Redigerer Røynevarden (avsnitt)

=== Livet på Røynevarden ===

Ved folketellingen i 1865 bodde Dordi og Hallvard på Røynevarden sammen med fire barn, Øistein, Brita, Jakob og Hallvard. Eldste datter Ingeborg på 17 år var i tjeneste på Tveit i Hamrabø. Familien på seks bodde i Gamlestova på tolv kvadratmeter. Det var imidlertid kun ekteparet og et par av de minste barna som overnattet i Gamlestova.  Større barn måtte overnatte på lemmen i sauefjøset.

Dordi hadde selv ikke gått mer enn to dager på omgangsskole.  Hun hadde imidlertid lært å lese av moren, Randi.  Da Dordi ble konfirmert, skrytte presten i Suldal, Carl Andreas Hansen, av Randi på kirkegulvet. Dordi fikk i kirkeboken «meget god Kundskab og Opførsel», sammen med en fjerdepart av konfirmantkullet (15 av 61).  Når barna skulle på skole, måtte de i båt over til Bråtveit på sørsiden av Suldalsvatnet. Mens de var små, måtte faren ro, senere måtte de ro selv.  Før 1870 var det omgangsskole på gårdene, men rundt dette året ble det bygd skolehus i Bråtveit.

Plasseringen på nordsiden av vannet ga gode solforhold og tidlig vår.  Austavinden kan imidlertid ta hardt.  På plassen kunne en fø to-tre kyr og noen sauer og geiter.  Vinterfôr kunne en sanke i utmarka.  En satte poteter og sådde korn mellom bergknausene.  Hele 52 åkerlapper var spredd rundt på plassen.  I folketellingene er følgende registrert for Røynevarden:

* 1865:  3 storfe, 10 sauer og 20 geiter.  Utsæd 1 1/2 tønne blandkorn og 1/2 tønne poteter.
* 1875:  3 kyr, 3 ungnaut, 26 sauer og 9 geiter.  Utsæd 1 1/2 tønne blandkorn og 1 1/8 tønne poteter.

Hest hadde de aldri på Røynevarden, så alt arbeid måtte utføres med muskelkraft.  Om våren måtte de dra ut hevd på en «mokslede».  Alt høyet måtte bæres i hus.  For å få kornet malt, måtte de over
vannet til Århus i Bråtveit.

Tjære brente de i en tjæremile i en berggrop et stykke fra husene.  Tjære ble brukt både til rivehoder, til tresko, som en ingrediens i skosmørning og til båter.  Noen år hadde de også tjære å selge, og ett år solgte de tjære for åtte speciedaler.  Når tjæren hadde stått en stund, fløt det opp tjærelog, og denne mente en kunne være til hjelp som medisin, både mot magesjukdommer og tæring.  Gamle Hallvard reiste også til høstmarkedet i Stavanger og solgte ''tunder'', som var [[knusk|knusk-kjuke]] kokt i lut og malt opp.

Hvert år måte de hogge noe lind, slik at de kunne få [[Bast (botanikk)|bast]] til å lage tau. Taulaging var vinterarbeid.  Bastetau var sterke og kunne tåle ganske mye væte.  Bark fra lind kunne også brukes til å lage store og små esker.

Røynevarden var etter forholdene en god husmannsplass.  I 1875 var det 130 husmannsplasser i Suldal, og Røynevarden hadde dette året tre ganger så mange husdyr som gjennomsnittet.  Utsæden var også godt over gjennomsnittet.  Plassen var likevel ikke blant de aller beste i Suldal.<ref name=RH1/>

I 1885 kom det dampbåt på Suldalsvatnet.<ref name=PH1>[[#PH|''Fra bygd og by i Rogaland.'']] Peder Heskestad: ''Røynevarden'', s.94-101</ref>

Nystova ble kjøpt på auksjon i 1893 i Litlevik ved Suldalsvatnet.  Selgeren var husmannen Ola Torson, som dette året reiste til Amerika med familien.<ref name=SK1/>  Kjøperen var Hallvard Røynevarden, og
kjøpesummen var 68 kroner.