Redigerer Orden (utmerkelse) (avsnitt)

===Inndeling===
[[Fil: Wearing of the insignia of the Légion d'honneur (gentlemens).svg|thumb|right|375px|Den franske [[Æreslegionen]] er inndelt i fem grader. Tegningen viser hvordan ordenstegnene for de ulike gradene skal bæres: 1 ridder, 2 offiser, 3 kommandør, 4 storoffiser, 5 storkors]]
Ordener kan enten bestå av en enkelt klasse eller være inndelt i flere klasser. Ordener med én klasse har vanligvis middelalderlige ridderordener som forbilde. Moderne ordener er ofte inndelt etter modell av den franske Æreslegionen og har fem klasser.<ref>«Ordensklasser og -insignier» i Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: ''Europæiske ordner i farver'', København: Politikens forlag, 1966, s. 16–21.</ref> Femklassig inndeling har klassene [[storkors]], [[storoffiser]], [[kommandør (ordensklasse)|kommandør]], [[offiser (ordensklasse)|offiser]] og [[Ridder (ordensklasse)|ridder]]. Æreslegionen har hatt denne inndeling siden 1816<ref>Anne de Chefdebien og Bertrand Galimard-Flavigny: «Order of the Legion of Honour» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: ''World Orders of Knighthood and Merit'', Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 420.</ref> og den har blitt retningsgivende for andre lands fortjenstordener. Betegnelsen [[storbånd]] benyttes også i stedet for storkors, i noen tilfeller kan ordener høyeste eller nest høyeste grad også kalles [[Storkommandør (ordensklasse)|storkommandør]]. Alternativt kan klassene være nummerert fra en (høyeste klasse) til fem (laveste klasse). 

[[Fil:EST Order of the Cross of Terra Mariana 3rd class badge for ladies.jpg|mini|Ordenstegn for 3. klasse av [[Terra Mariana-korsets orden]]]]
I [[Nord-Europa]] er det vanligere med inndeling i tre klasser, men to av disse er igjen delt i to grader, slik at det totalt blir fem klasser og grader tilsvarende ordener inndelt etter Æreslegionen. Inndelingen i treklassige ordener er storkors, kommandør og ridder. Kommandørklassens øverste grad kalles kommandør med stjerne, mens riddergradens øverste grad kalles ridder av første klasse. Denne inndelingen i tre klasser og ytterligere to grader gjelder i de norske [[St. Olavs Orden]]en og [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]].<ref>[http://www.kongehuset.no/c27047/artikkel/vis.html?tid=27216 «St. Olavs Orden»] og [http://www.kongehuset.no/c27048/artikkel/vis.html?tid=27596 «Den Kongelege Norske Fortenstordenen»], Kongehuset.</ref> 

[[Storbritannia|Britiske]] ordener er gjerne inndelt i klasser med egne betegnelser som avviker fra det som ellers er vanlig.<ref>[http://www.honours.gov.uk/honours/chivalry.aspx «The Orders of Chivalry»]   {{Wayback|url=http://www.honours.gov.uk/honours/chivalry.aspx |date=20070819024713 }}, Ceremonial Secretariat, Cabinet Office.</ref> I de tradisjonelle ridderordener med én klasse, kalles alle medlemmer ridder. De britiske ordener som ikke består av kun én klasse, er inndelt enten i tre (uten grader) eller fem klasser. I en nyere britisk enklassig fortjenstorden, [[Order of Merit|Den britiske fortjenstorden]], kalles innehaveren for ''medlem''. Mens britiske ordener knytter betegnelsen ridder til ordeners øverste klasser, og i noen tilfeller også knytter faktisk adelskap til ordensutnevnelsen, er det motsatte tilfelle med ordener inndelt etter mønster av Æreslegionen. Her er ridder betegnelsen på laveste klasse. I land som er tidligere britiske kolonier følger inndeling av ordener ofte britiske tradisjoner. Det forekommer her også enklassige ordener. Dette gjelder også de canadiske provinsordenene, som har viseguvernører som stormestre, bortsett fra [[Québecs nasjonalorden]] (fransk: ''Ordre national du Québec''). Denne er inndelt i tre klasser: Storoffiser, offiser og ridder.<ref>Christopher McCreery: ''The Canadian Honours System'', Toronto: Dundurn Press, 2005, s. 121–140.</ref> 

Enkelte eldre ordener følger det mønster for inndeling som er satt av Æreslegionens system og har langt flere klasser. Det gjelder eksempelvis den [[Thailand|thailandske]] [[Chula Chom Klao-ordenen]], som har sju klasser for menn, men bare fire for kvinner.<ref>[http://www.cabinet.thaigov.go.th/eng/d_Chula00.htm The Most Illustrious Order of Chula Chom Klao]  {{Wayback|url=http://www.cabinet.thaigov.go.th/eng/d_Chula00.htm |date=20080424040004 }} The Secretariat of the Cabinet.</ref> Også noen nyere ordener har mer enn fem klasser, en inndeling som gjerne framkommer der man ønsker å samle utmerkelser i én orden, i stedet for å operere med flere ordener av ulik status. [[Østerrike]]s [[Ærestegnet for fortjenester]] er et eksempel på dette.<ref>[http://www.help.gv.at/Content.Node/173/Seite.1730402.html Ehrenzeichen des Bundes] HELP.gv.at.</ref> Ordenen har fem klasser der fire av disse igjen er inndelt i to eller tre grader, til sammen ti trinn. [[Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]]<ref>[http://www.bundespraesident.de/Anlage/original_620559/Broschuere-Verdienstorden-der-Bundesrepublik-Deutschland.pdf ''Der Verdienstorden der Bundesrepublik Deutschland''] {{Wayback|url=http://www.bundespraesident.de/Anlage/original_620559/Broschuere-Verdienstorden-der-Bundesrepublik-Deutschland.pdf |date=20080411093500 }}, Bundespräsidialamt, 2001.</ref> er inndelt i tre klasser, men de to øverste klasse er inndelt i tre grader og den nederste klassen to, til sammen åtte trinn. 

Tabellen under sammenstiller inndelingen av ulike ordener med ''fem'' trinn, fra høyeste til laveste grad, med betegnelsene som benyttes for de ulike gradene: 
 
{| class="wikitable"
! Grad !! [[Æreslegionen]] <br/> (Frankrike)<br/>|| [[St. Olavs Orden]] <br/> (Norge)<br/>!! [[Order of the British Empire|Den britiske imperieordenen]] <br/> (Storbritannia)<br/>|| [[Sedertreordenen]] <br/> (Libanon) <br/>|| [[Terra Mariana-korsets orden]] <br/> (Estland) 
|-
| 1. || storkors, ''grand-croix'' || storkors || storkorsridder/storkorsdame,<br/> ''Knight/Dame Grand Cross'' || storbånd || 1. klasse
|-
| 2. || storoffiser, ''grand officier'' || kommandør med stjerne || kommandørridder/kommandørdame,<br/> ''Knight/Dame Commander'' || storoffiser || 2. klasse
|-
| 3. || kommandør, ''commandeur'' || kommandør || kommandør, ''Commander'' || kommandør || 3. klasse
|-
| 4. || offiser, ''officier'' || ridder av 1. klasse || offiser, ''Officer'' || offiser || 4. klasse
|-
| 5. || ridder, ''chevalier'' || ridder || medlem, ''Member'' || ridder || 5. klasse
|-
|}

I tillegg til de fem ordinære grader, kan det forekomme at det finnes en særlig øverste grad ''[[ordenskjede|med kjede]]'' eller at ordenskjede tildeles som en særskilt tilleggsutmerkelse innen øverste grad.

I land med flere ordener framkommer også en gradering mellom disse basert på en offisiell rang. I [[Finland]] rangeres eksempelvis [[Frihetskorsets orden]] høyest, etterfulgt av [[Finlands hvite roses orden]] og deretter [[Finlands løves orden]], og den finske stat har dermed til sammen et vidt spekter av fortjenester å belønne.<ref>[http://www.president.fi/netcomm/news/ShowArticle.asp?intNWSAID=34227&LAN=FI «Utmärkelsetecken»]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}, Republikens presidents kansli. [[Matti Klinge]] anfører dog at tildelingsmønsteret for Finlands to sivile ordener er slik at en person som allerede er belønnet med Finlands løves orden senere belønnes med en høyere grad av Finlands hvite roses orden slik at man kan «något överdrivet hävda att vi i stället för två femgradiga riddarordnar fått en orden med tio grader», se «Ordensväsendet i Finland» i John Strömberg, Jussi Nuorteva & Christina Forssell (red.): ''Valtio palkitsee. Staten belönar'', Helsingfors: Suomalaisen Kirjallisuuden Seura, 2007, s. 127.</ref>

Noen ordener har flere avdelinger, for militær, sivil eller også i noen tilfeller kulturell innsats, eller ordenene kan være spesielt forbeholdt en eller flere mottakere i disse eller tilsvarende kategorier. I andre land er det i stedet opprettet egne ordener for innsats på spesielle områder. Andre ordener har ved tildelingspraksis utviklet seg i retning av at de tildeles for innsats på et særskilt felt. I [[Storbritannia]] er dette tilfelle med [[Order of the Bath|Badets orden]], som har blitt til landets fornemste militære orden,<ref>Peter Galloway: «The Most Honourable Order of the Bath» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: ''World Orders of Knighthood and Merit'', Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 521.</ref> og [[Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden]], som har blitt en orden som tildeles for [[diplomati]]ske fortjenester.<ref>Peter Galloway: «The Most Distinguished Order of Saint Michael and Saint George» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: ''World Orders of Knighthood and Merit'', Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 534–535.</ref> 

I tillegg til de ordinære klassene har noen ordener også tilknyttet en [[medalje]] med ordenens navn, men som ikke er en del av den egentlige ordenen. Dette gjelder eksempelvis [[Finlands hvite roses orden]], der det forekommer en hierarkisk ordnet serie av fire medaljer i tilknytning til ordenen.<ref>[http://www.president.fi/netcomm/news/ShowArticle.asp?intNWSAID=34263&LAN=FI «Finlands Vita Ros' orden»]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}, Republikens presidents kansli.</ref>