Redigerer Parker i Oslo (avsnitt)

== Forløpere for de offentlig anlagte byparkene ==


Nord for [[Olavsklosteret]], dagens [[Oslo bispegård|bispegård]], har det i senmiddelalderen ligget en hage med grønnsakdyrking og fiskedam. Det finnes ellers lite kunnskap om hager i middelalderens Oslo. Men man kan med stor sikkerhet regne med at klosteret på [[Hovedøya]] hadde en klosterhage etter tidens stil, anlagt av engelskmenn.

Slottshagen på [[Akershus slott og festning|Akershus]] er den tidligste ''avbildede'' norske renessansehage, sannsynligvis anlagt tidlig i 1560-årene (den første var Bispehagen i Bergen, anlagt cirka 20 år tidligere). Slottshagen hadde innenfor sitt stakittgjerde strengt formede bed, paviljong og fiskedam kalt Munkedammen etter lensherre [[Christen Munk]]. Hagen ble slettet på slutten av 1600-tallet, dammen gjenfylt i 1860-årene, men gjenåpnet i 1965. På festningen anla kommandanten allébeplantninger på Hovedtangen og Kanonparken i 1770-årene, og området ble mye brukt til promenade.<ref>Magne Bruun: ''Norske hager gjennom tusen år''. Oslo, Andresen & Butenschøn, 2007, side 46 og 208.</ref> Denne var en offentlig anlagt og tilgjengelig park, selv om byens myndigheter ikke hadde noen rolle og den ikke var ment primært for befolkningen.

[[Christian Frederiks plass (Oslo)|Paléhaven]] var byens første park tilgjengelig for allmennheten da eieren Christian Ancher åpnet den for publikum i 1760-årene. Den var landets eneste byhage i barokk hagestil og lå ved datidens sjøkant på oppfylt land. I dag står en lindeallé igjen på [[Christian Frederiks plass (Oslo)|Christian Frederiks plass]] («Plata»).

Mange [[Byløkke|løkker]] på [[bymarken]] har hatt hager, fra begynnelsen mest for matproduksjon, fra utpå 1700-tallet også anlagt som lysthager. Dammer var vanlig og her ble det oppdrettet [[karpe]] og annen matfisk. Den eneste som finnes bra bevart er ved løkken Rolighed i Professor Dahls gate 32 ([[Langaardsløkken]]), blant annet med bane for [[kjeglespill]].

Hagen på [[Selius Marselis|Marselis’]] løkke (Marselienborg) er nåværende [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]] og nærmeste kvartal syd for [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]]. Her har innvandrede tyske og hollandske gartnere arbeidet allerede på 1600-tallet, i det som var det fineste hageanlegg blant løkkene nær byen fra cirka 1650 inntil 1840-årene. Da ble den offentlige parken anlagt på Eidsvolls plass og kvartalene mot syd bebygget. Nabohagen på Ruseløkken, dagens [[Studenterlunden]], var en renessansehage i samme periode.

Hagen rundt Munkedammen i [[Vika (Oslo)|Vika]] ble midt på 1700-tallet en av de første halvoffentlige hagene der samfunnets overklasse promenerte, inntil den i 1790-årene forfalt. Dammen var cirka 50 meter bred og vel 100 meter lang og var en videreføring av to dammer man antar at munkene på Hovedøya hadde anlagt. I dammen lå en øy med en toetasjers paviljong og urtehage. Av Munkedammen er ikke noe bevart.

Nord for [[Stortorvet (Oslo)|Stortorget]] og [[Grensen (Oslo)|Grensen]] ble det anlagt en rekke hager på 1700-tallet, blant annet James Collets Grensehaven mellom [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] og [[Grubbegata (Oslo)|Grubbegata]], anlagt i 1703 i renessansestil.

Hagen ved [[Oslo ladegård]] hadde i annen halvdel av 1700-tallet klippede hekker, ganger i rutenett, et langt basseng og rette alléer helt ned til fjorden i renessansestil. I 1999, i kjølvannet av at [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] langs sørsida av Ladegården ble redusert fra seks til to felt, ble en liten del av Ladegårdshagen gjenskapt.

[[Grünerhagen]] på [[Nedre Foss]], anlagt av Grünerfamilien på 1700-tallet, var en storslått hage med terrasser, alléer, dam med lysthus på pæler og dyrehage med påfugl, gjess og kalkuner. Hagen ble ødelagt på slutten av 1800-tallet, og gjenåpnet som park rundt 1950.

[[Bygdøy]] hadde, som sommerbolig for stattholderen, en renessansehage fra 1680-årene. Halvøya ble utfartssted på slutten av 1700-tallet. I 1830-årene ble det anlagt en ny hage i landskapsstil ved [[Bygdøy kongsgård|Kongsgården]] og gangveier i skogen (i behold).

Flere av gårdene rundt byen hadde på 1700-tallet lindealléer (lind var 1700-tallets bytre og mye brukt i alleer også på storgårder) og noen av dem står i dag: 
* [[Stubljan]]
* [[Linderud gård|Linderud]]
* Søndre Bjølsen (nå [[Bjølsenparken]])
* [[Nordre Skøyen Hovedgård|Nordre Skøyen]], og 
* [[Frogner Hovedgård]] (fra hovedbygningens nodvegg til monumentet over Mathia Anker). 
I sentrum og indre by står lindealléer fra et bypalé, en byløkke og tre statlige anlegg fra hovedstadsbyggingens periode: 
* i [[Christian Frederiks plass (Oslo)|Paléhaven]], i sin tid en privat barokkhage på 1700-tallet
* i Dronningparken (sydvestre del av [[Slottsparken]]), som var [[byløkke]]n Sommerro 
* i Slottsparken på begge sider av Slottsplassen (doble alleer plantet 1838)
* i [[Regjeringsparken]], opprinnelig hovedatkomst til Rikshospitalet, sannsynligvis 1820-årene
* fra [[Grønlandsleiret]] opp til [[Botsfengselet]]s hovedinngang (fengselet sto ferdig i 1850-årene). 

På Linderud gård er en 70 meter kanal og 120 meter «hasseltunnel» intakt, to elementer i 1700-tallshager inspirert av renessansens hagestil. 

Parken på [[Bogstad gård|Bogstad]] fra 1780-tallet var landets første park i landskapsstil. [[Peder Anker]] tok med en gartner fra Tyskland som utnyttet skråningen fra herregården til Bogstadvannet, med svungne stier, kunstige bekker, og trær. Parken er rustet opp på 2000-tallet. 

I samme stil anla [[John Collett]] cirka år 1800 parken ved [[Store Ullevål gård|Ullevål gård]], kjent for sin rikdom av stemningsskapende elementer og et midtpunkt for sosialt liv. I tillegg til Bogstad og Ullevål hadde Vækerø en ganske stor hage i landskapsstil, og denne er i behold i dag (Vækerøparken).

På [[Frogner Hovedgård]] anla [[Bernt Anker]] på slutten av 1700-tallet en barokkpark. Da [[Benjamin Wegner]] overtok gården i første halvdel av 1800-tallet ble det anlagt romantisk landskapspark.<ref>Kjeld Magnussen: ''Gaarden Store Frogner''. Oslo Bymuseum, 1967</ref> Parken omfattet en del av det som i dag er [[Frognerparken]], sentrert rundt herregårdsbygningene, og skal delvis gjenskapes.

Ved utgangen av 1700-tallet var det 96 personer som tilbød gartnertjenester i byen.

<gallery mode=packed>
Fil:Akershus Munkedammen.JPG|Området der Slottshagen på Akershus lå, Munkedammen ses, 2008.{{byline|Helge Høifødt}}
Fil:Oslo Ladegård hagen.JPG|Hagen ved Oslo ladegård, 2007.{{byline|Helge Høifødt}}
Fil:Regjeringsparken lindealle mot Høyblokken.jpg|Lindealléen i [[Regjeringsparken]], fra Akersgata til Høyblokken i [[Regjeringskvartalet]]{{byline|Helge Høifødt}}
Fil:Frogner Manor by I. C. Dahl for Benjamin Wegner.jpg|Dagens [[Frognerparken]]. Frognerdammen med [[Frogner Hovedgård]] i bakgrunnen. Romantisk landskapsmaleri av [[I. C. Dahl]] fra 1842
</gallery>