Redigerer Patrioten (avsnitt)

=== Historiske fakta ===
Filmen fikk hard kritikk fra britisk hold fordi de mente den stilte britene i et særdeles dårlig lys. Den britiske historikeren og biografen Andrew Roberts kalte filmen rasistisk og hevdet at britene ble fremstilt som nazister i filmen.<ref name=":1" /> Britene reagerte særlig sterkt på scenen der amerikanske sivile sperres inne i en kirke, for så å bli brent levende av britiske soldater etter ordre fra offiseren William Tavington (som er løst inspirert av den historiske briten [[Banastre Tarleton]]). Noen dro paralleller til massakren ved [[Oradour-sur-Glane]] i Frankrike under [[den andre verdenskrigen]].<ref name="Guardian">[http://www.guardian.co.uk/film/2009/jul/22/the-patriot-mel-gibson-reel-history  «The Patriot: more flag-waving rot with Mel Gibson»], The Guardian 23. juli 2009: «Tarleton was accused of various evils – including firing on surrendering troops at Waxhaw Creek – but the deeds attributed to Tavington here are wholly made up.»</ref> Britene hevdet at [[Banastre Tarleton]] begikk flere udåder under krigen, men at hendelsene ved kirken var oppspinn.<ref name="Guardian" /> Filmen skapte forholdsvis mye debatt i Storbritannia sommeren 2000.<ref>«Historisk sannhet under ild», Aftenposten morgen, 4. august 2000, side 10: «Foranledningen til en opphisset og sår sommerlig debatt på De britiske øyer er en 100 millioner dollar dyr film som får norgespremière neste fredag, «Patrioten». Bildet den gir av metodene til Hans britiske majestets styrker er ikke videre smigrende».</ref>

Den amerikansk filmregissøren [[Spike Lee]] kritiserte filmen fordi den ignorerte [[slaveri]]et som eksisterte i USA på den tiden.<ref>{{Kilde avis|tittel=Spike Lee slams Patriot|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/film/2000/jul/06/news.spikelee|besøksdato=2017-05-23|dato=2000-07-06|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref>

Den britiske journalisten og filmanmelderen [[Jonathan Foreman]] mistenkte at den tyske regissøren hadde en skjult agenda. Han skrev følgende i en artikkel publisert på [[Salon.com]]:
<blockquote><small>''«Det mest forstyrrende om Patrioten er ikke bare at den tyske regissøren [[Roland Emmerich]] (regissør av of'' [[Independence Day (film)|Independence Day]])'' og hans manusforfatter [[Robert Rodat]] (som ble kritisert for å ekskludere briter og andre allierte soldater fra sitt manus for ''[[Redd menig Ryan]]'') avbilder britiske tropper som begår fryktelige grusomheter som minner sterkt om de krigsforbrytelser som ble utført av tyske tropper, særlig de til [[SS]] i den andre verdenskrig. Det er vanskelig å ikke undres om ikke filmmakerne har hatt en form for underbevisst agenda… De har gjort en film som vil effekten å vaksinere publikum mot de unike historiske grusomhetene som skjedde ved massakrene i [[Oradour-sur-Glane|Oradour]], og underforstått rehabilitere nazistene mens den framstiller britene så onde som historiens verste monstre… Så det er ikke til å undres at britisk presse ser denne filmen som en form som blodig fornærmelse mot det britiske folk.»''</small><ref>{{Kilde www|url=http://www.salon.com/2000/07/03/patriot_3/|tittel=The Nazis, er, the Redcoats are coming!|besøksdato=2017-05-23|forfattere=|dato=2000|fornavn=Jonathan|etternavn=Foreman|verk=Salon|forlag=|sitat=}}</ref></blockquote>

Andre forsvarte skildringen av britiske styrker brutale fremferd. Blant dem var historikeren Walter Edgar som mente at man lett kunne sammenligne britenes framferd med tyske nazister under den andre verdenskrig. 
<blockquote><small> Edgar (Universitetet i Sør-Carolina) skriver at grusomhetene var mange på baklandet i Sør-Carolina, kvinner og barn ble drept, fanger ble henrettet uten rettssak, hele byer ble satt i brann... [hadde dette skjedd] «på 1990-tallet framfor på 1780-tallet ville offiserer som Banastre Tarleton og James Wemyss ha blitt stilt [[Den internasjonale domstolen]] i Haag som krigsforbrytere.»</small><ref>{{Kilde www|url=http://www.barnesandnoble.com/w/partisans-and-redcoats-walter-b-edgar/1111350068?ean=9780380806430|tittel=Partisans and Redcoats: The Southern Conflict That Turned the Tide of the American Revolution|besøksdato=2017-05-23|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=Barnes & Noble|forlag=|sitat=}}</ref></blockquote>