Redigerer Periodesystemet (avsnitt)

=== Grupper ===
Periodesystemets grupper utgjøres av kolonnene der grunnstoffene står vertikalt plassert i forhold til hverandre. Mendelejevs gruppeinndeling var basert på stoffenes kjemiske egenskaper (som reaktivitet). Dagens gruppe-klassifisering baserer seg på antall elektroner i ytterste skall (valenselektroner), noe som har nøye sammenheng med de kjemiske egenskapene Mendelejev observerte. Gruppe 1 (unntatt hydrogen) kalles [[alkalimetall]]er og er plassert helt til venstre i tabellen. Disse stoffene har kun ett valenselektron, og er meget reaktive (reaksjonsvillige). De binder seg svært lett med andre grunnstoff, og finnes derfor ikke i ren form naturlig. Alkalimetallenes rake motsetning er [[edelgass]]ene som utgjør gruppe 18. Hos edelgassene er det ytterste elektronskallet fullt, noe som gjør at de er ekstremt lite reaktive. De danner derfor ikke [[Kjemisk forbindelse|kjemiske forbindelser]] naturlig (edelgass-forbindelser har imidlertid vært kunstig fremstilt i laboratorier).

==== Elektronegativitet ====
[[Fil:Taula periòdica electronegativitat.png|thumb|Grunnstoffenes elektronegativitet etter Pauling-skalaen]]
{{Utdypende artikkel|Elektronegativitet}}
Elektronegativitet er et mål på atomets evne til å trekke til seg felles elektroner i en kjemisk forbindelse. Begrepet ble innført av den amerikanske kjemikeren [[Linus Pauling]], og skalaen har fått navn etter ham. Tallet er et relativt tall, og tar utgangspunkt i verdien 4 for [[fluor]] (som er det mest elektronegative grunnstoffet). Elektronegativiteten er lavest i gruppe 1 (alkalimetallene) og stiger ved høyere gruppenummer. De mest elektronegative grunnstoffene tilhører gruppe 17 (halogenene). Tallet er et viktig hjelpemiddel til å forstå og forutse kjemiske bindinger og reaksjoner mellom de forskjellige grunnstoffene.

==== Nummerering ====
Gruppene deles gjerne inn i 8 hovedgrupper som angir antall valenselektroner fra 1 til 8 (i tidligere tider benevnt I – VIII), og 10 undergrupper (tidligere benevnt med romertall etterfulgt av bokstaven A eller B). I dagens nummereringssystem tilsvarer hovedgruppene gruppe 1, 2, og 13 – 18, og undergruppene tilsvarer 3 – 12.  

Frem til 1988 eksisterte det to forskjellige nummereringssystem for periodesystemets grupper, en amerikansk og en europeisk. Begge benyttet [[romertall]] i kombinasjon med bokstavene A og B. Problemet var at bokstavene var brukt forskjellig, noe som gjorde at misforståelser lett kunne oppstå (se tabell under). Siden begynnelsen av 1980-tallet hadde IUPAC forsøkt å finne en løsning på problemet før de skulle gi ut sin navnekonvensjon ''Nomenclature of Inorganic Chemistry (Part I )'' i 1988. IUPAC sendte i 1985 ut et høringsforslag om å gå over til tall i stedet for romertall og bokstaver. Som ventet kom det protester, men på tross av motstanden valgte IUPAC i 1988 å gi ut navnekonvensjonen med en anbefaling om å ta i bruk det nye nummer-systemet.<ref>[http://www.iupac.org/publications/pac/1988/pdf/6003x0431.pdf IUPAC – New notations in the periodic table. Publisert 1988 (engelsk) (pdf)] Besøkt 10. januar 2016</ref> I dag er gruppenummerering med tall i bruk i hele verden.

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! colspan="19"|Sammenligning av nummereringssystemene før 1988 og i dag
|-
| '''System'''
| colspan="18"|'''Gruppe'''
|-
| Nåværende
| 1
| 2
| 3
| 4
| 5
| 6
| 7
| 8
| 9
| 10
| 11
| 12
| 13
| 14
| 15
| 16
| 17
| 18
|-
| Amerikansk
| I A
| II A
| III B
| IV B
| V B
| VI B
| VII B
| VIII B
| VIII B
| VIII B
| I B
| II B
| III A
| IV A
| V A
| VI A
| VII A
| VIII A
|-
| Europeisk
| I A
| II A
| III A
| IV A
| V A
| VI A
| VII A
| VIII A
| VIII A
| VIII A
| I B
| II B
| III B
| IV B
| V B
| VI B
| VII B
| VIII B
|}