Redigerer Passasjerferge (avsnitt)

==== Nesoddbåtene ====
[[File:1404. Fra Nesset - no-nb digifoto 20150629 00027 bldsa PK24389.jpg|thumb|Dampbåten D/S «Bundefjord» mot Nesset brygge, Ås i 1922.]]
[[File:Flåm (18310684381).jpg|thumb|«Lykkeper» avhendet og solgt i 1987, turistferge siden 1995, bildet tatt i Flåm mai 2012.]]
[[File:Huldra, Oslo, Norway.jpg|thumb|MS «Huldra» i Aker Brygge oktober 2014.]]
[[File:Bamse Brakar 01.jpg|thumb|Pendelfergen «Bamse Brakar» gjennom isen i februar 2009.]]
[[Nesodden]] er en halvøy mellom Oslofjorden til vest og Bunnefjorden til øst som er så langstrakt, at rutetrafikk med båt i lang tid var det eneste alternativet mellom Nesoddtangen og Christiania/Kristiania/Oslo fram til utbyggelsen av det nasjonale vegnettverket i etterkrigstiden. Rutebåtene modellert på den norske lokalbåten som regel betegnes som fjordbåter, men også som nesoddbåter og i nyere tid ''nesoddferger''. Tradisjonell rutetrafikk med mange stoppesteder avhengige av tilgjengelige brygger på begge sider av halvøya startet i midten av 1800-tallet, men Bunnefjorden var tradisjonelt den viktigste ferdselsåren i flere århundrer. Dette skyldes de geografiske forholdene ved at østsiden av Nesodden bukter seg slakt ned mot fjorden. Derfor fraktet bøndene sine varene dit om sommeren for båtfrakt og om vinteren på isen.

Den første rutebåten var hjulbåten «Dragen» mellom byen og Hellvik og Presteskjær på Nesoddlandet mot Bunnefjorden i 1857. Dette fulgt senere til etableringen av det første rederiet, ''Interessentskabet Bundefjord'' stiftet i april 1874, som i det neste året fikk et nytt navn, ''Bundefjords Dampskibsselskab'' med en tyskbygd skruebåt, D/S «Bundefjord» med passasjersertifikat for 193 passasjerer på et 89,8 fot langt, 16,2 for bredt og 9 fot dypt skrog med salongrom. Den gikk bare i sommerhalvåret og fungert mer som skyssetransport med hovedvekt på passasjerfrakt. Denne båten overlevd fram til 1953, populært kalt «Dokka i fjorden» som en av de meste legendariske fjordbåtene.<ref>Fjordbåtenes saga, s. 33-35</ref> På vestsiden var rutetrafikk til Oslo besørget med rutebåtene fra Tønsberg, men disse sluttet å anløpe bryggene i 1889 og ''Nesodden Dampskibsselskab'' ble dannet med båten D/S «Jona» i 1892.

Mot slutten på 1800-tallet hadde det etablert seg en rutetrafikk fra begge sider av Nesodden til Kristiania da trafikkmønsteret endret seg med større vekt på sommergjester, og inn i den første halvdelen av 1900-tallet ble relative store passasjerbåter foretrukket, først ut var D/S «Nesodden» levert til Bundefjord Dampsskibselskab i 1903 med plass for 241 passasjerer. To konkurrende rederier, Bundefjord Dampsskibselskab og ''Aktieselskabet Helvig'' siden 1905 slo seg sammen til ''Aktieselskabet Bundefjord-Helvig'' i 1908. Flere mindre selskaper oppsto, men disse vart ikke lenge, og ''A/S Bundefjord Dampskibselskap'' overtok all trafikk i Bundefjorden i 1925. Helårsbåter bli et fast innslag i rutene på Nesodden etter hvert som allsidige båter med isbryteregenskaper overtok i mellomkrigstiden. Trafikken fra Nesodden til Oslo hendt med mange båter som kunne finne på å kappe med hverandre om å være først ut forbi Dyna fyr.<ref>[https://www.nb.no/items/b2af6a0ffe98513c21e7984c00c1b237?page=31&searchText=nesodden%20ferge NB: Den køfrie snarveien : Nesoddbåtene gjennom 125 år, 1874-1999 s. 28]</ref>

Et varsel om nye tider kom med den første motorbåten, M/S «Flaskebæk» levert til ''Flaskebæk og Omegn Trafikselskab'' i 1914. Den ble senere overtatt først av Nesodden Dampsskibsselskab i 1926, deretter av Bundefjord Dampskibselskap i 1930 som øybåt mellom Flytebryggen i Nesodden og Malmøya fram til 1937. Rutetrafikken hadde blitt så stor, at Bundefjord Dampsskibselskap bygge et nytt skip hver femte år for å ha nye og skikkelige rutebåter, de var fremdeles dampdrevet som «den flotteste og mest moderne fjordbåt i landet», D/S «Ursvik» levert i 1933 med plass for 370 passasjerer på et 107,2 fot langt, 21,9 fot bredt og 7,3 fot dypt skrog på 191 bruttotonn.<ref>Fjordbåtenes saga, s. 112-113</ref> Som svar på dette hadde Nesodden Dampskibsselskab D/S «Fjellstrand» levert som en 110,1 fot lang, 21,9 fot bred og 7,3 fot dyp rutebåt på 218 bruttotonn i 1935 med plass for 379 passasjerer.<ref>Fjordbåtenes saga, s. 114</ref>

Etterkrigstiden så veldige store forvandligheter omkring Nesodden som fikk gode vegforbindelser med bussruter til Oslo og andre byer og en rasjonalisering av rutebåttrafikken med færre brygger og større båter. De to rutebåtrederiene ble slått sammen til ''A/S Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap'' (NBDS) i ly av krigen den 26. mars 1941. En voldsom utbygning på Nordre Nesodden tok seg til, samtidig som varefrakten trappes ned etter hvert som vegene ble bedre og nye ferdselsårer som på Nesoddplatået tiltrakk seg kjøpmenn og kunder bort fra sjøen. Det var ikke lenge økonomisk hensiktsmessig å ha mange stoppesteder, og rutebussene gjort det mulig å konsentrere seg om færre stoppesteder, som Nesoddtangen brygge. Dampdrift var også blitt kostbart, så NBDS også måtte skifte til dieseldrift. I 1956 måtte Nesodden kommune overta aksjemajoriteten i NBDS i 1957, og i løpet av ett tiår ble nesten hele rutetrafikken nedlagt til fordel for fergestrekninger mot Oslo.<ref>[https://www.nb.no/items/b2af6a0ffe98513c21e7984c00c1b237?page=59&searchText=nesodden%20ferge NB: Den køfrie snarveien : Nesoddbåtene gjennom 125 år, 1874-1999 s. 57-72]</ref>

Motorbåten «Prinsen» bygget av Stord Verft var den første moderne nesoddbåt under leveransen til NBDS i 1955, som startet en ny navnetradisjon ved å døpe sine båter med eventyrnavn til tross for at navnet "Prinsen" var en arv fra den gamle dampbåten "Kronprins Olav" som til daglig bare ble kalt "prinsen" på folkemunne. De to siste dampbåtene ble solgt i 1958, og i løpet av det neste tiåret ble flere nye båter levert: «Veslefrikk» i 1960, deretter søsterskipene «Tyrihans» og «Prinsessen» i 1964 og 1965, siden «Lykkeper» fra 1969. M/S «Lykkeper» på 292 bruttotonn var 36,1 meter lang og 7,2 meter bred med en hydraulisk port i øvre aktre salong og plass for 380 passasjerer. Til hundreårsfeiringen i 1974 ble en passasjerferge levert, med navnet M/S «Huldra» med plass for 429 passasjerer fordelt på tre dekk med salonger og to store sideporter for lossing og lasting. Den var den største nesoddbåten med en bruttotonnasje på 609 tonn og var 132,7 fot lang, 29,6 fot bred og 9,0 fot dypt.<ref>[https://www.nb.no/items/b2af6a0ffe98513c21e7984c00c1b237?page=73&searchText=nesodden%20ferge NB: Den køfrie snarveien : Nesoddbåtene gjennom 125 år, 1874-1999 s. 70-81]</ref> 

1980-årene  startes med kjøpet av bilfergen «Fenring» («Askøy») fra Rutelaget Askøy-Bergen som leveres til Nesodden som en nødløsning, men dette var begynnelsen på den neste generasjonen. Det var diskusjon om Nesoddbåtene var best tjent med konvensjonelle ferger eller hurtigbåter, men det ble pendelfergen som triumfert i slutten. Bilfergen fra Bergen som fikk navnet «Smørbukk» hadde sidegangveier fram til ombyggingen i 1987 der man bygget om endene slik at man fikk direkte tilkomst til salonger i stedet for bildekk. «Dronningen» levert i 1987 ble den første nybyggede pendelfergen blant nesoddbåtene, med porter i hver ende. Da var nye terminaler ferdigbygget på Nesoddtangen og Aker brygge for fergeforbindelsen over fjorden.<ref>[https://www.nb.no/items/b2af6a0ffe98513c21e7984c00c1b237?page=83&searchText=nesodden%20ferge NB: Den køfrie snarveien : Nesoddbåtene gjennom 125 år, 1874-1999 s. 81-87]</ref>Også "Huldra" ble bygget om i baugen i 1987, slik at man kunne gå rett inn i salong på hoveddekket.

Innføringen av pendelfergen revolusjonerte trafikken, ettersom Nesoddtangen brygge og Aker Brygge fikk hydrauliske lemmer som gjør det mulig å legge med den ene enden til, og med store dører ut til dekk for passasjerene. M/S «Dronningen» var 44,0 meter lang og 9,6 meter bred, 4,2 meter dyp med deplasement på 285 bruttotonn. Søsterskipet til «Smørbukk» fra Rutelaget Askøy-Bergen, «Digernes» («Kleppestø») ble solgt til NBDS i 1989 og fikk tilpasset begge ender for å kunne ta ombord passasjerer via baug og rett i salongen. Den «nye» fergen fikk navnet «Bamse Brakar». Etter noen uhell, derav en med dødelig utfall, ble både "Bamse Brakar" og "Smørbukk" bygget om med ny salong på bildekket, ny maskin og nytt styrehus i 1992/93, "Smørbukk" ble også forlenget med ca. 10 meter.

[[File:MS Baronessen (02).jpg|thumb|left|Hurtigbåten «Baronessen» i rute mellom Asker og Oslo juli 2014.]]
Det var også i 1980-årene ''hurtigbåten'' kom til Nesodden. Allerede i 1974 ble den første hurtigbåten levert til NBDS, «Mikkel», bygget i plast som en katamaran ment for rutefart på Bunnefjorden. Selv om pendelfergen kom fra striden i 1980-årene med seieren i behold, var ambisjonene om hurtigbåtene aldri oppgitt, og en fergestrekning mellom Nesoddtangen og Lysaker med anløp av Fornebu ble startet i august 1986 med «Tornerose». I 1988 overtok «Snarveien», og i november 1990 ble den moderne katamaranen «Prinsessen» levert. Hurtigbåtene var den gang ikke utstyrt med hydrauliske landganger på fordekket, «Prinsessen» var først ut med landgang i baugen i landet. Selv etter nedleggelsen av Fornebu ble bærumsruten opprettholdt, kun til Lysaker. I 1999 ble katamaranen "Prinsen" levert og satt inn i rute mellom Oslo og Slemmestad morgen og ettermiddag og mellom Oslo og Nesoddtangen med halvtimesfrekvens på kveldstid. 

I 2009 ble trafikken mellom Oslo og Nesodden lagt ut på anbud, og ''[[Tide Sjø]]'' vant med en ny flåteplan med både pendelferger som vil være gassdrevet, og hurtigbåter med landgang. Tre gassferger ble bygd av verftet Chantiers de l’Atlantique eide av Aker Yard i Frankrike og levert til Tide Sjø, samtidige er 49,9 meter lang, 12,10 meter bred og 5,35 meter dyp på 1139 bruttotonn med kapasitet på 600 passasjerer - M/S «Tidekongen», M/S «Tidedronningen» og M/S «Tideprinsen». Disse settes inn på sambandet Aker Brygge - Nesoddtangen brygge mens to hurtigbåter, «Tidebaronessen» og «Tidebaronen», leveres fra Brødrene AA i Hyen med plass for hhv. 180 og 250 passasjerer og en toppfart på 30 knop. I senere tid mistet de alle ordet «Tide» fra navnene etter selskapet skiftet navn til Norled i 2012.<ref>[https://www.soldekk.no/nesoddfergene.html Nesoddfergene]</ref>

I 2019 ble de tre gassfergene ombygd til elektrisk drift - «Kongen», «Dronningen» og «Prinsen». Dette hendt ved å skifte ut gassmotorene og drivstoff med totalvekt på 36 tonn med batterier og elektro- og automasjonsutstyr på 26 tonn.