Redigerer Perserkrigene (avsnitt)

===Felttoget til Daris og Artafernes===
{{utdypende artikkel|Slaget ved Marathon}}

[[Fil:Archers frieze Darius palace Louvre AOD487.jpg|thumb|Lansesoldater, ca. 510 f.Kr., [[Louvre]]]]

I [[490 f.Kr.]] samlet Datis og Artafernes en ny persisk hær i Kilikia med tanke på å gå mot [[Attika]] og [[Eretria]] for å straffe dem for deres støtte til jonierne. Herodot sier at deres flåte bestod av 600 triremer, men sier ikke hvor mange transportfartøy som deltok. Han nevner heller ikke antallet persere eller grekere i landstyrkene. Blant andre antikke kilder sier [[Simonides fra Keos]] som i likhet med Herodot var nesten samtidig, at felttoget bestod av 200&nbsp;000. Senere forfattere gir andre tall, [[Cornelius Nepos]] anslår det til 200&nbsp;000 [[infanteri]]ster og 10&nbsp;000 [[kavaleri]]ster, [[Plutark]] og [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], uavhengig av hverandre, oppgir antallet 300&nbsp;000, mens [[Platon]] og [[Lysias]] hevder 500&nbsp;000.

[[Fil:Persepolis Apadana noerdliche Treppe Detail.jpg|left|thumb|Persiske soldater. Utskjæringer i [[Persepolis]].]]

Den persiske styrken seilte fra Samos til Naxos, hvor innbyggerne flyktet til fjellene. Perserne spredte seg over [[kykladene]], der befolkningen overgav seg til den persiske kongen. Deretter dro perserne videre og beleiret Eretria, der innbyggerne, bare etter seks dager, overga seg. Byen ble så jevnet med jorden, og templer og helligdommer ble plyndret. Herodot hevder at mesteparten av befolkningen ble tatt til fange og holdt i Euboia utenfor kysten av Attika, men Eretria sendte syv skip til slaget ved Salamis ti år senere, noe som betyr at en betydelig del av befolkningen måtte ha overlevd og gjenoppbygget byen.

Den persiske flåten hadde med seg [[Hippias]], sønn av den tidligere tyrannen [[Peisistratos]] i Athen, kanskje i håp om å etablere et propersisk tyranni i Athen. De fleste antikke forfattere er enige om at det var på grunn av rådet Hippias ga at hæren landet i Attika, nær [[Marathon]]. [[Pheidippides]], en profesjonell budbringer, ble sendt til [[Sparta]] etter hjelp, men en festival ([[Karneia]]) forhindret spartanerne i å forlate byen, eller alternativt på grunn av [[heloter|helotenes]] opprør nevnt av Platon. Til slutt var [[Plataiai]] de eneste allierte athenerne hadde i [[slaget ved Marathon]]. Plataiai hadde dannet en allianse med Athen sent i det [[6. århundre f.Kr.]]

Athenerne og plataierne klarte å slå perserne i slaget. Legenden skal ha det til at etter slaget ble det sendt en budbringer tilbake til byen for å fortelle innbyggerne om at athenerne hadde seiret og at de skulle stå imot perserne. Han løp antageligvis de 32 km gjennom den nordlige ruten fremfor de 40,8 km til den sørlige, fra Marathon til Athen, ropte Νενικήκαμεν! («vi har seiret»), brøt sammen og døde. Herodot forteller ikke om dette, og fortellingen dukket ikke opp før Plutark (46–127 e.Kr.) som gir ham navnet Thersipos eller Eukles. [[Lukian av Samosata]] gir ham navnet Philippides (ikke Pheidippides). Det skal bemerkes at i noen middelalderske utgaver av Herodot oppgis navnet på budbringeren mellom Athen og Sparta til Philippides og i noen moderne utgaver foretrekkes dette navnet. Denne legenden var inspirasjonen for dagens olympiske øvelse, [[maraton]].

De persiske kommandantene håpet etter slaget å ta Athen uten motstand, seilte med sin flåte rundt Kapp Sunion og prøvde å lande ved Phaleron. Athenske ledere forutså trekket, og da perserne ankom Phalernon ble de møtt av en athensk hær. Etter dette seilte perserne beseiret tilbake til Asia.