Redigerer Qing-dynastiet (avsnitt)

=== Keiser Qianlong ([[1735]]&ndash;[[1796]]/[[1799|99]]) ===
[[Fil:Jade pot from the Qing Dynasty.jpg|thumb|right|200px|Jadekrukke fra Qianlong-keiserens regjeringstid.]]
Yongzheng døde i [[1735]]. Han ble etterfulgt av sin 24 år gamle sønn Hongli som ble kjent under keisernavnet [[Qianlong-keiseren|Qianlong]]. Qianlong var en dyktig general som personlig ledet militærekspedisjoner nær  [[Xinjiang]] og [[Mongolia]]. Opptøyer og opprør i [[Sichuan]] og deler av Sør-Kina ble varig og vellykket tatt hånd om.

Hoffkulturen nådde et høydepunkt under Qianlong-keiseren. De ypperste kunstnere og håndverkere ble engasjert i [[Den forbudte by]], og blant dem var det europeiske [[jesuittordenen|jesuitter]] hvis kunstneriske ferdigheter lenge hadde vært høyt skattet av keiserne. En nøkkelfigur for utformingen av den nye hoffestetikk var den [[italia|italienske]] jesuittpater [[Giuseppe Castiglione]] ([[1688]]–[[1766]]) som bodde i Kina fra 1716 til sin død (kinesisk navn: ''Lang Shining'').

Europeiske handelsmenn kom også med ny styrke i Qianglong-keiserens tid. De første europeiske skipene som kom til Kina i moderne tid hadde vært [[Portugal|portugisiske]], i [[1516]], og i [[1557]] hadde de fått fotfeste i [[Macao]]. Deretter var det kommet [[storbritannia|briter]], [[Nederland|nederlenderne]] og [[Spania|spanjoler]]. Også etter at  Qing-dynastiet kom til makten, hadde de alle presset på for å få utvidet sitt innpass i Kina. Fremstøtene ble til å begynne med ignorert eller avvist av Qing-styret. Men i [[1760]] ble havnen i [[Guangzhou|Kanton]] (Guangzhou) åpnet for utenlandshandel. Det ble tillatt på kinesiske betingelser og deres system organiserte den under et monopolistisk laug kalt [[hong|cohong]]. Cohonglauget kontrollerte ikke bare all denne handelen, men formidlet og forhandlet samtlige fremstøt for å få etablert nye handelsavtaler. Slik ble de utenlandske handelsmenn holdt på armlengdes avstand fra [[Beijing]]. Til å begynne med var handelen klart i kinesisk favør. Europeerne etterspurte kinesiske varer langt mer enn kineserne var interessert i hva europeerne hadde å tilby. Men europeerne som hadde etablert seg i disse fjerne farvannene var ikke interessert i noe nasjonalt underskudd på sine nasjoners handelsbalanser. Dermed var de opptatt av å finne metoder for å balansere sine bøker. Svaret ble [[opium]].

Etter rundt 40 års ledelse under keiser Qianlong forfalt Qing-regjeringen til ødeleggende korrupsjon. Embedsmannen [[Heshen]] var kanskje den mest korrupte av alle i hele Qing-tiden. Qianglongs sønn keiser [[Jiaqing-keiseren|Jiaqing]] (regj. [[1796]]&ndash;[[1820]]) tvang ham til slutt til å begå selvmord.