Redigerer Protein (avsnitt)

=== Proteinenes byggestener ===
''Se egen artikkel'': [[Aminosyre]].
[[Fil:AminoAcidball.svg|miniatyr|venstre|Den generelle oppbygningen til en aminosyre]]
Proteiner er kjeder med '''aminosyrer''' som er bundet til hverandre. Alle aminosyrer har en felles oppbygning, eller «ryggrad», som består av en [[karboksylgruppe]] (-COOH) som er bundet til et karbonatom som igjen er bundet til en [[aminogruppe]] (-NH<sub>2</sub>). Karbonatomet i midten er også bundet til et hydrogenatom og til en variabel gruppe kalt sidekjeden eller ''R''-gruppen. Det er denne gruppen som skiller de ulike aminosyrene fra hverandre, og den kan være alt fra et hydrogenatom i aminosyren [[glycin]] til en dobbel aromatisk ring i [[tryptofan]]. Når aminosyrer bindes sammen med peptidbindinger, er det aminogruppen og karboksygruppen som danner en binding.

[[Fil:Peptidformationball no.svg|miniatyr|Den kjemiske reaksjonen som fører til at peptid-bindingen blir dannet. Aminosyrene gir fra seg et H-atom eller en OH-gruppe, og et peptid og et molekyl med vann dannes.]]

De to endene av en polypeptidkjede betegnes som den amino-terminale (N-terminale) eller den karboksy-terminale (C-terminale) enden avhengig av hvilken fri gruppe som finnes der. Begynnelsen av proteinkjeden har en aminogruppe, mens slutten av kjeden har en karboksygruppe, og vi leser sekvensen til proteinene fra N- til C-terminal.

Aminosyrene karakteriseres ut fra egenskapene til ''R''-gruppen. Vanligvis deles de 20 aminosyrene inn i to hovedgrupper avhengig av om de er [[hydrofil]]e eller [[hydrofob]]e. Hydrofile aminosyrer ligger ofte i overflaten av proteinet siden de er [[polaritet|polare]] eller har ladning, mens hydrofobe aminosyrer ofte ligger i kjernen av proteinet, gjemt vekk fra vannet. Hydrofobe atomer søker seg
mot hverandre, dette kalles [[hydrofob effekt]]. Det er aminosyrenes egenskaper og rekkefølgen de kommer i som bestemmer proteinets struktur og dermed funksjon. Selv små endringer i sekvensen kan føre til at proteinet endrer eller mister funksjon.

Siden aminosyrene kan kombineres i kjeder uten begrensninger er det mulig å danne utallige unike kjeder. Selv for et lite peptid på bare 10 aminosyrer finnes det flere enn 10<sup>13</sup> mulige kombinasjoner av aminosyrer som alle gir unike sekvenser!