Redigerer Perm (geologi) (avsnitt)

== Dyreliv ==
Slutten av karbon og innledningen til perm ble dominert av noen ''Blattoptera'', noen fjerne slektninger av våre dagers [[kakerlakker]] som trolig utgjorde om lag 90% av insektene på den tiden.<ref>E.C. Zimmerman, ''Insects of Hawaii'', Vol. II. Univ. Hawaii Press, 1948.</ref> Etter hvert utviklet [[holometabole insekter]] seg, dvs. [[biller]] ''(Coleoptera)'', [[fluer]] ''(Diptera)'', og sommerfugler. Mest dominant ble trolig ''Odonata'', en gruppe av [[øyenstikkere]] som var amfibiske rovinsekter knyttet til vann. De var trolig utviklet allerede i [[Karbon (geologi)|karbonperioden]] og kan ha hatt opprinnelse så langt tilbake som i [[Devon (geologi)|devon]]. Vingespennet kan ha vært inntil 70 cm.<ref>E. F. Riek og J. Kukalova-Peck, «A new interpretation of dragonfly wing venation based on early Upper Carboniferous fossils from Argentina» (''Insecta: Odonatoida and basic character states in Pterygote wings'') Can. J. Zool. 62; 1984, side 1150-1160 .</ref>

I perm fikk man for første gang utvikling av store, reelle [[kjøttetere]] og [[planteetere]]. Dessuten fikk vi noen små [[reptiler]] som kaltes [[diapsider]] og fikk stor utbredelse. Perioden var ellers dominert av [[pattedyrliknende krypdyr]] ''(Synapsida)'' inklusive kjempen ''[[Dimetrodon]]'', og [[diapsider]] – blant annet forløpere for bl.a. [[dinosaur]]er – begynte å bli vanlige. De gamle [[panserpadder|panserpaddene]] og [[urreptiler|urreptilene]] ''(Anapsida)'' hadde sin siste storhetstid i Perm. Kronologisk kan de dominerende landdyr-epokene i perm fremstilles slik:

* '''Tidlig perm''' ''(cisural)'' – domineres av tidlige [[pattedyrliknende krypdyr]] ''([[pelycosaurer]])'', og [[amfibier]].
* '''Mellomperm''' ''(guadeloupe)'' – domineres av primitive [[therapsider]], bl.a ''[[Dinocephalia]]''.
* '''Senperm''' ''(loping)'' – domineres av mer avanserte therapsider, bl.a ''[[Gorgonopsia]]'' og ''[[Dicynodontia]]''. I løpet av perioden utviklet også [[Cynodontia|cynodontene]] seg, gruppen som i neste periode utviklet seg til [[pattedyr]], De første [[arkosaurer|arkosaurene]], forløperne for både [[dinosaur]]er, krokodiller og [[flyveøgler]], dukket opp. [[Skjellkrypdyr]] begynte å bli vanlige.

Kjøttetende ''[[Therocephalia]]'' utviklet seg også, eksempelvis ''Trochosaurus''. Det var ingen flygende virveldyr. Blant [[amfibier]] dominerte store, noen ganger krokodilleliknende [[Temnospondyli]], de mindre [[Lepospondyli]] og [[Batrachosauria]].

I avslutningen i perioden førte reduksjonen av havnivåene til at varme grunnhav forsvant, og en mengde marine dyreatrer døde ut. Til gjengjeld medførte sammensmeltingen av superkontinentet Pangaea til at mange landdyr og planter lettere kunne spre seg mellom tidligere kontinenter. Utdøingen ga stor avsetninger av marine [[fossil]]er, ikke minst av [[bløtdyr]] ''(Mollusca)'', [[pigghuder]] ''(Echinodermata)'', og [[armfotinger]] ''(Brachiopoda)''. Perioden identifiseres ofte av fossiler etter ørsmå ''fusilinider'' og ''[[ammonitter]]''. 

=== Perm-trias-utdøingen ===
[[Perm-trias-utdøingen]] er den mest dramatiske [[masseutryddelse]] i jordhistorien, og avslutter både perm og jordens oldtid. Man antar at mer enn 90 % av alle marine [[art]]er døde ut, og 70 % av landartene og en rekke insektarter. Blant annet døde [[trilobitter|trilobittene]] fullstendig ut, og [[urreptiler|urreptilene]] ''(Anapsida)'' ble sterkt redusert, blant annet forsvant de enorme, planteetende ''[[pareiasaurer]]''. Også [[mosdyr]] ble hardt rammet.

Årsaken var havnivåreduksjon og klimaendringer, men kanskje også mange tusen års utstrømming av [[flombasalt]] i [[Sibir]], gjennom en enorm vulkansk aktivitet en gang omkring 251 til 250 millioner år siden. Dette kan også ha bidratt til å produsere enorme mengder [[Karbondioksid|CO₂]] og økt den globale temperaturen med mange grader.