RNNFL/> Av disse er dvergrublom i kategorien «sterkt truet» og i Norge har disse sitt viktigste utbredelsesområde i Europa.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}}{{sfn|Arnesen|Gómez|2010|s=22–23}} 

[[Sopper|Sopparter]] som er funnet i den gamle furuskogen er hornskinn, furuplett, kystfuruskinn, flekkhvitkjuke, foldeskinn, drueskinn, svartsonekjuke, marmorjodskinn, laterittkjuke, sigdsporeknorteskinn, taigavoksskinn, kremkjuke og kelonålehinne. Spesielt kremkjuke og marmorjodskinn er sjeldne i global målestokk og en vet til dels lite om dem.<ref name="faktaark"/>{{sfn|Arnesen|Gómez|2010|s=23–27}} På døde furuer finnes det mange sjeldne sopparter, og i skogen ved Storskogvatnet er det registrert 20 rødlistede sopparter.<ref name=NNR/>

Spesielt for området er at mange fjellplanter vokser lavt, noe de ikke ville gjort lengre sør i Norge. Det skyldes de kalde somrene, og langt nede i Storskogdalen kan en finne typiske fjellplanter som [[rosenrot]], [[fjellmarikåpe]], [[Fiolslekten|fjellfiol]] og [[kongsspir]].<ref name=NN/>