Redigerer Progressiv rock (avsnitt)

=== Kommersialisering: 1976–1980 ===
Mot slutten av 1970-årene kom [[Disco|discoen]] for fullt og en ny arbeiderklasse motkultur [[Punkrock|punkrocken]] kom på banen i [[England]]. Dette påvirket all musikk, men fremfor alt progrocken. Den progressive rocken ble angrepet og spottet av punkrockerne.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/music/2010/feb/18/john-lydon-pink-floyd|tittel=John Lydon: I don't hate Pink Floyd|besøksdato=2021-07-20|dato=2010-02-18|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

Ifølge punkerne var Emerson, Lake og Palmer, Pink Floyd og Yes eksempler på selvopptatte [[Hippie|hippier]] som med sine tekster prøvde å unnslippe virkeligheten.<ref>{{Kilde www|url=https://vermontreview.tripod.com/essays/progressif6.htm|tittel=Rock in the Name of Progress (Part VI -"Thelonius Punk")|besøksdato=2021-07-20|verk=vermontreview.tripod.com}}</ref>

Progressiv rock nådd [[Amerika]] for fullt, hvor deler av den tyngre og hardere progrocken vokste til en egen sjanger, [[arenarock]]. [[Styx (band)|Styx]], [[Boston (band)|Boston]], [[Rush]] og [[Kansas (band)|Kansas]] var med på å starte denne sjangeren som også påvirket andre progrock band. Dette kan høres på [[Gentle Giant|Gentle Giants]] albumet [[The Missing Piece|''The Missing Piece'']] og [[Pink Floyd|Pink Floyds]] album ''[[Animals]]'', som begge kom ut i 1977, samt [[Yes]] albumet [[Drama (Yes-album)|''Drama'']] fra 1980 og [[Jethro Tull]] ''[[A (album)|A]]'' fra 1980.<ref>{{Kilde www|url=https://ultimateclassicrock.com/ian-anderson-prog-overblown/|tittel=Ian Anderson Admits Prog Was 'A Little Bit Overblown'|besøksdato=2021-07-20|fornavn=Jeff GilesPublished:|etternavn=July 29|etternavn2=2014|språk=en|verk=Ultimate Classic Rock}}</ref>

I tillegg vokste også andre undersjangere som [[Fusion (musikk)|fusion]], [[Symfonisk rock|symfoniske rock]], [[Kunstrock|kunstrockens]] og også [[Elektronisk musikk|elektronika]] videre.

Innen progrockens forløper til elektronika var det også i tillegg til Tyske [[Tangerine Dream]], med ''[[Stratosfear]]'' i 1976 og ''[[Force Majeure (album)|Force Majeure]]'' i 1979, og [[Kraftwerk]], med ''[[Radio-Aktivität]]'' i 1975 og ''[[Trans Europa Express]]'' i 1977, også greske [[Vangelis]] med ''[[Spiral (album)|Spiral]]'' fra 1977. Men innen sjangeren vokste det også frem nye artister, som for eksempel [[Jean-Michel Jarre]] som ga ut ''[[Oxygène]]'' i 1976.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Chronologie - Jean-Michel Jarre {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/chronology-mw0000621673|språk=en|besøksdato=2021-07-20}}</ref>

Innen progressiv-/symfoniske rock ga [[Alan Parsons Project|The Alan Parsons Project]] ut albumet ''[[Tales of Mystery and Imagination]]'' i 1976. [[The Moody Blues]] ga ut et langt mindre progressivt album enn tidligere album i 1978, ''[[Octave (album)|Octave]]'', det var mer glatt [[Popmusikk|pop]] og [[rock]]. Pink Floyd ga også ut et av sine beste album i 1977, ''Animals,'' som er et [[Konseptalbum|konseptalbumet]]. [[Supertramp]] ga ut sitt sjette album ''[[Breakfast in America]]'' i 1979, dette var også meget pop lignende. [[Saga (band)|Saga]] startet sin karriere i 1977 og [[Marillion]] i 1979, disse to bandene var de eneste av de bandene som ble startet i denne perioden som fikk noe fotfeste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.loudersound.com/features/steve-rothery-people-still-think-marillion-are-a-scottish-heavy-metal-band|tittel=Steve Rothery: "People still think Marillion are a Scottish heavy metal band”|besøksdato=2021-07-20|fornavn=Mark Blake22|etternavn=March 2017|språk=en|verk=Prog Magazine}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.masterclass.com/articles/progressive-rock-guide#6-characteristics-of-progressive-rock|tittel=Brief History}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tales of Mystery and Imagination: Edgar Allan Poe - The Alan Parsons Project, Alan Parsons {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/tales-of-mystery-and-imagination-edgar-allan-poe-mw0000116700|språk=en|besøksdato=2021-07-20}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://sagagen.com/|tittel=SAGAgen.com – Official Site of Canadian Prog Band SAGA|besøksdato=2021-07-20|språk=en-US}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.chicagotribune.com/|tittel=Chicago Tribune: Chicago news, sports, weather, entertainment|besøksdato=2021-07-20|verk=chicagotribune.com}}</ref>

[[Supergruppe|Supergruppen]] [[UK (band)|U.K.]] ble dannet i 1977 med [[Eddie Jobson]], [[John Wetton]], [[Allan Holdsworth]], [[Terry Bozzio]] og [[Bill Bruford]], men den hadde et kort liv å ble oppløst i 1980.<ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/artist/uk-mn0000214383|tittel=U.K. {{!}} Biography, Albums, Streaming Links|besøksdato=2021-07-20|språk=en|verk=AllMusic}}</ref>

[[Genesis]] klarte å holde på sin popularitet, men gikk bort fra progrock sjangeren og havnet i pop og rock sjangerne.

Den progressive rocken levde imidlertid videre som stilart, og oppnådde ved enkelte anledninger fremdeles stor popularitet. Et eksempel på det er [[Pink Floyd|Pink Floyds]] [[konseptalbum]] ''[[The Wall]]'' fra 1979.

I en periode der interessen for ideene bak prog dabbet av i Vesten, og delvis gikk under jorden under banneret [[Rock in Opposition|Rock In Opposition]], var progressiv rock på frammarsj i [[Øst-Europa]]. Det østtyske bandet City hadde en stor hit både i [[Den tyske demokratiske republikk|Øst-Tyskland]] og [[Vest-Tyskland]] med den 17 minutter lange låten «Am Fenster» i 1978; i [[Jugoslavia]] dukket bandet [[Igra Staklenih Perli]] opp med en psykedelia-kraut-plate i 1979. Også i [[Sør-Amerika]] var dette og begynnelsen av 1980-årene en kreativ periode for progrock, der band som [[Argentina|argentinske]] [[Bubu]], [[Brasil|brasilianske]] [[Bacamarte]] og [[Chile|chilenske]] [[Los Jaivas]] komponerte musikk som også i dag er vel ansett.<ref>{{Kilde www|url=https://www.pressreader.com/usa/houston-chronicle-sunday/20170625/284129271243337|tittel=PressReader.com - Your favorite newspapers and magazines.|besøksdato=2021-07-20|verk=www.pressreader.com}}</ref>[[Fil:Marillion2.jpg|miniatyr|Marillion Montreal i 2009]]