Redigerer Psykedelisk musikk (avsnitt)

=== Fortsettelsen ===
Mange av de britiske musikerne og bandene som hadde omfavnet psykedelisk rock bevegde seg videre ved å skape [[Progressiv rock|den progressive rockesjangeren]] (også omtalt som kunstrock) på begynnelsen av 1970-tallet. [[King Crimson]]s album [[In the Court of the Crimson King]] (1969), har blitt vurdert som en betydningsfullt bindeledd mellom psykedelisk rock og progressiv rock.<ref>DeRogatis, Jim (2003): ''Turn On Your Mind: Four Decades of Great Psychedelic Rock'', s. 169.</ref> Mens en del band som [[Hawkwind]] beholdt en uttrykkelig psykedelisk kurs inn i 1970-tallet, droppet de fleste band de psykedeliske elementene til fordel for en bredere eksperimentering.<ref>Bogdanov, Vladimir; Woodstra, Chris (2002): ''All Music Guide to Rock: the Definitive Guide to Rock, Pop, and Soul'', s. 515.</ref>

[[Tyskland|Tyske]] band fra den psykedeliske bevegelsen bevegde seg vekk fra deres psykedeliske røtter og la isteden vekten på elektroniske instrumenter. Disse gruppene, som besto blant annet av [[Kraftwerk]], [[Tangerine Dream]], [[Can (band)|Can]] og [[Faust (band)|Faust]], utviklet en egen, særskilt sjanger av [[Synth rock|elektronisk rock]] (også omtalt som synthrock), karakterisert som  [[Krautrock|kosmische musik]] i Tyskland, og nedsettende omtalt som «krautrock» av britisk musikkpresse.<ref>Bussy, Pascal (2004): ''Kraftwerk: Man, Machine and Music'', London: SAF, 3. utg., ISBN 0-946719-70-5, s. 15–17.</ref> Deres tilpasning av elektroniske [[synthesizer]]e, sammen med de musikalske stilene, ble utforsket av [[Brian Eno]] ved hans tangentspill for [[Roxy Music]], og fikk en betydelig innflytelse på senere utvikling av [[elektronisk musikk]].<ref>Bogdanov, Vladimir; Woodstra, Chris (2002): ''All Music Guide to Rock: the Definitive Guide to Rock, Pop, and Soul'', s. 1330–1331.</ref> Innlemmelsen av elementer fra jazz i musikken til band som [[Soft Machine]] og Can bidro også til utviklingen og aksepten av den framvoksende [[Jazz-fusion|jazzrock-sounden]] til band som blant annet [[Colosseum (band)|Colosseum]].<ref>Blake, Andrew (1997): ''The Land Without Music: Music, Culture and Society in Twentieth-Century Britain'', Manchester: Manchester University Press, ISBN 0-7190-4299-2, s. 154–155.</ref>

Psykedeliske rock med dens forvrengte gitarlyd, lange og utstrakte solospill, og dristige komposisjoner, var en viktig bro mellom bluesorientert rock og den senere framveksten av den tunge sjangeren [[heavy metal]]. To tidligere gitarister med [[The Yardbirds]], [[Jeff Beck]] og [[Jimmy Page]], bevegde seg videre til å danne framstående sammensetninger som var nyskapende innen den nye bluesorienterte tungrocksjangeren, henholdsvis [[Jeff Beck Group]] og [[Led Zeppelin]].<ref>Cook, Bernard A. (2001): ''Europe Since 1945: an Encyclopedia, Volume 2'', London: Taylor & Francis, ISBN 0-8153-1336-5, s. 1324.</ref> Andre pionerer av tungmetallsjangeren hadde også begynt i bluesorienterte psykedeliske band, inkludert [[Black Sabbath]], [[Deep Purple]], [[Judas Priest]] og [[UFO (band)|UFO]].<ref>DeRogatis, Jim (2003): ''Turn On Your Mind: Four Decades of Great Psychedelic Rock'', s. 212.</ref><ref> [https://web.archive.org/web/20110217194914/http://www.allmusic.com/explore/style/d2680 «Shoegaze»], ''AllMusic''. Arkivert fra [http://www.allmusic.com/explore/style/d2680 originalen] den 17. februar 2011.</ref>