Redigerer Psykoterapi (avsnitt)

===Behavioristisk===
Utviklingen av behavioristisk terapi begynte i [[1920-årene]] men ble ikke allment kjent før i 1950-årene og 1960-årene. 
Hovedbidragsyterne var [[Joseph Wolpe]] i Sør-Afrika, [[M.B. Shapiro]] og [[Hans Eysenck]] fra Storbritannia samt [[B.F. Skinner]] fra USA.

Behavioristisk terapi baseres på [[operant betinging]], [[klassisk betinging]]
og andre former for [[læring]]. Behaviorstisk terapi er basert på [[Behaviorisme | behavioristisk psykologi]]. 

I henhold til behavioristiske prinsipper skal terapien fokusere på observerbar og målbar adferd fremfor de psykiske prosesser som postuleres å ligge til grunn for den. Bemerk at klientens utsagn (foregivende å være) om sin egen subjektive opplevelse er objektivt observerbar adferd.

Det er dessuten verdt å bemerke at B.F. Skinner ble tildelt prisen «Årets Humanist» i 1972 av American Humanist Association, noe som indikerer at behavioristisk terapi kan bli betraktet som kompatibel med [[humanisme | humanistisk filosofi]] (Epstein, 1997).

Den behavioristiske terapeuten kan benytte operant betinging teknikker. For sosial læringsteknikker kan terapeuten benytte modellering, adferdspraksis grupper og rollespill.
Ofte er klassiske betingingsteknikker benyttet i behandling av [[fobi | fobier]] og [[fetisj | fetisjer]], og omfatter teknikker som motbetinging og aversjonsterapi.
Noen ganger benyttes hypnose for å få klienten til å slappe av.

I tillegg har behavioristisk terapi vist seg effektiv i behandlingen av spiseforstyrrelser.
Behavioristisk terapi er den mest vitenskapelige validerte tilnærmingen på grunn av sin vekt på målbare og observerbare resultater.
I større og større grad tar terapeuter og forskere inn adferdsmodifiserende teknikker sammen med andre teknikker (eklektiske eller multimodale tilnærminger), og utvikler behavioristiske definisjoner for å måle psykologiske konsepter som [[Depresjon (sykdom)|depresjon]], [[angst]] og [[sinne]] (Thomson, Rudolph & Henderson, 2004).