Redigerer Philosophiæ naturalis principia mathematica (avsnitt)

===Prefatio===
I forordet til ''Principia'' skriver Newton:
{{sitat|...mechanica rationalis erit scientia motuum, qui ex viribus quibuscunque resultant, et virium quæ motur qouscunque requiruntur... ...hæc nostra tanquam philosophiæ principia mathematicga proponimus. Omins enim philosopiæ in eo versari videtur, ut a phænomenis motuum investigemus vires naturæ, deinde ab his viribus demonstremus phænomena reliqua.

...den rasjonelle mekanikk vil være vitenskap for bevegelse bevirket av hvilken kraft som helst, og for kreftene som kreves for å produsere bevegelsen... ... og derfor legger vi fram dette arbeidet som filosofiens matematiske prinsipper, for hele filosofiens byrde ser ut å bestå av dette, å utforske naturens krefter utfra bevegelsesfenomenet, og så fra disse kreftene å utforske andre krefter...|Principia, prefatio xi<ref>Latinsk tekst [http://books.google.com/books?id=WqaGuP1HqE0C&printsec=titlepage#PPR11,M1] wikipedias oversettelse</ref>}}

[[Fil:Principia Page 1726.jpg|thumb|En side fra Newtons ''Principia'']]Det var kanskje kraften i ''Principia'', som på en økonomisk måte forklarte så mange aspekt om den naturlige verden, som gjorde at Newtons metode nærmest ble synonymt med begrepet «fysikk», selv slik fysikken blir praktisert 350 år etterpå. I dag kaller vi de to aspektene Newton understreker for ''analyse'' og ''syntese''.

''Principia'' er et verk i tre bind, men består egentlig av to bøker, hvor den første var så omfattende at den ble delt i to bind. De tre bindene er
# ''De motu corporum'' (Om legemers bevegelse) er en utledning av matematisk analyse fulgt av utsagn om de grunnleggende definisjoner for dynamikk og de første deduksjonene basert på disse. Bindet inneholder også framlegg og bevis som har lite å gjøre med dynamikk som sådan, men som demonstrerer hva slags problemer som kan løses med matematisk analyse.
# Dette er fortsettelsen av det første bindet. Det behandler ulike felt som bevegelse gjennom et medium som skaper friksjon, beregning av formen som gir minst friksjon, beregning av lydens hastighet og omtale av eksperimentelle tester av resultatet
# ''De mundi systemate'' (Om verdens system) er et essay om universell gravitasjon som bygger på framleggene i de første bøkene og bruker dem på bevegelsene som kan observeres i solsystemet &ndash; regularitetene ''og'' irregularitene i månens kretsløp, utledningene av Keplers lover, appliseringer på bevegelsene til Jupiters måner, til kometer og til tidevannet (mange av disse dataene kom fra John Flamsteed). Bindet tar også i betraktning den [[harmonisk oscillator|harmoniske oscillator]] i tre dimensjoner, og lover for bevegelse under forskjellige krefter.