Redigerer Paleolitikum (avsnitt)

=== ''Homo erectus'' ===
{{Tekstboks
|De første menneskene nådde sannsynligvis det landet vi nå ville befinne oss i Europa for rundt 800 000 år siden, og selv om det var perioder da fremrykkende isdekker gjorde store deler av landmassen uleilig, har mennesker holdt seg siden den gang. Det er en rimelig antagelse at disse paleolittiske fangstsamfunnene var de direkte forfedrene til de mesolittiske jeger-samlere som ekspanderte gjennom Europa, og flyttet lenger og lenger nordover ettersom den siste kalde perioden sluttet rundt 9600 f.Kr. Innen 7000 f.Kr. hadde disse avanserte sankerne etablert seg i de fleste deler av kontinentet, og tilpasset sine regimer innsamling av mat til de forskjellige økologiske nisjene de valgte å bebo. Genene til den nåværende europeiske befolkningen er i hovedsak fra den til de paleolittiske pionerene, med en mindre komponent bidratt av de som kom fra sørvestlige Asia i den neolittiske perioden.<ref>Cunliffe, Barry (2011): ''Europe Between the Oceans 9000 BC-AD 1000'', New Haven & London: Yale University Press, ISBN978-0-300-17086-3; s. 19</ref><br>— ''Barry Cunliffe''|align=right}} 
I begynnelsen av paleolittisk tid ble homininer først og fremst funnet i det østlige Afrika, øst for den store [[Riftdalen]]. De fleste kjente homininfossiler som dateres tidligere enn en million år før nåtid finnes i dette området, spesielt i [[Kenya]], [[Tanzania]] og [[Etiopia]].

I tiden ca. 2 000 000 – ca. 1 500 000 f.Kr. begynte grupper av homininer å forlate Afrika og bosette seg [[Sør-Europa]] og østlige [[Asia]]. Sør i [[Kaukasus]] fikk tilstedeværelse ca. 1 700 000 f.Kr., og nordlige [[Kina]] ble nådd med ca. 1 660 000 f.Kr.. Ved slutten av nedre paleolitikum bodde homininer i det som nå er Kina, vestlige [[Indonesia]] og i Europa, rundt [[Middelhavet]] og så langt nord som [[England]], [[Frankrike]], sørlige [[Tyskland]] og [[Bulgaria]]. Deres videre ekspansjon nordover kan ha vært begrenset av mangelen på kontroll av ild: studier av hulebosetninger i Europa indikerer ingen regelmessig bruk av ild før ca. 400 000 – ca. 300 000 f.Kr.<ref>Roebroeks, Wil; Villa, Paola (14. mars 2011): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3069174 «On the earliest evidence for habitual use of fire in Europe»], ''PNAS''. '''108''' (13): 5209–5214. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2011PNAS..108.5209R 2011PNAS..108.5209R]. doi:[https://doi.org/10.1073%2Fpnas.1018116108 10.1073/pnas.1018116108]. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3069174 3069174]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21402905 21402905].</ref>

Østasiatiske fossiler fra denne perioden er vanligvis plassert i slekten ''[[Homo erectus]]''. Svært få fossile bevis er tilgjengelig på kjente nedre paleolittiske steder i Europa, men det antas at homininer som bebodd disse stedene likeledes var Homo erectus. Det er ingen bevis for homininer i [[Amerika]], [[Australia]] eller nesten hvor som helst i [[Oseania]] i løpet av denne tidsperioden.

Skjebnen til disse tidlige menneskene, og deres forhold til senere moderne mennesker, er fortsatt gjenstand for akademisk debatt. Ifølge nåværende arkeologiske og genetiske modeller var det minst to bemerkelsesverdige hendelser med ekspansjon for mennesker i [[Eurasia]] i tiden  ca. 2 000 000 – ca. 1 500 000 f.Kr. Rundt 500 000 f.Kr. kom en gruppe tidlige mennesker, ofte kalt ''[[Heidelbergmennesket|Homo heidelbergensis]]'', til Europa fra Afrika og utviklet seg til slutt til ''Homo neanderthalensis'' ([[neandertalere]]). I midtre paleolittisk tid var neandertalere til stede i regionen som nå består av Polen.

Både ''Homo erectus'' og ''Homo neanderthalensis'' ble utryddet eller døde ut ved begynnelsen av øvre paleolittisk tid. Med avstamming fra ''Homo sapiens'', dukket den anatomisk moderne ''Homo sapiens sapiens'' opp i det østlige Afrika ca. 300 000 f.Kr., forlot Afrika rundt 50 000 f.Kr. og ekspanderte deretter over hele planeten. Flere hominidgrupper eksisterte i noen tid på enkelte steder. Homo neanderthalensis ble fortsatt funnet i deler av Eurasia ca. 40 000 år f.Kr., og fikk i en ukjent grad av avkom med ''Homo sapiens sapiens''. [[DNA]]-studier tyder også på en ukjent grad av kryssing mellom ''Homo sapiens sapiens'' og [[Homo denisova|''Homo sapiens denisova'']].<ref>Callaway Ewen (22. september 2011): «First Aboriginal genome sequenced», ''Nature News''. doi:[https://doi.org/10.1038%2Fnews.2011.551 10.1038/news.2011.551].</ref>

Fossiler fra homininer som ikke tilhører verken ''Homo neanderthalensis'' eller ''Homo sapiens'' er funnet i [[Altaj (fjellkjede)|Altaifjellene]] i Sentral-Asia og i Indonesia, ble [[Karbondatering|karbondatert]] til henholdsvis ca. 30 000 – ca. 40 000 f.Kr. og ca. 17 000 f.Kr.

I løpet av paleolittisk tid forble menneskepopulasjonen lave, spesielt utenfor ekvatorialregionen. Hele Europas befolkning mellom 16 000 og 11 000 f.Kr. var sannsynligvis i gjennomsnitt rundt 30 000 individer, og mellom 40 000 og 16 000 f.Kr. var den enda lavere med 4 000–6 000 individer.<ref>Bocquet-Appel, Jean-Pierre; et al. (2005): [https://web.archive.org/web/20171020081349/http://www.evolhum.cnrs.fr/bocquet/jas2005.pdf Estimates of Upper Palaeolithic meta-population size in Europe from archaeological data] (PDF), ''Journal of Archaeological Science''. '''32''' (11): 1656–1668. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2005JArSc..32.1656B 2005JArSc..32.1656B]. doi:[https://doi.org/10.1016%2Fj.jas.2005.05.006 10.1016/j.jas.2005.05.006]. Arkivert fra [http://www.evolhum.cnrs.fr/bocquet/jas2005.pdf originalen] {{Wayback|url=http://www.evolhum.cnrs.fr/bocquet/jas2005.pdf |date=20171020081349 }} (PDF) 20. oktober 2017.</ref> Imidlertid ble rester av tusenvis av slaktede dyr og verktøy laget av paleolittiske mennesker funnet i Lapa do Picareiro, en hule i [[Portugal]], som er datert tilbake mellom 41 000 og 38 000 år siden.<ref>[https://cosmosmagazine.com/history/archaeology/more-surprises-about-palaeolithic-humans/ «More surprises about Palaeolithic humans»], ''Cosmos Magazine''. 29. september 2020.</ref>