Redigerer Personlighetsforstyrrelse (avsnitt)

== Behandling av personlighetsforstyrrelser ==
Hvilken type behandling som velges for en person med personlighetsforstyrrelse vil avhenge av personens livssituasjon, hvilke(n) personlighetsforstyrrelse(r) det er snakk om, eventuelle komorbide tilstander, tilgjengelig behandlingstilbud og personens egne preferanser for hva som kan være til hjelp. I henhold til en litteraturgjennomgang i ''American Journal of Psychiatry'' er generelt både psykodynamisk terapi (samtalebehandling om mellom-menneskelige forhold) og [http://www.kognitiv.no Kognitiv atferdsterapi] ([[Kognitiv terapi]]) (samtalebehandling om irrasjonelle tankemønstre) i kombinasjon med [[eksponeringsterapi]], effektive behandlingsmåter for personlighetsforstyrrelser. I Norge har Svartberg, Stiles og Seltzer (2004) kommet frem til liknende resultat. Begge disse formene for [[psykoterapi]] er ved personlighetsforstyrrelser vanlig å administrere både som individualterapi og gruppeterapi. De fleste terapiforløp ved personlighetspatologi bør være forutsigbare og over en viss periode, minimum seks måneder.

Eventuell medikamentell behandling ved personlighetsforstyrrelser bør avtales i samarbeid med behandler og fastlege og kan vil ofte være rettet mot komorbide tilstander som angst og depresjon. I kriser og ved andre alvorlige tilstander som er knyttet til personlighetsforstyrrelser kan mindre doser [[neuroleptika]] ([[antipsykotika ]]) eller beroligende medikamenter (som for eksempel [[benzodiazepiner]] være nyttig. Det finnes lite dokumentasjon for at medikamentell behandling gir varig positiv personlighetsendring ved personlighetsforstyrrelser.

Mange lever hele voksenlivet med å fylle kriteriene til en eller flere personlighetsforstyrrelse-diagnoser uten å komme i kontakt med behandlingsapparat. Ofte kan ønsker eller krav fra omgivelsene være eneste grunn til at en person med personlighetsforstyrrelse oppsøker behandling. Andre ganger kan vansker med [[angst]] eller [[Depresjon (sykdom)|depresjon]] som forekommer samtidig med personlighetsforstyrrelser være utløsende for et ønske om å motta behandling. For andre kan vansker i relasjoner med andre mennesker være avgjørende for ønske om hjelp.