Redigerer Pius IX (avsnitt)

===Pave===
Da han ble valgt til pave, var det politiske klima temmelig urolig i de italienske områder. Pavevalget var preget av skarpe motsetninger mellom fløyene. Store forventninger ble av dem som fikk gjennom sin kandidat knyttet til hans pontifikat. Den andre mer konservative fløy hadde satset på kardinal [[Luigi Lambruschini]], men vant ikke frem. De liberale hadde to de kunne tenke seg, [[Pasquale Tommaso Gizzi]] og den da 54 år gamle  Mastai Ferretti.{{sfn|Duffy|1997|p=222}} En fjerde ''papabile'' var kardinal [[Ludovico Micara]], kardinalkollegiets dekanus, som hadde bred støtte i den romerske befolkning, men ikke fenget blant kardinalene.<ref name="Pirie – Pius 09">{{cite web|title=The Triple Crown: An Account of the Papal Conclaves – Pius IX (Mastai-Ferretti)|url=http://www.pickle-publishing.com/papers/triple-crown-pius-ix.htm|author=Valérie Pirie}}</ref>

Pius IX ble oppfattet som politisk liberal. Men begivenhetene to år etter at han ble pave, var skjellsettende. I 1848 utbrøt et opprør i Roma, hvorved Kirkestatens justisminister [[Pellegrino Rossi]] ble myrdet i all offentlighet. Paven ble nødsaget til å stenge seg inne på [[Quirinalet]], som ble satt under beskytning, hvorved en av pavens prelater ble drept idet han stod ved et vindu. Med hjelp av bayerske og franske diplomater flyktet paven fra Quirinalet og Roma til [[Gaeta]]. Den 9. februar [[1849]] ble det utropt en demokratisk republikk i Roma. Med hjelp av Frankrike kunne paven slå ned den nyopprettede staten, og returnerte så til Roma i [[1850]]. Hadde paven tidligere vært liberal, var han det ikke etter dette.

Pontifikatet etter dette ble på mange vis merket av en stadig kamp mot revolusjonære, mot [[Viktor Emanuel II]], og mot andre antipapalister. Men det ble den nasjonalisme som [[Napoleon III]] plederte for som etterhvert la grunnen for at Victor Emanuel knuste [[Kirkestaten]], og forente Italia; i [[1870]] gjorde Victor Emanuel Roma til hovedstad for kongeriket Italia. Pave Pius IX anerkjente aldri Italia; han erklærte statsdannelsen som ulovlig. Han etablerte seg da i [[Vatikanet]], og kalte seg selv ''fangen i Vatikanet''. (Først i 1929 ble konflikten mellom paven og staten Italia løst ved at [[Vatikanstaten]] ble opprettet.)

Utenfor Kirkestaten hadde Pius problemer med protestanter og sekulære eller ateistiske grupper. Dette gjaldt fremfor alt [[Preussen]] og dens ''[[Kulturkampf]]''. I [[Sveits]] kom det til voldsomheter mot katolske biskoper, i [[Russland]] likeså. Hardt trykk ble utøvet mot kristenheten som sådan i blant annet [[Piemonte]].

I 1854 proklamerte han dogmet om ''[[Jomfru Marie uplettede unnfangelse]].''

Pius IX sammenkalte [[Første Vatikankonsil]] i 1870 som proklamerte ''[[Ufeilbarlighetsdogmet]]''. Han utgav i 1864 ''[[Syllabus]]'', som bekjempet hva han kalte «den falske liberalismen», det vil si den religiøse, filosofiske og politiske.