Redigerer Prehistorisk Britannia (avsnitt)

== Mesolittisk tid ==
;For opptil 10 000 til 5 500 år siden
[[Fil:Long horned european wild ox.jpg|right|thumb|Illustrasjon av en urokse i kamp med ulver.]]
Rundt 10 000 år siden gikk istiden endelig mot slutten og [[holocen]], den sjuende og yngste tidsepoken i tertiærperioden, begynte. Temperaturene steg, antagelig til nivåer ganske likt dagens, og skogene bredte seg ytterligere. For 9 500 år siden førte det stigende havnivået grunnet smeltevann fra isbreene til Britannia ikke ble landfast med Irland og en gang mellom 6 500 og 6000 f.Kr. ble kontinentale Europa ikke lenger landfast med Britannia for siste gang.<ref>McIntosh, Jane: ''Handbook of Prehistoric Europe'' Oxford University Press, USA (Jun 2009) ISBN 978-0195384765, s. 24</ref>

[[fil:Microlith in hand.jpg|thumb|left|150px|Små mikrolitter ble festet til jaktredskaper som harpun, spyd og piler i eldre steinalder.]]
Det varmere klimaet endret [[Arktisk klima|det arktiske miljøet]] til ett hvor [[furu]], [[Vanlig bjørk|bjørk]]etrær og [[Oreslekten|older]] spredde seg som skoger; dette mindre åpne landskapet var mindre egnet for store flokker [[rein]] og [[villhest|ville hester]] som tidligere hadde vært jaktbytte for menneskene. Mens noen mennesker fulgte etter reinen da den trakk seg stadig lengre nordover, endret matvanene til de menneskene som ble. De sistnevnte begynte å jakte på griser og mindre sosiale dyr som [[elg]], rød[[hjort]], [[rådyr]], [[villsvin]] og [[Urokse|urkrøtter]], noe som krevde andre jaktteknikker.

Redskapene ble endret for å ha mothaker som kunne hake opp og nagle seg til kjøttet på et dyr og således gjøre det vanskeligere å unnslippe. Små [[mikrolitt]]ere ble utviklet for å bli satt inn i større redskaper som spyd- og pilspisser. Slike er funnet over hele verden og ble vanlige i slutten av eldre steinalder. Redskaper for å bearbeide trevarer som skarvøks eller tømmerøks, skjønt en del bladtyper av flint forble like som deres palaeolittiske forgjengere.

[[Hund]]en ble [[Domestisering|domestisert]] på denne tiden, antagelig på grunn av dens fordeler i jakten. Det nye miljøet med [[våtmark]]er som følge av det varmere været var en rik kilde for [[fisk]]. Det er sannsynlig at disse miljøendringene også ble fulgt av sosiale endringer. Menneskene spredte og nådde så langt nord som [[Skottland]] i løpet av denne perioden. Funnsteder fra britisk mesolitikum inkluderer [[Mendips]], [[Star Carr]] i [[Yorkshire]], og [[Oronsay]] på [[Indre Hebridene]]. Utgravninger ved [[Howickhuset|Howick]] i [[Northumberland]] har avdekket bevis for en stor sirkelformet bygning som er datert til rundt 7 600 f.Kr. som er tolket som en bolig. Ytterligere et eksempel har også blitt identifisert ved [[Deepcar]] i [[Sheffield]].<ref>Radley, J. & Mellars, P.: «A Mesolithic structure at Deepcar, Yorkshire, England and the affinities of its associated flint industry», side 1-24. [http://www.ucl.ac.uk/prehistoric/pps/contents/contentsbyvolume.html ''Proceedings of Prehistoric Society''] {{Wayback|url=http://www.ucl.ac.uk/prehistoric/pps/contents/contentsbyvolume.html |date=20091007221804 }}, Vol. 30, 1964:</ref> Det eldre synet på de mesolittiske menneskene i Britannia som [[nomade]]r er i dag blitt erstattet av et mer komplekst bilde av sesongbetont beskjeftigelser eller som i en del tilfeller av permanent beskjeftigelser og fast bosetning. Reisedistanser synes å ha blitt kortere, typisk med bevegelser til og fra høylandet og lavlandet.

=== Overgangen fra mesolittisk til neolittisk ===
[[Fil:Dog nose.jpg|thumb|Hunden ble tam og dens meget gode luktesans kom godt med i jakt og vakthold.]]
Selv om det mesolittiske miljøet var en gavmild og raus tilværelse førte den økende befolkningsmengden og deres suksess i å utnytte ressursene til en lokal overutnytting og utmattelse av mange naturlige ressurser. Levningene av en mesolittisk elg som ble funnet fanget i en dyregrav ved [[Poulton-le-Fylde]] i [[Lancashire]] hadde blitt såret av jegere og unnsluppet ved tre anledninger, noe som indikerer jakt i mesolittisk tid. Noen dyr, som [[kjempehjort]]en, døde ut ved at det store gevirene ikke var egnet i store og tette skoger. Skjelettet av en slik er utstilt ved [[Manx Museum]], den ene av to som er funnet på [[Man]].

Noen få neolittiske monumenter ligger over mesolittiske steder, men det er få steder som beviselig demonstrerer en kontinuitet. [[Jordbruk]] og domestiserte dyr ble innført i Britannia en gang rundt 4 500 f.Kr., delvis på grunn av behovet etter pålitelige matressurser. Kulturer bestående av jeger og samlere har nok fortsatt inn i neolittisk tid, men den økende forfinelsen av den materielle kulturen med ledsagende kontroll over lokale resurser hos enkelte grupper ville ha ført til at denne kulturen erstattet andre kulturer i bestemte områder. Andre elementer hos de neolittiske kulturene som steintøy og [[keramikk]], bladformet pilspisser og polerte steinøkser ville ha skjedd tidligere. Klimaet hadde vært varmere siden den sene mesolittisk tid og fortsatte å bli bedre. Det erstattet tidligere skoger av nåletrær som furu og gran med skoger med bladtrær.

I [[1997]] ble det gjort [[DNA]]-analyser av en tann fra en mesolittisk mann, den såkalte [[Cheddarmannen]], navngitt etter funnstedet i Somerset, og som levde en gang rundt 7150 f.Kr. Hans [[mitokondrielt DNA]], eller mtDNA, var av haplogruppe U5, en biologisk undergruppe av [[haplogruppe U (mtDNA)]] som er funnet i rundt 11 prosent av dagens moderne befolkning i Europa. Oldtidens mennesker i Britannia i mesolittisk tid var beviselig forfedre av dagens mennesker.<ref>Sykes, Bryan: ''The Seven Daughters of Eve'', (Corgi 2002), kapittel 12.</ref>