Redigerer Rødkløver (avsnitt)

== Tradisjonell bruk ==
Rødkløver har i Norge blitt brukt i forbindelse med høytider, særlig til å pynte til jonsok. Derfor har den sammen med en rekke andre planter med samme formål blitt kalt for «jonsokblom». Tradisjonell barnelek som omfatter rødkløver ser ut til å ha sin opprinnelse i den tiden da frø av rødkløver ble innført til landet mot slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Det var først da den ble mer vanlig, selv om det er en mulighet at den også kan ha vært til stede i vill tilstand før den tid.<ref name = høeg >{{ Kilde bok | forfatter = Høeg, Ove Arbo | utgivelsesår = 1974 | tittel = Planter og tradisjon | isbn = 8200089304 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013 | side = 71, 643, 644}}</ref>

Rødkløveren er nasjonalblomsten til [[Danmark]].<ref>{{kilde www|url=http://www.ambwashington.um.dk/en/menu/InformationaboutDenmark/Culture/DanishNationalSymbols/Other%2BNational%2BSymbols/|tittel=Om Danske Nasjonalsymboler|besøksdato=2018-09-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070930154847/http://www.ambwashington.um.dk/en/menu/InformationaboutDenmark/Culture/DanishNationalSymbols/Other%2BNational%2BSymbols/|arkivdato=2007-09-30|url-status=død}}</ref>

=== I folkemedisinen ===
Mer enn 125 kjemiske forbindelser er identifisert i rødkløverplanten. Blant noen av disse stoffene kan det nevnes [[flavonoider]] som isorhamnetin, kaempferol, quercetin og deres [[glykosider]] foruten [[isoflavoner]] som daidzein, genistein, formononetin, og biiochanin A. Det kan også nevnes [[kumarin]]er, [[harpiks]], fenolsyrer, [[eterisk olje]], og sitosterol.<ref name = rolv >{{kilde www |tittel = Urtekildens planteleksikon |utgiver = Rolv Hjelmstad |url = https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/trif_pra.htm |besøksdato = 26. april 2021}}</ref>

Rødkløver har blitt brukt for å behandle en rekke forskjellige lidelser innen folkemedisinen. Te av rødkløver er blitt brukt for å behandle en rekke sykdommer, slik som åreforkalkning, kikhoste, blod- og underlivssykdommer, og den kunne drikkes for å fremme menstruasjon.<ref name = høeg /> Den er også blitt brukt som appetittvekker og for å stimulere nyrer og lever. Plantens medisinske nytte i disse tilfellene er ikke dokumentert eller bekreftet av moderne vitenskap,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Faarlund, Thorbjørn | utgivelsesår = 1981 | tittel = Legeplanter | isbn = 8250801067 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = NKS-forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072007060 | side = 60}}</ref> men en studie sammenlignet fem publiserte rapporter og kom til at tre av de fem viste at et isoflavon fra rødkløver kunne lette hetetokter ved overgangsalder.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Effects of a standardised extract of Trifolium pratense (Promensil) at a dosage of 80mg in the treatment of menopausal hot flushes: A systematic review and meta-analysis|publikasjon=Phytomedicine: International Journal of Phytotherapy and Phytopharmacology|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28160855|dato=2017-01-15|bind=24|sider=141–147|doi=10.1016/j.phymed.2016.12.003|issn=1618-095X|pmid=28160855|besøksdato=2021-04-26|fornavn=S. P.|etternavn=Myers|etternavn2=Vigar|fornavn2=V.}}</ref>

En generell advarsel i forbindelse med urtemedisin er å unngå overdrivelser. For eksempel kan [[kumarin]]ene i rødkløver omdannes til dikumarol, et stoff med blodfortynnende virkning. Denne omdannelsen skjer ved gjæring, noe som kan finne sted under tørking. Formononetin, et stoff med østrogenlignende effekt, kan påvirke kroppens hormonbalanse.<ref name = rolv/>

=== I mat ===
Nektaren til både [[hvitkløver|hvit-]] og rødkløver har vært ettertraktet blant barn. Mest populær var rødkløver siden den hadde størst blomsterhode som de kunne plukke og spise. Ved å suge nektaren av blomsten kunne man få seg noe «slikkeri». Mange navn den har fått opp igjennom tiden tyder på det. For eksempel har den blitt kalt sukkertopp, sukkertust, søtknapp, søteknoll, søtetopp og honningblomster.<ref name = høeg /> Både blomst og blader er spiselige og kan brukes i salater, eller på andre måter, for eksempel i te eller i vinlegging.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Slipher, Beate | utgivelsesår = 1997 | tittel = Vilt og vakkert | isbn = 8276431089 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bonytt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022000059 | side = 89}}</ref>