Redigerer Pontius Pilatus (avsnitt)

== Skriftlige kilder ==
=== Kanoniske evangelier ===
[[Fil:Eccehomo1.jpg|thumb|350px|''[[Ecce homo|Ecce Homo]]'' ''(«Se mennesket!»)'', [[Antonio Ciseri]]s tolkning av Pontius Pilatus som viser fram en pisket Jesus fra Nasaret til beboerne av Jerusalem. Maleri 1871.]]
I henhold til [[Bibelens kanon|kanoniske]] kristne [[Evangelium|evangeliene]] var det Pilatus som hadde forsete i rettssaken mot [[Jesus]], og til tross for at han personlig ikke fant ham skyldig, var han den som dømt ham til å bli henrettet ved korsfestelse. Pilatus er således en sentral figur i Nytestamentets fortelling om Jesus.

I henhold til Det nye testamente ble Jesus brakt til Pilatus av Sanhedrin som hadde arrestert Jesus og forhørt ham. Sanhedrin hadde kun fått svar fra Jesus som de betraktet som [[blasfemi]]ske i henhold til [[Moseloven]], noe som var usannsynlig at det ble betraktet som en forbrytelse i henhold til romersk lov. ''[[Evangeliet etter Lukas]]''<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=c6r4KKs2UzZMeekVrjfl0NMkfkKk8U0nirjGEz1brqdpm4SyXRWTOdfN/5eyKZUa ''Evangeliet etter Lukas'' 23:1–2]</ref> har fortalt at medlemmene av Sanhedrin fraktet Jesus til Pilatus hvor de anklaget ham for oppvigleri mot Roma ved å motsette seg å betale skatt til keiseren og for å kalle seg selv en konge. Å oppfordre til å ikke betale skatt var en forbrytelse.<ref>[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Majestas.html «LacusCurtius • Roman Law – Majestas and Perduellio»], ''Smith's Dictionary'', 1875, Penelope.uchicago.edu.</ref> Pilatus var ansvarlig for innsamling av keiserlig av skatt i Judea. Jesus hadde bedt skatteinnkreveren [[Evangelisten Matteus|Levi]] i arbeid i en hans skattebod i [[Kapernaum]]. Jesus synes også å ha påvirket overtolleren [[Sakkeus]] i Jeriko, også med ansvar for skatteinnkreving, til å oppgi sitt arbeid.<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=c6r4KKs2UzZMeekVrjfl0O9ZHWs7i01hQm+v+SCQqj60gdPbSci06m/y2TAnwovd ''Evangeliet etter Lukas'' 19:1–9]</ref>

Pilatus’ fremste spørsmål til Jesus var om han betraktet seg selv som jødenes konge og således være en politisk trussel. I henhold til ''[[Evangeliet etter Markus]]'': «Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det.» Overprestene kom nå med mange anklager mot ham. Og Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ingenting? Du hører alt det de anklager deg for.» Men Jesus svarte ikke et ord, og Pilatus undret seg.»<ref name="Markus_15">Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=YmBo4edP7WIz7Y/NDJcwVVJWMV3pZsJCktwxQVL+OwQsSM6rXtBp3385UMVBkJ8n ''Evangeliet etter Markus'' 15:2-5]</ref> Uansett hva moderne tolkning Jesus’ svar kan gi var det ikke nok for Pilatus for å bedømme Jesus som en virkelig politisk trussel. Prestene fortsatte anklagene, men Jesus forble taus. Pilatus spirte hvorfor han ikke forsvarte seg, men Jesus forble taus.

Pilatus synes å ha vært motstrebende til å korsfeste Jesus da han ikke fant grunn for det. I henhold til ''[[Evangeliet etter Matteus]]'' 27<ref>Nettbibelen [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=SyXGjvFYqNIZbs4N/mRmrVfYHQgpt/AZmo+uDXYDhMnTpAnDDUao1Cs7J7UzMU2z ''Evangeliet etter Matteus'' 27:19]</ref> skal selv Pilatus’ hustru ha snakket til ham på vegne av Jesus. I henhold evangeliene var det en skikk at den romerske guvernøren slapp fri en fange ved påskefesten, og Pilatus brakte fram [[Barabbas]], identifisert av Matteus som «en beryktet fange»<ref>Nettbibelen [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=SyXGjvFYqNIZbs4N/mRmrVfYHQgpt/AZmo+uDXYDhMnTpAnDDUao1Cs7J7UzMU2z ''Evangeliet etter Matteus'' 27:16]</ref> og av Matteus som en drapsmann, og ba mengden å velge mellom hvem skulle settes fri, Jesus eller Barabbas, underforstått at Jesus ville bli valgt som det minste onder. Imidlertid skal menneskemengden å krevd Barabbas satt fri og ropte «Korsfest!» til Jesus. I henhold til Matteus skal Pilatus spurt: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Han skal korsfestes!»<ref>Nettbibelen [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=SyXGjvFYqNIZbs4N/mRmrVfYHQgpt/AZmo+uDXYDhMnTpAnDDUao1Cs7J7UzMU2z ''Evangeliet etter Matteus'' 27:23]</ref>

Pilatus beordret at en plakat skulle festes over Jesus på korset hvor det sto på latin: ''IESVS NAZARENVS REX IVDÆORVM'', «Jesus fra Nasaret, jødenes konge».<ref>Johannes 19:20 hevdet at det ble skrevet på tre språk, hebraisk, latin og gresk.</ref> Det var for å offentliggjøre anklagene mot ham. Yppersteprestene protesterte og mente at plakaten burde hevde at Jesus hevdet å være jødenes konge. Pilatus nektet å endre teksten, «Det jeg skrev, det skrev jeg.»<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=JSK6x8syuELtc2PioiuanX5ydH505c3LgZ6tNB9YGrjQ8WrgWC5QpZtl1JgjGRW3 ''Evangeliet etter Johannes'' 19:22]</ref> (''«Quod scripsi, scripsi»'')<ref>Fogle, Harry: [https://www.1215.org/lawnotes/lawnotes/jesustrial.htm «The Trial of Jesus»], ''Jurisdictionary Foundation''.</ref>  Dette kan ha vært for å framheve Romas overhøyhet i å korsfeste en jødisk konge: det er likevel sannsynlig at Pilatus ble fornærmet over at jødiske ledere benyttet seg av ham for å rydde av veien en religiøs avviker.

''[[Evangeliet etter Lukas]]'' rapporterer at slik spørsmål ble stilt til Jesus; i Lukas’ tilfelle var det prestene som gjentatt ganger anklaget ham, skjønt Lukas hevdet at Jesus forble taus, noe fikk Pilatus til overlate Jesus over til [[Herodes Agrippa I]] som hadde autoritet over Galilea og ikke en del av romersk Judea. Selv om Agrippa i begynnelsen var nysgjerrig på Jesus, i henhold til Lukas, endte han opp med å håne ham og sende ham tilbake til Pilatus. Dette mellomspillet med Agrippa er ikke omtalt av de andre tre evangeliene som presenterer en sammenhengende og enkeltstående rettssak for Pilatus. Imidlertid har Lukas ytterligere referanser til Agrippa sammen med Pilatus i henrettelsen av Jesus og knyttet det til en profeti om messiansk konge funnet i ''[[Salmenes bok]]'' 2,<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=hdvbB6ch0X/iBGzg0kR1x9k6CjwbkZJHcfOZYmK+AFerzhc0o6fw0dD+GreN4aE6 ''Salmenes bok'' 2]</ref> som også kan leses i annen bok av Lukas, ''[[Apostlenes gjerninger]]'' 4,<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/opsaiaMfgz1AtViC28DypcnmgCzJffrLIUQvWkTnh+4 ''Apostlenes gjerninger'' 4:24–28]</ref> som antagelig forklarer hvor han mente at denne episoden var viktig.

Sammenlignet med [[de synoptiske evangelier]] gir ''[[Evangeliet etter Johannes]]'' flere detaljer om dialogen mellom Jesus og Pilatus. Hos Johannes synes Jesus å bekrefte det faktum at han er jødenes konge, skjønt umiddelbart forklarte han at hans kongerike er ikke av denne verden.<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=JSK6x8syuELtc2Pioiuanegmi3p7YW4inZG/33NXZdgENSbm+OfQkPmsg2hp4w/C ''Evangeliet etter Johannes'' 18:36] Sitat: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.»</ref> I henhold til Jesus, som skrevet i Johannes 18:37, beskrev Jesus sin misjon som «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.»<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=JSK6x8syuELtc2Pioiuanegmi3p7YW4inZG/33NXZdgENSbm+OfQkPmsg2hp4w/C ''Evangeliet etter Johannes'' 18:37]</ref> Til dette svarte Pilatus: «Hva er sannhet?» (''»Quid est veritas?»'').<ref name="Johannes_18-38">Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=JSK6x8syuELtc2Pioiuanegmi3p7YW4inZG/33NXZdgENSbm+OfQkPmsg2hp4w/C ''Evangeliet etter Johannes'' 18:38]</ref>

Uansett hva dagens kommentatorer kna dedusere fra disse forskjellene var sluttresultatet det samme for Jesus og Pilatus som det var i de tre andre evangeliene. I samme kapittel hos Johannes (18:38)<ref name="Johannes_18-38"/> var Pilatus konklusjon: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.» Pilatus går med på å dømme ham til korsfestelse, men i henhold til Matteus legger han til før den endelig dommen er sagt ved å vaske sine hender i vann og si: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod.»<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=SyXGjvFYqNIZbs4N/mRmrVfYHQgpt/AZmo+uDXYDhMnTpAnDDUao1Cs7J7UzMU2z ''Evangeliet etter Matteus'' 27:24]</ref>

=== Ansvaret for Jesus’ død ===
[[Fil:Munkacsy - Christ in front of Pilate.jpg|thumb|330px|[[Mihály Munkácsy]] – Jesus Kristus føres fram for Pilatus, 1881]]

I alle opptegnelser i Det nye testamentet nølte Pilatus med å dømme Jesus inntil menneskemengden insisterte. Noen har foreslått at dette kan ha vært et forsøk fra tidlige kristne polemikere på å stille romere i et heldig lys, ved å legge ansvaret for Jesu død på jødene, og at det var en del av en plan hos de [[Paulus]]-tro kristne, i den hensikt å marginalisere den tilstedeværende jødisk-kristne sekten som ble kalt for [[ebionittene]].

Senere, etter at den romerske stat avsluttet sin forfølgelse av kristne, tok kirken i bruk [[Den nikenske trosbekjennelse]] (fra år [[325]] og [[Det første kirkemøte i Nikea]], sammenkalt av keiseren selv). Der ble det slått utvetydig fast at Jesus «var korsfestet under Pontius Pilatus». Det kristne Roma var dermed forberedt på å kritisere selv relativt nylige handlinger av en hedensk romer. Andre har foreslått at hovedårsaken for inkluderingen var å slå fast overbevisningen om at Jesus var et ekte menneske som levde på et bestemt tidspunkt og på et bestemt sted.

=== Jødisk litteratur: Filon og Josefus ===
I framstillingen av historien til de romerske administratorene i Judea har de nær samtidige jødiske skribentene [[Filon]] av [[Alexandria]] og [[Josefus]] beskriver de i en del andre hendelser som skjedde under Pilatus tid. Begge forteller at Pilatus gjentatte ganger var årsak til at nesten brøt ut opprør blant jødene grunnet at han brydde seg lite om jødiske skikker.

Josefus skrev mens Pilatus’ forgjengere hadde respekt for jødiske skikker ved å fjerne alle symboler og gudebilder fra deres faner da de inntok Jerusalem, lot Pilatus sin soldater bringe dem inn i byen om natten. Da innbyggerne i Jerusalem så disse den påfølgende dagen, krevde de at Pilatus fikk keisersymbolene fjernet fra byen. Etter fem dager med rådslagning fikk Pilatus soldatene til å omringe demonstrantene, truet dem med død, noe de var villige til å akseptere framfor å godta skjendig av moseloven. Til sist fjernet Pilatus bildene.<ref>Josefus: ''Peri tou Ioudaikou polemou'' (Den jødiske krig) 2.9.2–4</ref><ref>Singer, Isidore; Broydé, Isaac (1906): [http://jewishencyclopedia.com/articles/12147-pilate-pontius «Pilate, Pontius»], ''Jewish Encyclopedia''</ref>

Filon beskrev en senere og lignende hendelse hvor Pilatus ble straffet av keiser [[Tiberius]] etter å ha gjort jødene sinte ved å sette opp gullkledte skjold i Herodes’ palass i Jerusalem. Skjoldene var tilsynelatende satt opp, «ikke så mye for å ære Tiberius som for å besvære folkemengden». Jødene protesterte til Pilatus, og da han nektet å fjerne skjoldene, sendte de brev til Tiberius. Filon rapporterer at da Tiberius fikk brevet, skrev han til «Pilatus med en mengde bebreidelser og med streng irettesettelse for hans frekke brudd på tidligere praksis og ba ham om straks å ta ned skjoldene og overføre dem til hovedstaden Caesarea.»<ref name="Filon_Gauis">Filon: ''On The Embassy of Gauis'', book XXXVIII 299–305</ref> I henhold til Josefus var Caesarea scene for et betydelig hendelse av sivil ulydighet i å protestere mot Pilatus ordre om sette ''aquila'', ørnefanen, opp på [[Tempelhøyden]] i Jerusalem.<ref>Josefus: ''Den jødiske oldtid'' XVII:III:1,2,3. ''Den jødiske krig'' II:IX:3.</ref>

Josefus fortalte om en annen hendelse hvor Pilatus ha lagt beslag på økonomiske midler som tilfalt tempelet for å bygge en [[akvedukt]]. Pilatus hadde latt soldater i sivile klær skjule seg blant mengden mens han talte til jødene, og da de igjen protesterte ga han signal til soldatene om å gå løs på mengden, banke de opp og drepe folk for å få slutt på protestene.<ref>Josefus: ''Den jødiske oldtid'' 18.3.2</ref>

I beskrivelsen av Pilatus’ personlighet skrev Filon at han hadde «hevngjerrighet og et voldsomt temperament», og var «i sitt vesen ubøyelig, en blanding av egenrådighet og ubarmhjertig.» I referanse til Pilatus’ styre beskrev Filon «hans korrupsjon og hans uforskamne handlinger, og hans plyndringer og hans vane i å fornærme folk, og hans grusomhet, og hans stadige mord på folk som ble uprøvd og ikke fordømt, og hans uendelige og mest fryktelige umenneskelighet.»<ref>Filon: [https://web.archive.org/web/20081004062120/http://cornerstonepublications.org/Philo/Philo_On_The_Embassy_to_Gaius.html ''On the Embassy to Gaius''], Cornerstone Publications. Arkivert fra [http://cornerstonepublications.org/Philo/Philo_On_The_Embassy_to_Gaius.html originalen] den 4. oktober 2008.</ref>

Pilatus’ tid som prefekt av Judea ble avsluttet etter en hendelse, i henhold til Josefus. En stor gruppe [[samaritaner]]e hadde blitt overtalt av en ikke navngitt mann om å gå til fjellet [[Gerisim]] for å beskue hellige gjenstander som det ble sagt var gravd ned der av [[Moses]]. Men ved en landsby kalt Tirathana, før samaritanerne kunne komme seg opp sitt hellige fjell, sendte Pilatus kavaleri og tungt infanteri, havnet i kamp «med de første ankomne i landsbyen, drepte en del i regulært slag og jagde andre på flukt. Mange fanger ble tatt, av dem henrettet Pilatus lederne og de som hadde mest innflytelse.»<ref>Josefus: ''Den jødiske krig'' 18.4.1</ref> Samaritanerne klagde til Vitellius, den romerske guvernør i Syria, som sendte Pilatus til Roma<ref>A. Mertens, OFM: ''Chronological Guide through the times round Jesus (from 63 B.C: Pompey occupied Jerusalem; till 70 A.D.:Titus burned the Temple.'' Franciscan Printing Press, Jerusalem, 1975, s. 24.</ref> for å forklare sine handlinger ved denne hendelsen til Tiberius. Imidlertid før han ankom Roma var Tiberius allerede død.<ref>Josefus: ''Den jødiske krig'' 18.85–88</ref>

=== Annen litteratur og legender ===
[[Fil:What-is-truth02.jpg|thumb|Pilatus og Jesus, «Hva er sannhet?», maleri av [[Nikolai Ge]], 1890]]

Lite faktisk er kjent om Pilatus, men tradisjonen har fylt hva som manglet. En mengde legender vokste opp rundt den dramatiske figuren Pontius Pilatus blant kristne som hungret å vite mer enn hva Bibelens evangelier kunne fortelle.

Det er en antikk tradisjon som knytter hans fødested til den lille landsbyen Bisenti i den [[Italia|italienske]] regionen [[Abruzzo]].<ref name="Eusebius_ii">Eusebius: ''Historia Ecclesiae'', ii: 7</ref> Det er [[ruiner]] av et romersk hus i Bisenti som det hevdes å ha tilhørt Pilatus.<ref>Antoniis, Marcello De: [http://www.bisenti.eu/ilterritorio/cennistorici/index.html «Cenni Storici»] {{Wayback|url=http://www.bisenti.eu/ilterritorio/cennistorici/index.html |date=20140928040347 }}, ''Bisenti.eu''.</ref> Andre steder som er foreslått som hans fødested er [[Tarragona]] i Spania og [[Forchheim]] i Tyskland, men det er mest sannsynlig at han var en romersk borger, født i sentrale Italia.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/uk/1273594.stm «Pontius Pilate: Man behind the myth»], ''BBC News'' 13. april 2001</ref>

[[Eusebius av Cæsarea|Eusebius]], som han siterte tidlige [[Apokryfer|apokryfiske]] redegjørelser, hevdet at Pilatus fikk skjebnen forseglet under [[Caligula]] (37–41 e.Kr.), ble forvist til Gallia og begikk til sist selvmord der i byen [[Vienne (Isère)|Vienne]].<ref name="Eusebius_ii"/> [[Agapios fra Hierapolis]], historiker fra 900-tallet, fortalte i hans Universale historie at Pilatus drepte seg selv i løpet av det første året av Caligulas styre, år 37/38 e.Kr.<ref>Agapios: [http://www.tertullian.org/fathers/agapius_history_02_part2.htm ''Universal History''], overs. A. Vasiliev, 1909.</ref>

En muntlig fortelling i [[Skottland]] fastholder at Pontius Pilatus ble født i [[Fortingall]], en liten landsby ikke langt fra [[Kenmore (Skottland)|Kenmore]] i [[Perthshire]] på [[det skotske høylandet]]., som ligger i den østlige enden av dalen [[Glen Lyon]] og 13&nbsp;km vest for [[Aberfeldy]].<ref>[https://www.undiscoveredscotland.co.uk/usbiography/p/pontiuspilate.html «Pontius Pilate»], ''Undiscovered Scotland''</ref> I Fortingall vokser hva som muligens er Europas eldste tre, et [[barlind]]tre, antatt å være mellom 2 000 og 5 000 år gammelt.<ref>Campsie, Alison (17. november 2016): [https://www.scotsman.com/news/mystery-of-the-5-000-year-old-yew-of-fortingall-1-4292618 Mystery of the ‘5,000-year-old’ yew of Fortingall], ''The Scotsman''</ref>

Etter sigende var faren en romersk offiser som var sendt som ambassadør på et fredsoppdrag til den [[piktere|piktiske]] konge Metellanus som styrte fra år [[10 f.Kr.]] og til [[29]] e.Kr., og oppholdt seg i festningen [[Dun Geal]] overfor dagens Fortingall. Arkeologene har funnet restene av en romersk festning i utkanten av landsbyen. Her skal romeren ha involvert seg med en lokal kvinne, kanskje fra Metellanus’ eget hus, og resultatet ble en sønn som ble født på stedet. Ambassadøren tok senere familien med seg tilbake til Roma.<ref>Dunford, Barry: [http://sacredconnections.co.uk/index.php/pontius-pilate-a-scot/ «Was Pontius Pilate a Scot?»], ''Sacred Connections Scotland''</ref> Den skotske mytens problem er at selv om [[Julius Cæsar]] invaderte sørlige [[England]] i år [[55 f.Kr.]], rykket ikke romerne inn i Skottland før i år [[43]] e.Kr.<ref>[http://madeinperth.org/pontius-pilate/ «Pontius Pilate ~ Roman Procurator of Judaea»], ''Made in Perth''</ref> Den skotske legenden kan også være av sen dato, noe som gjør den mindre historisk troverdig.<ref>Macaskill, Mark (3. januar 2010): [https://www.thetimes.co.uk/article/pontius-pilates-scottish-roots-a-joke-rk0qms770t6 «Pontius Pilate’s Scottish roots ‘a joke’»], ''The Times''</ref>

En skotsk infanteribrigade, [[Royal Scots]] (The Royal Regiment), opprettet i 1633 og eksterte uten avbrudd fram til 2006. Regimentet var kjent under tilnavnet «Pontius Pilatus’ livvakter» grunnet en skrytende tevling med et fransk regiment i [[Picardie]]. Franskmennene skrøt av de hadde voktet Kristus’ grav før gjenoppstandelsen. Skottene svarte med at de hadde vært livvaktene til Pilatus, som i henhold til legenden var født i Skottland, men ingen av partene la fram bevis for sine påstander.<ref>Crofton, Ian (2012): [http://www.birlinn.co.uk/A-Dictionary-of-Scottish-Phrase-and-Fable-9781841589770.html ''A dictionary of Scottish phrase and fable''] {{Wayback|url=http://www.birlinn.co.uk/A-Dictionary-of-Scottish-Phrase-and-Fable-9781841589770.html|date=20181113125408}}, Edinburgh: Birlinn, ISBN 9781841589770, s. 374.</ref><ref>[https://www.scotsman.com/lifestyle/an-wha-daurs-meddle-wi-this-1-1022436 «An' wha' daurs meddle wi' this?»], ''The Scotsman'' 6. juli 2004</ref>

Andre detaljer kommer fra mindre pålitelige og mer tvilsomme kilder. Hans lik, forteller ''Mors Pilati'' («Pilatus’ død»), ble kastet i elven [[Tiber]], men vannet var så «forstyrret av onde ånder» at liket ble tatt med til Vienne og senket ned i Rhône: et monument i Vienne, kalt for «Pilatus’ grav», kan fortsatt bli sett.<ref>Eusebius Pamphilius: ''Church History'', [http://www.ccel.org/ccel/schaff/npnf201.iii.vii.viii.html kapittel VII: Pilate’s Suicide], hos ''Christian Classics Ethereal Library''. (Klikk på notene 323 og 324 for å vise begge.)</ref>

Likets endelige beliggenhet var i et dypt og avsidesliggende fjellvann, som i henhold til en senere tradisjon var oppe i et fjell som fortsatt er kalt [[Pilatus (fjell)|Pilatus]] (egentlig Pileatus, «filtlue»)<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/pileatus «pileatus»], ''Wiktionary''</ref> med utsikt over [[Luzern]] i [[Sveits]]. Hver [[langfredag]], hevdes det, skal liket dukke opp i vannet og vaske sine hender.<ref>{{Kilde www|url=http://www.pilatus.ch/de/der-berg/sagen-mythen/pilatussage/|tittel=Pilatussage - Pilatus Bahnen|besøksdato=|verk=www.pilatus.ch|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160725045730/http://www.pilatus.ch/de/der-berg/sagen-mythen/pilatussage/|arkivdato=2016-07-25}}</ref>

=== Mindre tekster ===
[[Fil:Christ before Pilate, with Pilate washing his hands (f. 70) Cropped.jpg|thumb|Jesus foran Pilatus, hvor Pilatus vasker sine hender, illuminert manuskript fra 1500-tallet.]]

''[[Petersevangeliet]]'' er et [[apokryfer|apokryft]] [[evangelie]]-fragment som forteller om [[Jesu]] død og oppstandelse. Det er utgitt på norsk 2001 i samlingen ''[[Apokryfe evangelier]]''. Denne teksten frikjenner Pilatus for ansvar i korsfestelsen av Jesus og skylder isteden på Herodes Agrippa og jødene, som i motsetningen til Pilatus nektet å «vaske sine hender». Etter at soldatene ser tre menn og et kors som mirakuløst går ut av graven rapporterer de til Pilatus som gjentar sin uskyld: «Jeg er ren fra blodet til Guds sønn».<ref>''Petersevangeliet'', 46</ref> Han beordrer deretter soldatene om ikke si hva de har sett til noen slik at de ikke ville «falle i hendene på det jødiske folk og bli steinet.»<ref>''Petersevangeliet'', 48-49</ref>

''[[Nikodemusevangeliet]]'', som også kalles ''Pilatus' gjerninger'', er et [[apokryfer|apokryft]] middelalderskrift som gir seg ut for i første del å være [[fariseere]]n og rådsherren [[Nikodemus]]' referat etter Pilatus’ samtale med den arresterte Jesus. Til tross for at teksten hevder å være skrevet av [[Nikodemus]], en figur om blir nevnt i ''[[Johannesevangeliet]]'' som et medlem av [[jøde]]nes høye råd og [[fariseer]]nes religiøse og politiske parti, er det minst tre ulike forfattere som står bak det. Selv om teksten er en fiksjon, fikk den stor utbredelse og innflytelse i [[middelalderen]]. Det er et [[pseudepigrafi]]sk brev om korsfestelsen som det hevdes å være sendt av Pilatus til keiser [[Claudius]] lagt inn i en annen pseudepigrafi kjent som ''Peter og Paulus’ gjerninger''.

Teksten ''Mors Pilati'' («Pilatus’ død») er en fantasifull legende innenfor en latinsk tradisjon som behandler Pilatus som et uhyre, og ikke som en helgen. Fortellingen settes i bevegelse av Tiberius’ sykdom som sender Volusanius til Judea for hendte Jesus for å bli leget. I Judea må Pilatus skjule at Jesus faktisk har blitt korsfestet og ber om en utsettelse, men Volusanius møter [[St. Veronika|Veronika]] som forteller ham sannheten, og sender ham tilbake til Roma med Jesus’ ansikt på hennes tørkle, som gjør Tiberius frisk. Keiseren tilkaller Pilatus som bærer den sømløse kappen til Jesus og Tiberius’ hjerte smelter, men kun til Pilatus er forledet til å ta av seg kappen, hvor på han ble henrettet på fryktelig vis. Hans lik blir kastet i Tiber, men elvens demoner avviser det og det blir fraktet til Vienne og der kastet i [[Rhône]]. Også her avviser elvens demoner det og liket ble fordrevet øst til et vann i nærheten av Luzern ved fjellet [[Pilatus (fjell)|Pilatus]].

Denne versjonen, kombinert med anekdoter om Pilatus’ onde tidlige år, ble satt sammen i [[Jacobus de Voragine]]s ''[[Legenda Aurea]]'' (Den gylne legende), som fikk omfattende spredning i [[senmiddelalderen]]. Andre legendariske versjoner av Pilatus’ død ble også framstilt: [[Antoine de la Sale]] rapporterte fra en reise i sentrale Italia om en del lokale tradisjoner som hevdet at Pilatus var død ble hans lik fraktet til en liten innsjø i nærheten av fjellet Monte Vettore og kastet ned i det. Innsjøen har fortsatt navnet Lago di Pilato.<ref>[https://web.archive.org/web/20031214111158/http://www.yuste.org/latoile/ascoli.asp «Ascoli Piceno»], ''La Toile'', Cooperation Network for European Culture</ref><ref>[https://www.cronachefermane.it/2018/08/10/natura-storia-e-leggenda-lo-spettacolo-del-lago-di-pilato-le-foto/203938/ «Natura, storia e leggenda Lo spettacolo del Lago di Pilato»], ''Cronache Fermane'' 10. august 2018</ref>

Pilatus’ død ble dramatisert i middelalderens [[mysteriespill]], som i syklusen ''[[Ordinalia]]'', bestående av tre mysteriespill på lokalt språk og latin i Cornwall; ''Origo Mundi'', ''Passio Christi'' og ''Resurrexio Domini''.<ref>Scherb, Victor I. (2006): [https://books.google.no/books?id=DlMUSz-hiuEC&pg=RA1-PA74&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false "Cornish Ordinalia"], Kastan, David Scott, red.: ''The Oxford Encyclopedia of British Literature''. Oxford University Press, ISBN 0195169212, s. 74–76.</ref><ref>[https://www.dias.ie/wp-content/uploads/webstore/celt/pubs/celtica/c23/c23-211.pdf The Mors Pilati in The Cornish ''Resurrexio Domini''] {{Wayback|url=https://www.dias.ie/wp-content/uploads/webstore/celt/pubs/celtica/c23/c23-211.pdf |date=20191030174414 }} (PDF), The Dublin Institute for Advanced Studies</ref>