Redigerer Preben von Ahnen (avsnitt)

==== Utvikling av residensen på Bodøgård ====
Lokalhistoriker Knut Moe skriver i ''Bodin bygdebok'' at Ahnen rundt 1650 fikk bygget en nytt residens på [[Bodøgård]].<ref name="ReferenceA">[[#MK|Moe, Knut: ''Bodin bygdebok'' side 171–172.]]</ref> De tidligere to lensherrene som hadde hatt langvarig virke nordpå hadde sin bopel på [[Inndyr]] i [[Gildeskål]], men Ahnen var altså innstilt på å bo på den opprinnelige residensgården på Bodøgård.<ref name=G565>[[#G|Gudbrandson, Terje: ''Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda'' side 565.]]</ref> Imidlertid skriver [[Terje Gudbrandson]] i ''Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda'' at Ahnen derimot var fornøyd med å reparere husene som fantes der fra før.<ref name=G566/> Dette var et stort gårdskompleks, men på grunn av pliktarbeid som allmuen måtte utføre kom det inn klager til Kongen. Allmuen mente at den store bygningen krevde for mye vedlikehold. Residensen hadde mange stuer og flere uthus. Det var også en stall med plass til tolv hester.<ref name="ReferenceA"/>

Ahnens gårdsdrift på Bodøgård ble etter hvert meget omfattende. Årlig gikk med 25 tønner såkorn (utsæd) og i hans fjøs var det på et tidspunkt 24 kuer.<ref>[[#G|Gudbrandson, Terje: ''Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda'' side 22.]]</ref> Denne mengden såkorn var mange ganger over det som var vanlig på gårdene nordpå.<ref name=W286/> Han fikk også bygget en mølle på Bodøgård.<ref name=G566/>

Nærmeste nabo til lensherrens residens var presten [[Hans Lauritzen Blix]] (1596–1666). Både Ahnen og Blix var driftige menn, som begge ville utvide gårdsdriften. Fra tidligere var lensherregården blitt skilt ut fra prestegården uten at en var så nøye med grenseoppgangen mellom eiendommene.<ref name=MK>[[#MK|Moe, Knut: ''Bodin bygdebok'' side 228–229.]]</ref> Blix hadde utvidet gårdsdriften i utmarksområdene som var felles for de to gårdene i stort omfang. Dette førte til at mulighetene for utvidelse av driften for Bodøgård ble meget begrenset. Et annet forhold var at presten hadde utfoldet seg på måter som provoserte lensherren.<ref name=G566/> I Blix sin lange tid som sogneprest var det bare Ahnen som kunne yte jevnbyrdig motstand.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gudbrandson, Terje | utgivelsesår = 1974 | tittel = Fra Bodø i dansketida | forlag = Bodø bygdeboknemnd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082008001 | side = 52}}</ref>

Forholdet mellom Ahnen og Blix ble etter hvert så anstrengt at Kongen oppnevnte lagmannen Manderup Pedersen Schønnebøl (1603–1682) og lensherren på Vardehus, Jørgen Friis, for å gå opp grensene.<ref name=MK/> Ahnen viste til at jorden til lensherregården stod svakere enn prestegården når det gjaldt rettigheter i utmarkene, enda de to gårdene hadde lik skyld (årlig skatt). Dessuten sto sjøhusene til presten inne på eiendommen til lensherren. Utgangen på disse uenighetene ble at Blix knapt måtte gå tilbake på noen av de rettighetene han hadde gjort krav på. Ahnen på sin side fortsatte å drive gårdsbruket på Bodøgård med fremgang innenfor de grensene som var satt.<ref name=G566/> Imidlertid var det noen store ulemper med at «[…] Samme Residentz gaard meget betrengt och Inklempt aff neste Grandernis eigedom, at Residentzens Fæ og Queeg iche kannd kome til femarken uden det schal driffues offr Lantz herrens Agger och Eng til Schade […]».<ref name=G567>[[#G|Gudbrandson, Terje: ''Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda'' side 567.]]</ref>

Forholdet mellom Blix og Ahnen fortsatte å være vanskelig etter at grensene var gått opp. Blant annet ansatte Ahnen en prest i [[Saltdal]]en uten å konferere med Blix. Når denne døde tre år senere, prøvde Blix å gripe inn ved ansettelsen av en ny prest. Det viste seg at Blix og menigheten ikke kunne bli enige om den nye presten. Ahnen grep da inn og fikk myndighet av Kongen til selv å utstede kallsbrev til en etterfølger.<ref name=MK/> Det anstrengte forholdet mellom Ahnen og naboen Blix ble nevnt av dikterpresten [[Petter Dass]] (1647–1707) med noen verselinjer i ''[[Nordlands trompet]]''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Coldevin, Axel | utgivelsesår = 1989 | tittel = Jordegods og storgårder i Nord-Norge | isbn = 8274040279 | forlag = Lokalhistorisk forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090708066 | side = 166 }}</ref>

{{Sitat|Nu vil jeg mig vende til Bodøens Strand,<br /> 
Der ser jeg en Prest og en adelig Mand<br /> 
:At være to nærmeste Grander,
Den ene velbyrdig, den anden vellærd,<br /> 
Saa ser man, at Herrens og Gideons Sverd<br /> 
:Sig tidt med hinanden beblander.
Vor Amtmand, som byder i Konningens Navn,<br /> 
Og Præsten, som taler Jerusalems Gavn.<br />
:De begge det Gilgal bebygge.
Imellem dem skyller en eniste Bæk,<br> 
Gud skyllde dog ei deres Kjærlighet væk,<br> 
:Gjør dem i Samdrægtighet trygge!
Naar Moses og Aron staar sammen hos Gud,<br> 
Da gives der deilig Befalinger ut,<br> 
:Vor Herre velsigne dem begge.| Peter Dass, ''Nordlands trompet''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dass, Petter | utgivelsesår = 1989 | tittel = Nordlands Trompet | isbn = 8272012022 | isbn = 8272011611 | forlag = Stenersens forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008063000006 | side =99 }}</ref> |Right|}}

I 1666 døde presten Blix. Blix hadde en sønn som fungerte som [[kapellan]] for faren, og som var sikker på at han skulle få overta kallet etter sin far. Sønnen var dyktig som teolog og en naturlig arvtager av prestegjeldet. Imidlertid ville Ahnen det annerledes, han hadde i mars 1666 fått et kongebrev som ga Ahnen kallsretten for prestegjeldet. Dermed kunne Ahnen sørge for å få innsatt presten Brede Claussøn Stabel (1632–1676), som var gift med datteren til Ahnens godsforvalter. Motivet for dette mener historikeren Terje Gudbrandson var hevn for at Blix bokstavelig talt hadde stengt veien for lensherrens gårdsdrift i en årrekke. Ikke bare var hevnen næret av de konkrete forholdene, men også av at presten med sin rikdom og posisjon hadde utfordret lensherrens autoritet i bygdefolkenes øyne i tyve år. Tross alt var det lensherren som stod i rang rett etter Kongen og ikke presten.<ref name=G567/>