Redigerer Priapos (avsnitt)

== I litteraturen ==
Priapos var hyppig benyttet figur i [[latin]]sk erotisk eller mytologisk poesi, inkludert den anonyme diktsamlingen ''Priapeia''. I flere av diktene er han selve jeg-stemmen som snakker direkte til leseren.<ref>[https://sacred-texts.com/cla/priap/priapeia.htm ''Priapeia]</ref>

I [[Ovid]]s ''Fasti'' sovnet nymfen Lotis under en fest, og Priapos så en sjanse til å forgripe seg på henne; dette mislyktes da et skrik fra [[Silenos]]' [[esel]] vekket Lotis som dermed rakk å flykte, mens Priapus ble stående tilbake til spott og spe og hånlatter fra resten av selskapet. Ovid kan tolkes dithen at Priapos tok livet av eselet som straff.<ref>[https://topostext.org/work/143#1.381 Ovid: ''Fasti'', § 1415, ''ToposText]</ref> I et annet av Ovids arbeider, ''[[Metamorfoser]]'', unnslapp Lotis idet hun ble forvandlet til et lotustre, til sin egen og den vesle sønnen Amfissos' skrekk og forferdelse.<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Ov.+Met.+9&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0028 Ovid: ''Metamorfoser'']</ref> I en senere versjon av myten ble Lotis erstattet med jomfrugudinnen [[Hestia]]. Ovids [[anekdote]] tjente til å forklare hvorfor esler ble ofret til Priapos i de områdene der han ble dyrket.<ref>[[Hyginus]]: ''Fabulæ'', 160.</ref>

Priapos nevnes gjentatte ganger i ''[[Satyricon (roman)|Satyricon]]'', skrevet av den [[Romerriket|romerske]] forfatteren [[Petronius|Gaius Petronius]] (ca. [[27]]–[[66]]). Priapos omtales også perifert i [[Geoffrey Chaucer|Chaucers]] «Handelsmannens fortelling» i ''[[Canterbury-fortellingene]]''. I beskrivelsen av en hage skapt av hovedpersonen Januarie, påkalles Priapos som guddom for hager:
:''Ne Priapus ne myghte nat suffise,
:''though he be God of gardyns, for to telle
:''the beautee of the gardyn and the welle,
:''that stood under a laurer alwey grene.''<ref>Chaucer, Geoffrey (2006): ''The Merchant's Prologue and Tale'', Cambridge University Press, Cambridge, s. 63</ref>

Priapos er også nevnt i [[William Carlos Williams]]' dikt «Paterson» og i [[John Steinbeck]]s [[roman]] ''Øst for Eden'' hvor det nevnes at en kvinne førte sitt hus som en [[katedral]] innviet til en sørgelig, men oppreist Priapos. [[T.S. Eliot]] refererte til ham i sitt dikt «Mr. Appolinax» i samlingen ''Prufrock and Other Observations'' (1920):<ref>[http://www.bartleby.com/198/9.html «Mr. Appolinax»]</ref> «''When Mr. Apollinax visited the United States / his laughter tinkled among the teacups. / I thought of Fragilion, that shy figure among the birch-trees,/ and of Priapus in the shrubbery / gaping at the lady in the swing.''»

[[Vladimir Nabokov]] omtaler Priapos både i ''Stevnemøte med bøddelen'' og igjen i romanen ''Lolita'', i begge tilfeller i seksuell sammenheng.