Redigerer Oslo-Filharmonien (avsnitt)

===1950-årene===
[[File:Odd Grüner-Hegge and colleagues (cropped).jpg|thumb|Orkesterets ledelse i 1951. F.v.: [[Reidar Furu]] (orkesterformann), Odd Grüner-Hegge (sjefdirigent), Ernst Glaser (konsertmester) og [[Eigil Beck]] (intendant){{Byline|Svein Abraham Sturlason. Eier: [[Nasjonalbiblioteket]] }}]]
Krigsårene hadde satt landet i nærmest kulturell isolasjon, og mye av det som ble komponert i disse årene ble værende i komponistenes skrivebordskuffer fram til krigens slutt. De første årene etter krigen ble det derfor bragt en mengde ny norsk musikk fram i lyset, og i løpet av de ti første årene etter krigen hadde Filharmonisk Selskap hele sytti ur- og førstegangsframførelser av norske komponister.<ref name="Johnson41"/> Også ny musikk av utenlandske komponister ble presentert for Oslo-publikummet, og i 1953 ble [[International Society for Contemporary Music|ISCM-festivalen]] avholdt i Oslo med en serie urframførelser.

I 1952 ble [[Filharmonisk Selskaps Venner]] stiftet, som gjennom 50- og 60-årene bidro til finansieringen av gjestedirigenter og solister som Filharmonisk Selskap ellers ikke ville hatt råd til. 

Av konsertbegivenheter på 1950-tallet kan nevenes friluftskonserten på [[Jordal Amfi (1951)|Jordal Amfi]] med [[Elisabeth Schwarzkopf]] og [[Jussi Björling]] som solister, som tiltrakk seg et publikum på 7000 mennesker med [[kong Håkon]] i spissen. I 1951 gjestet [[Eugene Ormandy]] orkesteret med [[Nathan Milstein]] som solist i et rent [[Johannes Brahms|Brahms]]-program, og i 1955 fikk orkesteret besøk av [[Thomas Beecham|Sir Thomas Beecham]].

På 1950-tallet startet også orkesteret for alvor sin turnévirksomhet. Først med en Sørlandsturné i 1951, deretter en omfattende [[Nord-Norge]]-turné i 1952.<ref name="Huldt-Nystrøm366"/> 1950-tallet var også tiåret da orkesteret klarte å hevde seg internasjonalt med en plateinnspilling for første gang. Innspillingen av [[Richard Wagner|Wagner]]s ''[[Götterdämmerung]]'' med [[Kirsten Flagstad]] blant solistene og [[Øivin Fjeldstad]] som dirigent fikk meget rosende omtale i det [[Storbritannia|britiske]] platetidskriftet ''Gramophone''.<ref name="Johnson45"/>

I 1958 overtok [[Bjarne Larsen]] som 1. konsertmester etter Ernst Glaser mens Glaser fortsatte som 2. konsertmester.<ref name="Huldt-Nystrøm376"/>
<gallery>
31759 Ernst Glaser.jpg|[[Ernst Glaser]], fiolin. Trolig som solist i [[Klaus Egge]]s fiolinkonsert i 1953
Oslo Philharmonic Bassons and French horns.jpg|[[Valthorn]] og [[fagott]]er. Fra orkesterprøve i [[Universitetets Aula|Aulaen]] i 1953 
Oslo Philharmonic Flutes.jpg|Fra venstre: [[Ørnulf Gulbransen]] og [[Per Wang]] ([[tverrfløyte|fløyte]]) og [[Kees Lahnstein]] ([[obo]])
Oslo Philharmonic Conductor and violins.jpg|Orkesterprøve og dirigent
Oslo Philharmonic Violins.jpg|I midten: alternerende konsertmester Rudolf Brenner
Oslo Philharmonic Double basses (4).jpg|Kontrabassist [[Reidar Furu]] (bakerst) ved siden av sin bror, Hans Furu (t.h.)
Conductor Odd Grüner-Hegge 1953.jpg|Grüner-Hegge til høyre, cellist [[Karl Andersen (musiker)|Karl Andersen]] med ryggen til
Oslo Philharmonic Double basses.jpg|Kontrabasser {{Byline|Leif Ørnelund. Eier: [[Oslo Museum]] (alle foto)}}
</gallery>