Redigerer Pastorale (avsnitt)

==Pastorale som formtype==
Det tidligste trykte musikkverket med «pastorale» i tittelen er ''Il Dialogo pastorale al presepio di Nostro Signore'' («Den pastorale dialogen ved vår herres krybbe») av [[Giovanni Francesco Anerio]]. Verket ble utgitt i [[Roma]] i 1600 og er et flersatsig vokalverk skrevet for framførelse i julehøytiden.<ref name="weschool">{{Kilde www
|url=https://library.weschool.com/lezione/la-pastorale-20869.html
|tittel=La pastorale
|forfatter=
|utgiver=weschool.com
|språk=italiensk
|dato=
|besøksdato=2019-10-11
|arkiv-dato=2019-10-19
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191019220306/https://library.weschool.com/lezione/la-pastorale-20869.html
|url-status=død
}}</ref> De første kjente eksemplene på pastoralen som egen formtype er to verk utgitt i 1637. Det ene er «Sonata pastorale a 4» av Franceso Fiamengo, utgitt i [[Venezia]], og det andre er «Cappriccio pastorale» for orgel av [[Girolamo Frescobaldi|Frescobaldi]].<ref name="Hyperion">{{Kilde www
|url=https://www.hyperion-records.co.uk/notes/67211-B.pdf
|tittel=Bach : Organ Miniatures
|forfatter=Westrop, Stephen
|utgiver=hyperion-records.co.uk
|språk=engelsk
|dato=1997
|besøksdato=2019-10-11
}}</ref> Men pastoraler til kirkelig bruk er trolig av mye eldre dato da det fortelles om [[Gaetano av Thiene]] (1480&ndash;1547), grunnlegger av [[Teatinerordenen]], at han «på den helligste natten [det vil si julaften] var […] veldig glad i å høre noen pastorale lyder».<ref name="weschool"></ref>

Den stiliserte pastoralen som ble utformet i løpet av [[barokk]]en var i stor grad influert av den italienske hyrdemusikken og hadde følgende kjennetegn:  langsomt tempo, 12/8, 9/8 eller 6/8- takt med en langsomt flytende melodistemme (se [[Musette (musikk) |musette]] og [[siciliano]]) og [[bordun]]toner i akkompagnementet (f.eks. orgelpunkt i basstemmen). I instrumentalverkene var det ikke uvanlig å la melodistemmen bli spilt av en obo, noe som ga assosiasjoner til klangen av ''piffero'' på samme måte som borduntonene ga assosiasjoner til sekkepipen.<ref name="Dalstedt"/> Enkel melodikk basert på ters- og sekstbevegelser, ekkoeffekter, enkel harmonisk progresjon begrenset til hovetoneardsdfunksjonene og få fortegn er andre typiske kjennetegn.<ref name="weschool"></ref>

Eksempel: De første taktene fra «Pastorale» for orgel av [[Domenico Zipoli]]:
:<score %vorbis="1"%%T257066%>
\new GrandStaff <<
\new Staff = "up"
\relative c'' {
\time 12/8
\set Staff.midiInstrument = #"church organ"
  \override TupletBracket #'stencil = ##f
  \override Score.BarNumber #'stencil = ##f
\set Score.tempoHideNote = ##t \tempo 4. = 50
\key c \major
\bar " "
c4^\markup { \column { \italic Largo} }  g8 c4 d8 e4 f8 e f d | c4 g8 c4 d8 e4 f8 e f d | c4. g a4 g8 a4 b8  | c4. g a4 g8 a4 b8 | c4

 }
%Venstre hånd hånd*************************************
\new Staff = "down" \relative c {
\key c \major
\set Staff.midiInstrument = #"church organ"
  \override TupletBracket #'stencil = ##f
  \override Score.BarNumber #'stencil = ##f
\clef bass
<< {c'4.~ c4 g8 c4 d8 c4 g8 |c4.~ c4 g8 c4 d8 c4 g8|c4 d8 e d c f4 e8 f e d | c4 d8 e d c f4 e8 f e d |<c e>4}
   \\
{c,,1.~ |c1.~ |c1.~|c1.~|c4} >>
}
>></score>

===Klaver og orgel===
Av pastoraler for [[tangentinstrumenter]] finnes det i tillegg til «Capriccio pastorale» av Frescobaldi og «Pastorale» av Zipoli verker av blant andre [[François Couperin]] og [[Domenico Scarlatti]]. Blant de mest kjente hører ''Pastorale'' (''Pastorella'') for [[orgel]] BWV 590 av [[Johann Sebastian Bach|J. S. Bach]]. Dette er en firesatsig [[suite]] der kun første satsen stilistisk sett følger pastoraleformen. At kun første sats krever pedal kan også tyde på at suiten er sammensatt av tidligere frittstående musikkstykker.<ref name="Hyperion"></ref> Kjente verker:
:* Girolamo Frescobaldi: «Capriccio pastorale» for orgel fra samlingen ''Toccate e partite d'intavolatura, Libro 1''  (1637)
:* Domenico Zipoli: «Pastorale» fra samlingen ''Sonate d'Intavolatura per Organo e Cimbalo, op, 1''  (1716)
[[File:Zipoli Pastorale.ogg|thumb|«Pastorale» for orgel av Domenico Zipoli (1688&ndash;1726)]]
:* [[Johann Sebastian Bach|J. S. Bach]]: ''Pastorale'' (''Pastorella'') for [[orgel]] BWV 590 (ca. 1720)

===Orkester===
Pastoralesater finner man i en rekke såkalte «julekonserter» skrevet for framførelse under julehøytiden, bl.a. av [[Arcangelo Corelli|Corelli]], [[Pietro Locatelli|Locatelli]], [[Giuseppe Torelli|Torelli]] og [[Johann David Heinichen|Heinichen]]. Disse verkene var som regel knyttet til julefortellingen, og bruken av pastoralen var gjerne en referanse til hyrdene i [[juleevangeliet]]. Blant de oftest fremførte hører Corellis ''«Julekonsert»'', som bærer undertittelen ''Fatto per la notte di Natale'' («skrevet for julaften»). Denne konserten avsluttes med en pastoralesats.

Av profane barokkonserter med pastoralesatser er [[Antonio Vivaldi]]s [[fiolin]]konsert «Våren» fra ''De fire årstider'' (1716&ndash;1717) mest kjent. Til hver av fiolinkonsertene hadde Vivaldi en [[sonette]], trolig skrevet av ham selv, som beskrev stemningen i den aktuelle konserten. Til siste sats («Allegro, Danza Pastorale») heter det: «Anført av den festlige lyden av rustikke sekkepiper danser nymfer og hyrder lett under vårens storslåtte løvtak».<ref name="Vivaldi">{{Kilde www
|url=http://www.baroquemusic.org/vivaldiseasons.html
|tittel=The four seasons
|forfatter=
|utgiver=baroquemusic.org
|språk=engelsk
|dato=
|besøksdato=2019-10-11
|arkiv-dato=2013-07-29
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130729101551/http://www.baroquemusic.org/vivaldiseasons.html
|url-status=yes
}}</ref> Eksempler:
:* Corelli: «Pastorale» (siste sats) fra ''Concerto grosso i G-dur, op. 6 nr. 8 «Julekonserten»'' (1690?)
[[File:PDP-CH - London Symphony Orchestra - Bruno Walter - Concerto grosso in G minor, Op. 6, No. 8 - Pastorale, Largo, Conclusion - Arcangelo Corelli - Hmv-db3640-2ea6777.flac|thumb|«Pastorale» fra Corellis ''Concerto grosso op. 6, nr. 8 «Julekonserten», fremført av London Symphony Orchestra og [[Bruno Walter]] (dirigent) i 1938]] 
:* [[Antonio Vivaldi]]: «Allegro pastorale» (3. sats) fra ''Fiolinkonsert nr. 1, op. 8, RV 269, «Våren» '' fra ''De fire årstider'' (1716&ndash;1717)
[[File:Vivaldi - Four Seasons 1 Spring mvt 3 Allegro - John Harrison violin.oga|thumb|3. sats fra ''Våren'' av Vivaldi fremført av John Harrison (fiolin), Wichita State University Chamber Players og Robert Turizziani (dirigent)]]
===Kantater og oratorier===
I oratorier og kantater med julefortellingen som tematikk var pastoralesatser vanlige. Et eksempel er instrumentalsatsen «Pifa» (også kalt «Pastoral symphony») fra [[Georg Friedrich Händel| Händel]]s [[Messias (Händel)|Messias]], som skal alludere hyrdene i juleevangeliet. Tilsvarende satser finnes i Bachs ''Juleoratorium'' og kantaten ''Du Hirte Israel'':
:* J. S. Bach: Kantaten ''Du Hirte Israel'', BWV 104 (1724) har flere satser med pastorale-karakter
:* J. S. Bach: «Sinfonia» fra del 2 av ''Juleoratoriet'', BWV 248 (1734)
[[File:Bach - Christmas Oratorio (Dalal) - 10 Sinfonia.ogg|thumb|«Sinfonia» fra J.S. Bachs Juleoratorium framført av Phiroz Dalal (dirigent) og St. Matthew’s Concert Choir and Orchestra]]
:* G. F. Händel: «Pifa» (også kalt «Pastoral symphony») fra ''Messias'' (1741)
[[File:Handel - Messiah, Part 1 (Scherchen) - 13. Pifa (Pastoral Symphony).ogg|thumb|«Pifa» fra Händels ''Messias'' fremført av [[London Symphony Orchestra]] og [[Hermann Scherchen]] (dirigent)]]