Redigerer Peloponneskrigen (avsnitt)

===Nikiasfreden===
[[Fil:Helmed Hoplite Sparta.JPG|thumb|150px|En spartansk hoplitt-soldat, kjennemerket gjennom sin karakteristiske hjelm]]
Freden i [[421 f.Kr.]] ble inngått for femti år. Avtalen var at det athenske imperiet skulle være som før, og at Sparta skulle hjelpe til med å få statene som hadde løsrevet seg fra Athen tilbake i imperiet. Til gjengjeld skulle Athen gi tilbake fangene fra Sfakteria, og trekke seg tilbake fra Messenia.

Med de to krigshaukene Cleon og Brasidas døde, og fredsavtalen ved Nicias, ble krigen stillsatt for en kort periode, til tross var det en del småkamper i og rundt Peleponnes. Mens Sparta trakk seg tilbake, begynte deres allierte å snakke om opprør. De ble støttet av Argos, en mektig, uavhengig stat innenfor Peleponnes. Med Athens hjelp klarte argiverne å danne en koalisjon av demokratiske stater innenfor Peleponnes, inkludert de mektige statene Mantinea og Elis. Tidlige spartanske forsøk på å bryte koalisjonen mislykkes, og det ble stilt spørsmål angående lederskapet til den spartanske kongen Agis. Argivene og dets allierte, med hjelp fra en liten athensk flåte, dro for å erobre byen [[Tegea]], nær Sparta.

[[Slaget ved Mantineia (418 f.Kr.)|Slaget ved Mantineia]] var det største slaget kjempet i Hellas under Peleponneskrigen. Lakedamonierne og tegerne møtte en sammensluttet hær bestående av soldater fra Argos, Athen, Mantineia, og Arkadia. I begynnelsen av slaget klarte den allierte koalisjonen å føre slaget over på sin side, men mislykkes i å slå motstanderen helt. Dette førte til at de spartanske elitesoldatene kunne komme inn i kampen og slå motstanden over ende. Resultatet ble en fullstendig spartansk seier. Den demokratiske alliansen ble brutt, og de fleste ble gjeninkorporert i den peloponnesiske ligaen. Med seieren ved Mantineia, trakk spartanerne seg tilbake og gjenopprettet sitt hegemoni på Peleponnes.