Redigerer Paris (avsnitt)

=== 1900- og 2000-tallet ===
[[Fil:Charles Marville, Place de l'Opéra, 1878.jpg|thumb|På 1860-tallet ble Paris' gater og monumenter opplyst av {{formatnum:56000}} gasslamper, noe som ga Paris navnet «lysets by».]]
[[Fil:The Liberation of Paris, 25 - 26 August 1944 HU66477.jpg|thumb|General [[Charles de Gaulle]] på Champs-Élysées ved feiringen av frigjøringen av Paris den 26. august 1944.]]

Ved 1901 hadde befolkningen i Paris vokst til {{formatnum:2715000}} innbyggere.<ref>Combeau, Yvan (2003): ''Histoire de Paris'', s. 61.</ref> Ved begynnelsen av århundret kom det kunstnere fra hele verden, også norske, til Paris, blant dem [[Pablo Picasso|Picasso]], [[Amedeo Modigliani|Modigliani]], og [[Henri Matisse|Matisse]]. Paris var fødestedet for kunstretninger som [[fauvisme]], [[kubisme]] og [[abstrakt kunst]],<ref>Fierro, Alfred (1996): ''Histoire et dictionnaire de Paris'', s. 497.</ref><ref>Franck, Dan (2003): [https://books.google.com/books/about/Bohemian_Paris.html?id=3hYBzRzZ0kcC ''Bohemian Paris: Picasso, Modigliani, Matisse, and the Birth of Modern Art''], Grove Press, ISBN 0-8021-9740-X</ref> og forfattere som [[Marcel Proust]] utforsket nye tilnærminger til skjønnlitteraturen.<ref>Fierro, Alfred (1996): ''Histoire et dictionnaire de Paris'', s. 491.</ref>

Under [[den første verdenskrig]] var tidvis Paris selv en del av frontlinjen; 600 til 1 000 parisdrosjer spilte en liten, men en meget viktig symbolsk rolle i å frakte 6 000 soldater til frontlinjen ved det første [[slaget ved Marne]]. Byen ble også bombet av tyske zeppelinere og rammet av tyske langtrekkende kanoner, såkalte ''Paris-Geschütz'', «[[Pariskanoner]]».<ref>Fierro, Alfred (1996): ''Histoire et dictionnaire de Paris'', s. 750.</ref> I årene etter krigen, kjent som ''Les Années Folles'', «de sprø årene»,<ref>[http://www.art-twenty.com/pourquoi-les-annees-1920-sont-elles-appelees-les-annees-folles/ Pourquoi les années 1920 sont-elles appelées les années folles ?], ''Art Twenty''</ref> fortsatte Paris å være en magnet for forfattere, musikere og billedkunstnere fra verden rundt, inkludert [[Ernest Hemingway]], [[Igor Stravinskij]], [[James Joyce]], [[Josephine Baker]], [[Sidney Bechet]]<ref>Shack, William A. (2001): ''Harlem in Montmartre, A Paris Jazz Story between the Great Wars'', University of California Press, ISBN 978-0-520-22537-4</ref> og [[Surrealisme|surrealisten]] [[Salvador Dalí]].<ref>Meisler, Stanley (April 2005): [http://www.smithsonianmag.com/arts-culture/the-surreal-world-of-salvador-dali-78993324/ «The Surreal World of Salvador Dalí»], ''Smithsonian Magazine''.</ref>

I årene etter [[Fredskonferansen i Paris (1919)|fredskonferansen i Paris]] i 1919 ble den franske hovedstaden hjem for et voksende antall studenter og aktivister fra de franske koloniene og andre land i Asia og Afrika, mange av disse ble senere politiske ledere i sine opphavsland, slike som [[Ho Chi Minh]], [[Zhou Enlai]] og [[Léopold Sédar Senghor]].<ref>Goebel, Michael (2015): [http://www.cambridge.org/us/academic/subjects/history/twentieth-century-european-history/anti-imperial-metropolis-interwar-paris-and-seeds-third-world-nationalism?format=HB#contentsTabAnchor ''Anti-Imperial Metropolis'']</ref>

Den 14. juni 1940 marsjerte den tyske hæren inn i Paris som hadde blitt erklært for en «åpen by».<ref>Sarmant, Thierry (2012): ''Histoire de Paris'', s. 217</ref> Den 16. og 17. juli 1942, som følge av tyske ordrer, arresterte det franske politiet {{formatnum:12884}} jøder, blant dem {{formatnum:4115}} barn, og holdt dem fengslet i fem dager uten mat og minimalt med vann ved [[Rafle du Vel'd'Hiv]] (Vélodrome d'Hiver, «vinter-velodromen»), og derfra ble de transportert med tog til utryddelsesleiren ved [[Auschwitz]]. Ingen av barna kom tilbake.<ref>Fierro, Alfred (1996): ''Histoire et dictionnaire de Paris'', s. 637.</ref><ref>Sarmant, Thierry (2012): ''Histoire de Paris'', s. 218.</ref> Den 25. august 1944 ble Paris frigjort av franske 2e Division Blindée (panserdivisjon), og av amerikanske 4. infanteridivisjon. General [[Charles de Gaulle]] ledet en enorm og emosjonell menneskemengde ned Champs Élysées mot Notre Dame, og han holdt en bevegende tale fra Hôtel de Ville.<ref>Fierro, Alfred (1996): ''Histoire et dictionnaire de Paris'', s. 242–243.</ref>

På 1950- og 1960-tallet ble Paris en front i [[algeriekrigen]] hvor Algerie kjempet for sin uavhengighet; i august 1961 angrep og drepte den algeriske uavhengighetsbevegelsen [[Front de libération nationale|FLN]] 11 parisiske politimenn, noe som førte til påleggelse av portforbud for muslimer fra Algerie (som på denne tiden var franske borgere). Den 17. oktober 1961 førte en uautorisert, men i og for seg fredelig protestdemonstrasjon av algeriere mot portforbudet til voldelige konfrontasjoner mellom politiet og demonstrantene hvor minst 40 mennesker ble drept, inkludert en del som ble kastet i Seinen. Den høyreekstreme [[Organisation de l'armée secrète|Organisation armée secrète]] (OAS), som var imot algerisk uavhengighet, utførte en rekke bombeattentat i Paris i årene 1961 og 1962.<ref>Willsher, Kim (17. oktober 2011): [https://www.theguardian.com/world/2011/oct/17/france-remembers-algerian-massacre «France remembers Algerian massacre 50 years on»], ''The Guardian''.</ref><ref>Fierro, Alfred (1996): ''Histoire et dictionnaire de Paris'', s. 658.</ref>

I [[mai 1968]] okkuperte protesterende studenter [[Sorbonne (universitetsbygning)|Sorbonne]] og satte opp barrikader i [[Latinerkvarteret]]. Tusenvis av parisiske kontorarbeidere slo seg sammen med studentene, og bevegelsene vokste til en to ukers generalstreik. En tid fryktet man total borgerkrig, men tilhengere av regjeringen vant valget i juni med et stort flertall og opprøret ebbet ut. [[Mai 1968|Maiopprøret i 1968]] resulterte blant annet i at Universitetet i Paris ble brutt opp i 13 uavhengige universiteter.<ref>Sarmant, Thierry (2012): ''Histoire de Paris'', s. 226.</ref> 

I 1975 endret nasjonalforsamlingen statusen til Paris til den tilsvarende til andre franske byer, og den 25. mars 1977 ble [[Jacques Chirac]] den første valgte borgermester av Paris siden 1793.<ref>Fierro, Alfred (1996): ''Histoire et dictionnaire de Paris'', s. 260.</ref> [[Tour Maine-Montparnasse]], den høyeste bygningen i byen – på 210 meter og 57 etasjer – ble bygget mellom 1969 og 1973. Den var meget kontroversiell og har forblitt den eneste bygning i sentrum av byen som er over 32 etasjer.<ref>Sarmant, Thierry (2012): ''Histoire de Paris'', s. 222.</ref> 

Befolkningen i Paris sank fra 2 850 000 i 1954 til 2 152 000 i 1990, hovedsakelig på grunn av at middelklassefamiliene flyttet ut i forstedene.<ref>Combeau, Yvan (2003): ''Histoire de Paris'', s. 107–108.</ref> En regional tunnelbane, [[Réseau Express Régional]] (RER), ble bygget for å utfylle Paris Métro, og ekspressbanen Périphérique, som omsirklet byen, ble fullført i 1973.<ref>Bell, Daniel A.; de-Shalit, Avner (2011): ''The Spirit of Cities: Why the Identity of a City Matters in a Global Age'', s. 247.</ref>

I [[Den femte franske republikk|den femte republikken]] har de fleste presidentene i etterkrigstiden ønsket å etterlate seg sine egne monumenter i Paris: 

* president [[Georges Pompidou]] påbegynte [[Pompidou-senteret]] for kunst og kultur, påbegynt 1971 og ferdigstilt 1977,
* president [[Valéry Giscard d'Estaing]] startet byggingen av [[Musée d'Orsay]] (1986),
* president [[François Mitterrand]], som satt med makten i 14 år, bygget [[Opéra Bastille]] (1985–1989), [[Bibliothèque nationale de France]] (1996), [[Arche de la Défense]] (1985–1989), og [[Louvrepyramiden]] med dens underjordiske gårdsplass under gårdsplassen til [[Louvre-museet]] (1983–1989),
* president [[Jacques Chirac]] satte i gang byggingen av [[Musée du quai Branly]], et etnografisk museum i nærheten av [[Eiffeltårnet]], som ble åpnet i 2006.<ref>Sarmant, Thierry (2012): ''Histoire de Paris'', s. 226–230.</ref>

Tidlig på 2000-tallet begynte befolkningen i Paris langsomt å øke igjen, ettersom flere unge mennesker flyttet til byen. Den nådde 2,25 millioner mennesker i 2011.

I mars 2001 ble [[Bertrand Delanoë]] den første sosialistiske borgermester i Paris. I 2007, i en anstrengelse i redusere biltrafikken i byen, introduserte han ''Vélib' Métropole'', et storstilt offentlig system for deling av sykler blant fastboende og besøkende. Det begynte den 15. juli 2007 med 14 500 sykler og 1 230 sykkelstasjoner (per 9. februar 2016), plassert over hele Paris. Bertrand Delanoë omformet også en seksjon av motorveien langs Seinens venstre bredde til en urban promenade og park, Promenade des Berges de la Seine, og som han innvidde i juni 2013.<ref>[http://www.lemoniteur.fr/133-amenagement/article/actualite/21534070-les-berges-de-seine-rendues-aux-parisiens «Les berges de Seine rendues aux Parisiens»] {{Wayback|url=http://www.lemoniteur.fr/133-amenagement/article/actualite/21534070-les-berges-de-seine-rendues-aux-parisiens |date=20141220195103 |df=iso }}, ''Le Moniteur'' 19. juni 2013</ref>

I 2007 lanserte president [[Nicolas Sarkozy]] Grand Paris-prosjektet for å integrere Paris tettere til byene i regionen rundt den. Etter mange modifikasjoner ble det nye området, kalt for Métropole du Grand Paris, med en befolkning på 6,7 millioner innbyggere, opprettet den 1. januar 2016.<ref>Lichfield, John (29. april 2009): [https://www.independent.co.uk/news/world/europe/sarkos-euro35bn-rail-plan-for-a-greater-paris-1676196.html «Sarko's €35bn rail plan for a 'Greater Paris'»] {{Wayback|url=https://www.independent.co.uk/news/world/europe/sarkos-euro35bn-rail-plan-for-a-greater-paris-1676196.html |date=20090502102151 }}, London: ''The Independent''.</ref>

I 2011 godkjente Paris og den nasjonale regjeringen planene for [[Grand Paris Express]] med totalt 205 km for automatiske metrolinjer for å forbinde Paris med de innerste tre [[Frankrikes departementer|departementer]] rundt Paris, flyplassene og høyhastighetsjernbanens stasjoner. Det er beregnet å koste €35 milliarder.<ref>[http://www.railwaygazette.com/news/single-view/view/EUR265bn-grand-paris-metro-expansion-programme-confirmed.html «€26.5bn Grand Paris metro expansion programme confirmed»] {{Wayback|url=http://www.railwaygazette.com/news/single-view/view/EUR265bn-grand-paris-metro-expansion-programme-confirmed.html |date=20130318205908 }}, ''Railway Gazette International'' 12. mars 2013.</ref> Systemet er planlagt å være fullført ved 2030.<ref> [http://www.societedugrandparis.fr/#projet «Le Metro du Grand Paris»], ''Grand Paris Express''. </ref>

Både i 2015 og i 2017 ble Paris angrepet av [[islam]]istiske [[terror]]ister. I 2015 ble 13 mennesker myrdet under [[attentatet mot Charlie Hebdo]] og senere fire mennesker i en jødisk matvarebutikk. Den 13. november samme år ble [[Terrorangrepet i Paris 13. november 2015|130 mennesker myrdet og 350 skadet]] i ytterligere et angrep. I 2017 var det flere mindre angrep, men uten det samme antallet drepte.