Redigerer Plinius den eldre (avsnitt)

=== Offentlige embeter ===
[[Fil:Vespasianus03 pushkin.jpg|thumb|Byste av [[Vespasian]], [[Pusjkinmuseet]], [[Moskva]].]]
Mot slutten av 69, etter et år med [[borgerkrig]] som følge av Neros død, ble [[Vespasian]] keiser. Han var en dyktig hærfører og som Plinius kom han fra middelklassen, [[Ridder (romersk)|''equites'']], hadde steget i gradene i militæret og offentlige posisjoner, og beseiret sine fremste motstandere for den høyeste posisjonen. Hans hovedmål var å etablere ny fred under keiserlig kontroll og få kontroll på økonomien. Han trengte i sin administrasjon all den lojalitet og støtte han kunne finne. Plinius, åpenbart tiltrodd uten spørsmål, kanskje (ved å lese mellom linjene) anbefalt av Titus, ble satt i arbeid umiddelbart og ble holdt i en jevnlig rekkefølge til de fremste posisjoner som [[prokurator]], i henhold til [[Suetonius]].<ref>Syme (1969), s. 224.</ref> En prokurator var generelt en guvernør av en keiserlig provins. Romerriket hadde stadig mangler på disse, og søkte stadig etter folk til å fylle disse ansvarlige posisjonene.

En gjennomgående undersøkelse av prokuratorskapene til Plinius ble gjort av den klassiske forskeren [[Friedrich Münzer]], og som ble gjennomgått på nytt av [[Ronald Syme]] og har blitt standard referansepunkter. Münzer fremmet fire prokuratorskap, hvorav to er bevitnet med sikkerhet og to er sannsynlige, men ikke bevist. De to tilfredsstiller dog ikke [[Suetonius]]' beskrivelse av en jevnlig etterfølge.<ref>Griffin (1992), s. 439.</ref> Av den grunn presenterer forskere på Plinius to til fire. I henhold til Syme kan Plinius ha vært «etterfølger av Valerius Paulinus», prokurator av [[Gallia Narbonensis]] (sørøstlige [[Frankrike]]), tidlig i [[70]]. Han synes å ha hatt en «fortrolighet med provincia», men det kan også forklares på annet vis:<ref>Syme (1969), s. 225.</ref> Eksempelvis skriver Plinius:<ref>«III.5 (.4)». ''Natural History''.</ref>

:«I kultiveringen av jorden, skikkene og sivilisasjonen til innbyggerne, og graden av dens rikdom, den er ikke overgått av noen andre provinser, og i korthet kan være mer sannferdig beskrevet som en del av Italia enn som en provins.»

[[Fil:Palmeraie gabès2.jpg|thumb|left|Oasis ved Gabès.]] 
Det er sikkert at Plinius tilbrakte en del tid i [[Africa (romersk provins)|provinsen Africa]], mest sannsynlig som prokurator.<ref>Syme (1969), s. 214-215.</ref> Blant andre hendelser eller trekk som han overså er utrenskingen av ''rubetæ'', giftige padder ([[Ekte padder|''bufonidæ'']]), av den nordafrikanske etniske stammene [[psylliere]];<ref>«XXV.76». ''Natural History''. Sitat: «I myself have seen the Psylli, in their exhibitions, irritate them by placing them upon flat vessels made red hot, their bite being fatal more instantaneously than the sting even of the asp.»</ref> bygninger gjort av jordmurer, «overlegen i fasthet over enhver sement»;<ref>«XXXV.48 (14.)». ''Natural History''.</ref> og de uvanlige, fruktbare kystoasen [[Gabès]] (den gang Tacape) i [[Tunisia]], i dag en del av [[UNESCO]]s [[Verdensarven]].<ref>«XVIII.51». ''Natural History''.</ref> Syme har anslått posisjonen som prokurator til årene 70-72.

Prokurator av [[Hispania Tarraconensis]] kom deretter. Et utsagn av Plinius den yngre om at hans onkel ble tilbudt 400 000 [[Sestertius|sestertier]] for sine manuskripter av Larcius Licinius mens den eldre Plinius var prokurator av Hispania har fastslått denne posisjonen med sikkerhet.<ref name="PYIII.5" /> Plinius lister folkene «Nærmest Hispania», inkludert befolkningsstatistikk og sivile rettigheter (dagens [[Asturias]] og [[Gallaecia]]). Han stopper opp i omtalen av dem alle i frykt for «å trette leseren».<ref>«III.4 (.3) Of Nearer Spain». ''Natural History''.</ref> Da dette er den eneste [[geografi]]ske regionen som han gir informasjon om, har Syme antatt at Plinius har bidratt til folketellingen/beregningen for Hispania som ble utført av [[Vibius Crispus]] i 73/74, en keiserlig legat og således daterer Plinius' prokuratorskap der.<ref>Syme (1969), s. 216.</ref>

[[Fil:Panorámica de Las Médulas.jpg|thumb|right|Utsyn over Las Médulas]]
I løpet av hans tid i Hispania gjorde han seg kjent med [[jordbruk]]et og særlig gullgruvene i nord og vest i landet.<ref>«XXXIII.21». ''Natural History''. Sitat: «Asturia, Gallæcia, and Lusitania furnish in this manner, yearly, according to some authorities, twenty thousand pounds' weight of gold, the produce of Asturia forming the major part. Indeed, there is no part of the world that for centuries has maintained such a continuous fertility in gold.»</ref> Hans beskrivelser av de ulike metodene for gruvedrift synes å være som øyenvitne bedømt etter hans diskusjon av gullgruvedriften i ''Naturalis Historia''. Han kan ha besøkt gruven i [[Las Medulas]].

[[Fil:Trier Porta Nigra BW 1.JPG|thumb|left|Romersk port i Trier.]] 
Den siste posisjonen som prokurator er usikker, men var i tilfelle i [[Gallia Belgica]]. Antagelsen er basert på Plinius' kjennskap til provinsen. Hovedstaden var Augusta Treverorum ([[Trier]]), navngitt etter den [[Gallere|galliske]] stammen av [[Treveri|trevererne]] som omga den. Plinius sier at «året før denne» drepte en fryktelig vinter den første avlingen som var plantet; de sådde igjen i mars og hadde «en meget rikelig avling».<ref>«XVIII.49 (.19)». ''Natural History''.</ref> Problemet med å identifisere «dette» er året da avsnittet ble skrevet. Ved å benytte 77 som dato for avsnittet har Syme kommet il 74-75 som datoen for tiden som prokurator da Plinius antagelig kan ha vært vitne til disse hendelsene.<ref>Syme (1969), s. 213.</ref> Argumentet er basert utelukkende på antagelser; uansett er denne datoen nødvendig for å oppnå Suetonius' rekkefølge av prokuratorer, om det var en i Gallia Belgica.

Plinius ble tillatt et hjem i [[Roma]] en gang rundt 75/76. Han var antagelig hjemme den første utgivelsen av ''Naturalis Historia'' i 77. Hvorvidt han var i Roma for dedikasjonen av Vespasians «Fredens tempel» i [[Forum Romanum]] i 75, hvilket var i all vesentlighet et museum for framvisning av kunstverker som var blitt plyndret av Nero og tidligere utsmykket Domus Aurea, er usikkert. Det samme er hans mulig kommando av ''vigiles'' («nattvaktmenn»), en mindre betydningsfull posisjon. Den siste er ikke i overensstemmelse med hva den yngre Plinius sier om denne perioden:<ref name="PYIII.5" />

:«Før daggry pleide han å vente på Vespasian (som også benyttet sine netter for å utføre sine forretninger), og deretter fortsatte med å utføre de ordrer som han hadde mottatt.»

Da disse forretningene ble utført, tilbrakte han tiden med å lese og gjøre utdrag, åpenbart i prosessen med å fullføre ''Naturalis Historia''. Ingen faktisk post er bedømt i denne, noe han ikke kunne ha utført som [[admiral]] ved [[Misenum]], forutsatt at hans plikter som admiral ikke krevde at han var til stede ved Misenum. På rene omstendigheter alene var han en offisiell agent for keiseren i delvis privat kapasitet. Kanskje var han mellom posisjoner. I uansett tilfelle var hans utnevnelse som prefekt av flåten ved Misenum førte ham til Misenum hvor han bodde sammen med sin søster og sin nevø. Vespasian døde av sykdom den 23. juni 79, og Plinius overlevde ham med to måneder.