Redigerer Pesten i 1710–1713 (avsnitt)

===Kongens by===
Det er uklart hvordan pesten fant veien til København, men det er kjent at svenske soldater som var tatt til fange i Skåne i 1710, var overført til [[Helsingør]] som også tjente som pleiested for de mange sårede etter [[slaget ved Helsingborg]] i mars 1710. Tyfusepidemien som hadde herjet i forveien, tilslørte den gradvise spredningen av pest langs [[Øresund]] fra Helsingør i nord til [[Køge]] i sør, og den danske orlogsflåten kan ha vært spredningens kilde i 1711 gjennom innkvartering av sine menn på stedene som ble hardest rammet av pesten i Danmark.

Kongens soldater slo ring om Helsingør der pesten herjet, men like fullt lyktes det enkelte å rømme og ta med seg smitten. En unggutt på 14-15 år klarte i slutten av mai 1711 å ta seg sørover til sin moster i København, Johanne, som bodde i en kummerlig kjellerleilighet i Lille Grønnegade med sin datter, en tjenestejente og fire losjerende. Et par dager senere ble han febersyk og jamret av smerte. Dagen etter døde han. Sunnhetskommisjonen var ikke i tvil; dette var pesten. I håp om å begrense smitten, ble alle de 17 beboerne fra huset i Lille Grønnegade straks tvangssendt til Saltholm søndag [[31. mai]] [[1711]]. Da var nok et barn i huset allerede død, og to andre syke - huseierens datter og en losjerende, løytnant Voigt, som måtte bæres av fem menn til Toldboden som båten til Saltholm la ut fra. Ingen vet om de kom levende tilbake. Men karantene var ikke noe å diskutere; dit skulle alle smittede. Likevel omkom i løpet av få måneder rundt {{formatnum:23000}} mennesker, en tredjedel av Københavns innbyggere, i det som ble det siste pestutbruddet i Danmark.<ref>[https://www.dr.dk/historie/danmarkshistorien/vidste-du-en-tredjedel-af-koebenhavns-befolkning-blev-udslettet-i-1711 Signe Bjerre: «En tredjedel av Københavns befolkning ble utslettet i 1711»]</ref>  

[[Bartskjærer]]ne som skulle tilse og behandle pestsyke, forsøkte å skjære bort byllene eller iallfall tømme dem for betent materie. Svettekurer og avføringsmidler ble også forsøkt, men den beste sjansen for overlevelse var penger, at man hadde råd til å reise sin vei eller isolere seg i hjemmet og sende tjenere ut etter mat. Ingen fikk forlate huset om én i husholdningen ble syk, så syke tjenere ble satt på gaten, slik at herskapet unngikk å bli innesperret i lag med dem. Likbærere og gravere omkom raskere enn myndighetene rakk å finne nye. Sykehus og kirkegårder var fylt. Da de døde hopet seg opp, var det ingen annen utvei for kongen enn å utkommandere 200 [[menig]]e soldater til å grave minst tre dype grøfter med plass til rundt {{formatnum:8000}} døde i hver [[massegrav]] utenfor [[Østerport]]. Presten Hans Mesler<ref>[https://bibliotek.kk.dk/ting/object/870971-tsart%3A73363802 Karl Peder Pedersen: ''Præsten og pesten i 1711: Hans Meslers oplevelser i det pestbefængte København]</ref> som kom tilbake til København samme høst etter tre år på [[Tranquebar]], skrev i [[dagbok]]en sin at byen var et bedrøvelig syn, med tomme hus merket med hvite og svarte kors på dørene: «''Kort sagt var der i København øde og tomt for mennesker''.»<ref>[https://www.dr.dk/historie/danmarkshistorien/vidste-du-en-tredjedel-af-koebenhavns-befolkning-blev-udslettet-i-1711 Signe Bjerre: «En tredjedel av Københavns befolkning ble utslettet i 1711»]</ref> Ved husbygging i Livjægergade på Østergade<ref>[https://www.hovedstadshistorie.dk/oesterbro/livjaegergade/ «Livjægergade», ''kendKøbenhavn]</ref> i 1924 ble det funnet en massegrav med en rekke voksne skjeletter i simple furukister. Det var ingen barneskjeletter blant disse.<ref>[https://slaegtsbibliotek.dk/921490.pdf Hugo Matthiessen: «Fra den store pest 1711», ''Historiske meddelelser om København'' (s. 387-88)]</ref>

I september ble {{formatnum:1900}} døde begravet på bare en uke. Tiltakene ble enda strengere, og hele byen avskåret fra resten av Sjælland. På sitt verste døde mellom {{formatnum:2000}} og {{formatnum:3000}} hver uke. I oktober kunne man konstatere at epidemien ble mindre intensiv, kanskje fordi orlogsflåten som helhet var holdt unna, slik at pesten fikk «brenne ut» i løpet av høsten 1711.

I november 1711 var pesten over, men det skulle gå flere måneder før faren var overstått, da var {{formatnum:23000}} eller 40 % av befolkningen omkommet. [[Holmens kirke|Holmens menighet]] som dessuten omfattet et meget stor norsk folkemengde med opphav i orlogsflåten, opplevde et tap på {{formatnum:7580}} døde, {{formatnum:3400}} flere enn det som var født dette året.<ref>''For kongen og flåten'' bind 2, s. 79</ref>