Redigerer Otto Olsen (1918) (avsnitt)

== Tilbake til Norge ==

I juni 1943 ble Olsen sendt over til Norge med [[motortorpedobåt]] og landsatt i [[Sulen]] i Sogn, med ryggsekken full av radioutstyr og våpen.  Det farlige utstyret ble pakket i en sildetønne og ekspedert til Stavanger, mens Olsen selv reiste sørover med nattruten via Bergen.<ref name="REFKS3" />

I Stavanger hadde [[XU]]-agent [[Harald Sem]] etablert seg. Som forberedelse til at Olsen skulle komme hadde han valgt ut Hovlandsstølen ved gården Hovland i [[Bjerkreim]], som base for en radiosender.<ref name="REFSV1" />  Sem hadde tilbrakt påsken 1942 der.  Tønnen med utstyret til Oslen ble videresendt til stølen, der Olsen etablerte radiosenderen «Aquarius».<ref name="REFKS3" /><ref name="X1" /> Stasjonen rapporterte om tyskkontrollert skipstrafikk, minesperringer, kanonstillinger og andre tyske anlegg. Ved hjelp av et gradvis utbygs etterretningsnettverk skaffet Olsen seg sikre opplysninger om skipstrafikken, noe allierte styrker kunne utnytte ved gjennomføring av angrep. Dette ble vurdert som svært verdifull informasjon.

Høsten 1943 mottok stasjonen på Hovland et flyslipp med våpen og utstyr.  Samtidig begynte Gestapo å spore opp ledd i etterretningsorganisasjonen i Stavanger.  Den 13. oktober gikk tyskerne til aksjon mot Barnehjemmet på Storhaug, der  Sem hadde opprettet «kontor» for organisasjonen.  Flere ble arrestert under aksjonen, og også i de påfølgende dagene.  Otto Olsen, sammen med blant annet Harald Sem, dro da i dekning til Førre i Jøsenfjorden igjen. Senderen fulgte med på reisen.

[[Solveig Bergslien]] ble arrestert 21. oktober og døde på cellen i fengselet 25. oktober.  Da den tragiske nyheten ble brakt til Førre, gjemte Olsen seg først høyere til fjells. Senere fortsatte han sendervirksomheten i Dirdal og i Egersundsområdet.  Hovedstasjon for senderen ble nå gården Vaule i [[Hå kommune]].<ref name="REFKS4" />

Harald Sem fortalte etter krigen at han hadde ordre fra London om å likvidere Olsen, dersom det var stor sannsynlighet for at han skulle bli arrestert.  Olsen visste for mye om for mange personer i motstandsbevegelsen, og faren for at han kunne sprekke under tortur var for stor.  Sem sto selv en tilsvarende likvideringsliste, eller ville begå selvmord, for å unngå å bli tatt.<ref name="REFSV2" />

Etter å ha sikret etterfølgere til drift av stasjonen kom Olsen i mars 1944 over til Storbritannia igjen. 
Han ble nå hentet med en motortorpedobåt ved [[Bremnes (Gulen)|Bremnes]] i [[Gulen]].

Natt til 10. mai ble Olsen sluppet i fallskjerm over Hovlandsstølen.  Da han møtte bakken skadet han foten såpass sterkt at han ikke kunne gå.  Sammen med han hoppet Ragnvald Mack, og også han ble skadet i hoppet: han brakk det ene beinet.  De to skadde ble med mye slit fraktet til Stavanger for hemmelig behandling ved sykehuset.

Da Olsen begynte å komme til kreftene igjen reiste han til Førre nok en gang, for å ta opp igjen kontaktene der.  Deretter dro han sørover til Vaule.  Organisasjonen hadde nå tre sendere i drift: Førre, Bjerkreim og ved Egersund.