Redigerer Oslofjord festning (avsnitt)

====9. april====
Det var den tyske Gruppe 5 ledet av den tunge krysseren [[«Blücher»]] som nå var trengt inn i Oslofjorden. Som en del av den tyske invasjonen av Norge skulle gruppa besette Oslo, Karljohansvern og fortene rundt Oslofjorden. Gruppe 5 besto av i alt tre kryssere, tre torpedobåter og åtte små "Räumboote" (minesveipere). Skipene transporterte omtrent 2000 soldater. Etter å ha trygt passert Bolærne og Rauøy delte tyskerne seg i fire grupper. Hovedgruppa, med alle krysserne og størsteparten av soldatene, skulle forsere Oscarsborg og besette Oslo mens tre mindre grupper skulle ta Karljohansvern, Bolærne fort og Rauøy fort. Minesveiperne «R 20» og «R 24», med omtrent 90 infanterister ombord, skulle besette Rauøy fort, mens minesveiperne «R 22» og «R 23» skulle besette Bolærne fort med like mange infanterister. I henhold til den tyske operasjonsplanene skulle angrepene på fortene finne sted ved daggry 9. april, kl. 0415, samtidig som hovedstyrken passerte Oscarsborg, men slukking av de fleste fyrlyktene og den tjukke tåka skapte navigasjons-problemer for tyskerne.

Kl. 0415 ankret «R 22» og «R 23» opp utenfor [[Valløy]]. Da tyskerne var usikre på hvor de befant seg, valgte de å landsette 20 soldater som skulle finne ut om det var mulig å nå Bolærne over land derfra. Mens minesveiperne lå der, kom de i kamp med den norske undervannsbåten [[A-2 (undervannsbåt) (1913–1940)|«A 2»]] som ble tvunget til å overgi seg.

Kl. 0505 fikk Ytre Oslofjord sjøforsvarsavsnitt melding om at to mindre fartøyer holdt på å sette i land soldater ved Valløy. Som følge av dette fikk kommandanten for Oslofjord festning, oberstløytnant Notland, orde om sende infanteristyrken på Torød skole til Valløy for å avverge landingsforsøket. En styrke på 28 mann under løytnant L. V. Jensen ble sendt av sted. Framme på Valløy fikk styrken ordre fra avsnittsjefen, kommandør Tandberg-Hansen, å gå i stilling ved [[Vallø kirke]] og ikke åpne ild med mindre den ble angrepet. Det ble ingen skuddveksling på Valløy. Da de tyske soldatene fikk vite at det ikke var mulig å nå Bolærne fort derfra holdt de seg i ro i påvente av å bli tatt ombord igjen.

«R 22» og «R 23» satte etter hver kursen mot Bolærne igjen. Omtrent kl. 0600 ble de observerte fra fortet. Da avstanden var minket til 2000 m åpnet fortets kanoner ild. De tyske minesveiperne svarte med å styre i sikksakk, og ble ikke truffet, men det var tydelig for tyskerne at overraskelsesmomentet var falt bort. Minesveipernes bevæpning var også langt underlegent fortets. Landsettingforsøket ble derfor avblåst og minesveiperne forsvant nordover dekket av kunstig tåke.

Også «R 20» og «R 24» fikk problemer med å finne sitt mål og måtte sette i land menn på fastlandet for å orientere seg. Omtrent kl. 0430 fikk sjefen på Rauøy fort en telefon fra [[Engelsviken]] om at fremmede soldater hadde vært i land og spurt hvor fortet lå. Fortet ble dermed alarmert og alle kanonene besatt.

Kl. 0530 meldte sjefen for nordre batteri at tyskerne holdt på å sette i land soldater nordøst for batteriet. Dette var «R 20». Selve landgangsstedet var skjult bak en odde og kunne ikke sees fra batteriet. Batterisjefen besluttet  derfor å danne ei skytterlinje med soldater fra kanonen og samtidig åpne indirekte ild med den andre. Etter å ha landsatte alle soldatene, satte «R 20» fart nordover mens den skulte seg bak kunstig røyk. Den norske kanonen skjøt flere skudd mot «R 20» men uten treff. Samtidig med dette hadde «R 24» satt i land sine soldater nær nordspissen av øya uten motstand. Disse tyskerne rykket nå sørover og forente seg med sine kamerater. På norsk side sendte man alle tilgjengelige mannskaper  nordover som forsterkninger, inkludert det mest av besetningen for søndre batteri som ikke kunne beskyte landgangsomdrådet. Omkring kl. 0615 hadde man fått dannet ei skytterlinje på omtrent 100 mann støttet av to [[Colt mitraljøse m/29|Colt-mitraljøser]]. Kampen utviklet seg nå til en stillingskrig mellom den norske og den tyske skytterlinja.

Kl. 0739 fikk kommandanten på Oslofjord festning ordre av Avsnittssjefen om at «Fiendtlighetene innstilles. Skytingen opphører.» Etter å fått ordren personlig bekreftet i telefon, sendte kommandanten ordren videre til fortene.

Fortsjefen på Rauøy mottok ordren om å innstille skytingen like før kl. 0800. Da denne ordren ble bekreftet også fra Ytre Oslofjord sjøforsvarsavsnitt, fant fortsjefen at han ikke hadde annet valg enn å stoppe kampen. På norsk side opphørte derfor ilden, men man lyktes ikke å nå fram til tyskerne med dette budskapet. Skytingen fortsatte dermed fra tysk side. I en telefonsamtale med festningskommandanten ba da fortsjefen om å få gjenoppta kampen. Til dette svarte kommandanten at ordren var å innstille kampen og at fortet skulle heise hvit flagg. Etter at Rauøy fort heiste ei hvit soldatskjorte festet til ei lekte, stanset også tyskerne skytingen. Under forhandlingen som fulgte krevde sjefen for den tyske landgangsstyrken at fortet skulle overgis intakt. Sersjanter, korporaler og menige skulle sendes hjem i sivil etter å ha levert inn alle militære effekter. Offiserer skulle inntil videre forbli på fortet i uniform. Fortsjefen framla disse kravene for festningskommandanten. Etter å ha konferert med sjefen for Ytre Oslofjord sjøforsvarsavsnitt, bemyndiget kommandanten fortsjefen til å overgi fortet på disse betingelsene. To nordmenn falt under kampen ved Rauøy fort. Tyske tap er ukjente, men antas å ha vært betydelige.

Ordren om å innstille fiendtlighetene bygde imidlertid på en misforståelse. Det var kun Marinens hovedstasjon, Karljohansvern, med standkvarter for 1. Sjøforsvarsdistrikt, som hadde overgitt seg. Da sjøforsvarsdistriktet dermed opphørte å eksistere som militær enhet, ble de underlagte avsnittene, inkludert Ytre Oslofjord sjøforsvarsavsnitt, fristilt av sjøforsvarssjefen til å handle videre etter eget skjønn. Omtrent en halvtime etter ordren om innstillelse ble gitt, sendte Ytre Oslofjord sjøforsvarsavsnitt ut kontraordre og, bortsett fra Rauøy fort, ble kampberedskap gjenopptatt.

I løpet av dagen ble Bolærne fort bombet flere ganger av tyske fly. Det første bombeangrepet kom mens ordren om å innstille fiendtlighetene fortsatt var gjeldende, og mannskapet hadde kommet ut av dekningsrommene. En fenrik ble såret. Ingen ble drept eller såret under de seinere bombeangrepene. Selve fortet fikk heller ingen materielle skader, men et par brakker brant ned og sjukehuset ble sterkt skadd. I henhold til mobiliseringsordren møtte om kvelden omtrent 50 menige kystartillerister opp i Tønsberg. Disse ble fraktet ut til fortet og væpnet.

I løpet av 9. april møtte det også opp omtrent 100 menige kystartillerister og noen befalingsmenn opp på [[Håøya fort]]. Et batteri på to 12 cm kanoner og to batterier med to 65 mm kanoner hver ble satt opp og øvelser satt i gang. Fra landvernskompaniet ble det sendt 25 mann fra Torød skole til Måkerøy fort, dette fortet hadde hittil ikke hatt noen dekningstyrke.

Kl. 2120 fikk Oslofjord festning via avsnittsjefen ordre fra Kommanderende Admiral om at: «Fortene skal holdes så lenge som mulig. Deretter skal skytset ødelegges og fortene evakueres.»