Redigerer Røldal stavkirke (avsnitt)

==Bygningshistorie og interiør==
[[File:Røldal stavkyrkje interioer Lindahl.jpeg|thumb|Interiør før 1890, krusifikset over koråpningen, skråbånd til avstiving av vegger. {{byline|[[Axel Lindahl]]}}]]
[[File:Odda Stabkirche Röldal Innen 1.JPG|thumb|[[Rosemalt]] interiør]]
Kirken er opprinnelig bygget som en enskipet [[hallkirke]] med samme bredde på [[Kor (arkitektur)|koret]] og skipet. Den ble etter relativt kort tid utvidet til vanlig langkirke med et smalere kor, slik at det opprinnelige bygget bare besto av det eksisterende skipet. Det har vært [[Svalgang|svalganger]] rundt bygget og det er mellomstaver i langveggene. Kraftige veggkryss i interiør sørger for avstiving av veggene og motvirke setning (skråbåndene ble satt inn i 1818); disse er synlige på alle veggene.<ref name="Storsletten1993" /><ref name=":1" /><ref name=":5" /><ref name=":6" /> Stavkirkene hadde i middelalderen ikke vinduer, bare runde små hull (glugger).<ref name="Falster" /> 

Det eldste kortaket var tekket med horisontale tjærebredde bord som senere ble dekket av [[takspon]].<ref name="AnkerLeif" />
=== Omarbeiding rundt 1630 og senere ===
Rundt 1630 ble det gjennomført flere endringer blant annet arbeidet Thomas Snekker med himling, kirkestoler og galleri.<ref name="AnkerLeif" /> Prekestolen, altertavlen, to malerier og innvendig dekor kom til på 1600-tallet.<ref name="Falster" /> En gang på 1600-tallet fikk skipet himling, og kirken fikk nytt inventar og ble dekorert med maling.<ref name="Storsletten1993" /> Kirken fikk et [[Den evangelisk-lutherske kirke|luthersk]] preg blant annet ved at altersteinen ble fjernet og sidealteret ble fjernet.<ref name=":7" /> De fleste kirkene i landet ble på den tiden endret innvendig for å tilpasse den lutherske liturgien.<ref name="Falster" /> Ved utbedringer på 1670-tallet var det mangel på egnet tømmer i Røldal og bygningsmaterial ble med stort besvær fraktet med hest over fjellet fra [[Hardanger]].<ref name="Storsletten2002" /> 

=== Endringer på 1800-tallet ===
I 1818 ble bygget rett opp, veggene avstivet med skråbånd og det ble gjort noen reparajoner. Hjørnestolper og sviller var svekket og ble reparert. Kirken fortsatte å sige en del etter denne utbedringen.<ref name="Falster" /> I 1844 var det plankegulv over et gulv av steinheller som ble fjernet i 1844.<ref name="Falster" /> 

Skipet ble på 1840-tallet forlenget med 5 meter. Den opprinnelige takrytteren midt på mønet ble erstattet av en mindre takrytter i vestenden. Etterhvert fikk kirken hvitmalt panel utvendig og utvendig.<ref name="AnkerLeif" /> Fukt hadde skadet en del av de malte dekorasjonene fra 1600-tallet.<ref name="Falster" /> Gulvet av steinheller ble fjernet i 1844 og steinene solgt på auksjon.<ref name="Jensenius1999" /> Svalgangene på langsidene var råtne og ble fjernet.<ref name="Falster" /> Under ombyggingen i 1844 ble skipet utvidet mot vest, gjort 43 cm høyere og tilføyd en ny flat himling. Det er uklart om skipet ble forlenget stavverk eller med laftet tømmer. Veggene ble kledd med bord både ute og inne<ref name="Storsletten1993" /> slik at stavverket stort sett ble skjult<ref name="Falster" /> og kirken ble malt hvit innvendig.{{tr}} 

En del av inventar ble i 1895 overført til Bergen museum. Etter endringer på 1800-tallet var mye de middelalderske preget borte.<ref name="Falster" />

=== Restaurering 1913-1918 ===
I 1898 ble det foreslått å rive kirken og det ble blant annet lagt til grunn at den ikke hadde noen arkitektonisk verdi. Tidlig på 1900-tallet var den rådende ideen at sporene fra ulike epoker burde bevares og restaureringsarbeid ble gjort med dette utgangspunktet. Sogneprest [[Johannes Brochmann]] fikk mobilisert fagmiljøene til dette arbeidet. Brochmann og bygningshistorikere ønsket å bevare kirken som et historisk monument, mens bygdefolket for en stor del ønsket seg en ny og mer praktisk kirke. Blant annet ønsket Kielland å tekke med [[Takspon|spon]] slik det var vanlig i middelalderen, men kommunestyret ville ikke godta spon. Etter omkring 10 års diskusjon ble det enighet om arbeidet og Kiellands plan ble godkjent av kommunestyret, samtidig ble holdningen i bygda gradvis endret til fordel for bevaring.<ref name="Falster" />

I tidsrommet 1913-1918 gjennomgikk kirken en omfattende ombygging og [[restaurering]]. Arbeidet begynte i 1913 og ble fullført i 1918.<ref name=":7" /> På den tiden skjedde frakt med hest og det tok tid å frakte inn materialer til Røldal.<ref name="Falster" /> Interiøret ble restaurert av [[Domenico Erdmann]] i 1917. Bordkledningen fra 1800-tallet ble fjernet og [[renessanse]]interiøret restaurert. Det ble bygget en ny, innkledd [[svalgang]] rundt kirken for å beskytte veggbordene.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071608164|tittel=Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring nitti år|forlag=I kommisjon hos Grøndahl|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1935}}</ref><ref name="Storsletten1993" /><ref name=":5" /> Bygningsrestaureringen ble ledet av  [[Jens Zetlitz Monrad Kielland|Jens Z. Kielland]], mens fargerestaureringen ble utført av [[Domenico Erdmann]], som ble assistert av malerne [[Alfred Hagn]] og [[Ulrik Hendriksen]].<ref>Erdmann, Domenicus, ”Røldal kirke. Dekoration, og farverestaurering", i ''Årbok. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring'', 1913.</ref><ref>[[Nik Brandal|Brandal, Nik]], [[Eirik Brazier|Brazier, Eirik]] og [[Ola Teige|Teige, Ola]], ''[[Den mislykkede spionen|Den mislykkede spionen. Fortellingen om kunstneren, journalisten og landssvikeren Alfred Hagn]]'', Oslo 2010.</ref> Rosemalingen fra 1630 ble avdekket ved restaureringen.<ref name="AnkerLeif" /> Ved ombyggingen i 1844 forsvant så mye av dekoren at Erdmann hadde få holdepunkter for restaureringen.<ref name="Falster" />

Bygget ble hevet betraktelig og satt på ny grunnmur i forbindelse med denne restaureringen. Ettersom kirkegården har blitt hevet og torven der har vokst, hadde steinhellene som svillene hvilte på kommet lavere enn gresset.<ref name="Jensenius1999" /> Utvidelsen av skipet mot vest (fra 1844) ble tatt ned og erstattet av en ny som sto stil med resten av skipet. Taket ble dekket av firkantede skiferheller.<ref name="Falster" /> Inngangene i vest og øst fikk 1913-1915 doble dører og er innrammet av sikk-sakk-mønster som etterligner chevron fra [[Normannisk arkitektur|normannisk]] arkitektur.<ref name="Falster" />

===Fra middelalderen===
Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, som også takkonstruksjonen over skip og kor<ref name="Storsletten1993" /> samt deler av sydportalen er også opprinnelige.<ref name="Storsletten1993" /> Bygget ble oppført av furu fra dalen.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051903033|tittel=Våre altertavler|forfatter=Øverland, Olava|forlag=Samlaget|isbn=8252145000|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1995}}</ref><ref name=":5" />

Kirken har et 85&nbsp;cm høyt [[krusifiks]] fra 1200-tallet som henger over koråpningen. Det ble trolig lagd av en tysk håndverker som slo seg ned på Vestlandet på den tiden stavkirken ble reist.<ref>En eventyrlig [[legende]] forteller at en gammel blind mann og en gutt fikk mer enn fisk i garnet. Gutten sa at han så et kors der, men det var for tungt å lempe opp i båten. Den gamle ropte at fikk han bare korset opp i båten, skulle han frakte det til nærmeste kirke. Han ropte ut navnene på de nærliggende kirkene, men korset var like tungt, inntil han ropte «Røldal kirke!» – da nærmest hoppet det opp i båten av seg selv. Den gamle tørket svetten fra pannen, og med det samme fikk han synet igjen (Gunn Gravdal Elton: «Korsets kraft», ''Aftenposten'' 26.juni 2009).</ref>

I [[Bergen Museum]] oppbevares en rekke bygningsdeler og andre middelaldergjenstander fra kirken. Her er blant annet en [[alterfrontal]], en treskulpturer av [[Olav den hellige]] fra ca. 1250, av [[jomfru Maria]] med barnet fra ca. 1250,<ref name="Storsletten1993" /> og [[erkeengelen Mikael]] datert til ca. 1200.{{tr}}

Røldal stavkirke er fra gammelt av en [[votiv]]kirke, det vil si at den mottok store gaver fra mange av [[pilegrim]]ene som valfartet til kirken.<ref name="Storsletten1993" /> Som et resultat av dette ble den lille bygden der kirken ligger, ganske velstående i middelalderen.{{tr}} 

På 1600-tallet ble veggene inne i kirken rikt dekorert med malerier.{{tr}}

===Krusifikset===
Kirken er kjent for et krusifiks<ref>Ifølge en legende får [[svette]]dråper i pannen hver midtsommernatt. Korset ble da løftet ned fra sin plass på veggen slik at pilegrimene kunne tørke av dråpene med et [[lin]]klede, og man trodde at denne væsken kunne ha helbredende virkning. De som ikke hadde egne linduker, kunne låne fra kirken, og noen av disse dukene oppbevares i dag på Bergen Museum.</ref> over koråpningen.<ref name="Storsletten1993" /> Krusifikset skal ifølge vandrehistorien svette hver jonsoknatt og svettende skal ha hatt helbredende virkning om det ble strøket på syke kroppsdeler.<ref name=":1" /> Ifølge sagnet kom krusifikset til Røldal ved gudommelig inngrep. Skulpturen er 0,85 meter og korset 1,55 meter høyt.<ref name=":3" /> Krusifikset omtales som et av de fineste fra norsk middelalder.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121200014|tittel=Kyrkjespir og kyrkjespor|forfatter=Tobiassen, Tormod|forlag=Samlaget|isbn=8252142818|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1994}}</ref> Krusifikset ble trolig beskåret på 1800-tallet for å få plass over den utvidete koråpningen.<ref name="Falster" /> 

Fra luthersk hold ble det forsøkt forklart med at når [[gudstjeneste]]ne ble holdt i en tettpakket kirke, gir varmen fra folkemengden i det uoppvarmede kirkerommet [[kondens]] som, når det oppstod på krusifikset, ble oppfattet som svette.<ref name=":1" />

Gjentatte ganger ble messene forsøkt stanset. Biskop [[Jens Pedersen Skjelderup (død 1582)|Jens Skielderup]] omtalte i 1572 misbruk av krusifikset i Røldal.<ref name=":7" /> I 1622 av Oslos biskop [[Nils Glostrup]] (som mente det foregikk et stort avguderi i Røldalen),<ref name=":1" /> i 1644 av Bergens [[Ludvig Munthe (biskop)|biskop Ludvig Munthe]] (som Ludvig Holberg ble oppkalt etter). I 1744 krevde [[Kristiansand]]s biskop [[Jakob Kærup]] at krusifikset skulle brennes og i 1734 hadde Kærup forsøkt å stanse valfarten.<ref name=":7" /> Denne ville også ha krusifikset brent.{{tr}} Han regnet det som et [[Ikon (kristendom)|ikon]], og tilbedelse av et ikon var avgudsdyrkelse. Likevel ble det holdt messe hver St. Hans til 1835,<ref name="AnkerLeif" /> da praksisen ble avslørt av prost Ole Nicolai Løberg. Han ankom en dag for tidlig til sin visitas 7. juli. I eldre tid ble St. Hans feiret 6. juli, og i 23-tiden hørte prosten til sin forbauselse kirkeklokkene ringe. Det lyste også fra kirkevinduene, og da han kikket inn, så han at det ble holdt messe. Dette fikk Løberg satt en stopper for, men så sent som i 1850 skal folk ha valfartet til kirken for å søke helbredelse. I dag er krusifikset i Røldal den eneste overlevende kultgjenstanden i Norges gamle pilegrimskirker.{{tr}}

=== Inventar ===
En [[døpefont]] av [[kleberstein]] skriver seg trolig fra 1200-1300-tallet; den er stor nok til at hele barnet kunne senkes ned i vannet slik det var vanlig. Kirken har en gotisk [[alterkalk]].<ref name="Storsletten1993" /><ref name=":7" /> Prekestolen har himling og rik treskurd og dekorasjon. Altertavlen (laget av Gotfried Hendtzschel fra [[Wrocław|Breslau]]) er fra 1627.<ref name="AnkerLeif" /> Altertavlen er 2,6 meter høy og 2 meter bred. Altertavlen er inspirert av tidens kunstnere på kontinentet. Det er en katekismetavle med tekst og bilder.<ref name=":3" /><ref name=":5" /> En tid hang det et ryggbein fra en [[torsk]] på kirkeveggen.<sup>når?</sup><ref>En legende forteller at to menn hadde fisket i [[Røldalsvatnet]], som er ferskvann der det selvsagt ikke finnes torsk. Den ene var ikke fra bygden, og utbrøt at «Røldalskirken er ikke mer en ''lovekirke'' (= en kirke som folk lovet gaver om de ble helbredet) enn det er torsk i Røldalsvannet!» Så fikk han fisk på kroken - en torsk.</ref>

Det er to klokker fra middelalderen. Et malt alterfrontale (laget tidlig 1325-1350) fra kirken er oppbevart i Bergen museum.<ref name="AnkerLeif" /> En [[messehagel]] fra sent 1200-tall er bevart.<ref name=":7" /> Ytterligere inventar kan ha forsvunnet ved reformasjonen.<ref name="Falster" />

===Orgelet===
[[Fil:roldal_orgel.jpg|thumb|Orgel-prospektet i Røldal kirke]]

[[Pipeorgel|Orgelet]] ble bygd av det tyske orgelbyggfirmaet Paul Ott i 1978. Det har ni stemmer og mekanisk traktur.

<gallery widths=100 heights=180>
Fil:Roeldal_kirke_1.jpg|[[Olav den hellige]] 1250
Fil:Roeldal_kirke_2.jpg|[[Jomfru Maria|Madonna]] og barnet 1250
Fil:Roeldal_kirke_3.jpg|[[Erkeengelen Mikael]] 1200
Fil:roldal_alter.jpg|[[Alter]] og [[døpefont]] i Røldal kirke
</gallery>