Redigerer Opplyst enevelde (avsnitt)

== Herskere forbundet med opplyst enevelde ==
[[Fil:Antoine Pesne - Friedrich II. als Feldherr (1745).jpg|thumb|right|Fredrik den store av Preussen]]
Myndigheter som responderte til opplysningstiden varierte i stor grad. I Frankrike var myndighetene fiendtlig innstilt og filosofene måtte kjempe mot [[sensur]]en. Den [[Storbritannia|britiske]] regjeringen overså ganske enkelt opplysningstidens tenkere.

Imidlertid var det flere nasjoner med mektige herskere som ble karakterisert som «opplyste despoter» av historikerne. Hos disse var opplysningstidens ledere ønsket velkomne ved hoffet, og bidro til endringer av lovverket og programmer for å reformere systemet, og således bidro til å bygge sterkere nasjonale stater.<ref>Lee, Stephen J. (1990): ''Aspects of European history, 1494-1789'', ss. 258-266</ref> 

[[Fredrik II av Preussen|Fredrik den store]], som styrte Preussen i tiden 1740-1786, var entusiastisk over for de franske åndsstrømningene. Han ønsket selv å være en filosofkonge som den [[Romerriket|romerske keiser]] [[Marcus Aurelius]]. Han gjorde narr av tysk kultur og var ikke innforstått med de store tyske framgangene som var på gang innen blant annet vitenskapen. [[Voltaire]], som hadde blitt fengslet og dårlig behandlet av den franske regjeringen, tok imot Fredrik den stores invitasjon om å komme og bo ved hans palass. Kongen forklarte at «Mitt fremst anliggende er å bekjempe uvitenhet og urettferdighet (...) å opplyse sinnene, kultivere moralen, og gjør folk så lykkelig som det passer for den menneskelig natur, og med de midler som står til min rådighet.»<ref>MacDonogh, Giles (2001): ''Frederick the Great: A Life in Deed and Letters'', s 341</ref>

[[Karl III av Spania|Karl III]], konge av Spania fra 1759 til 1788, forsøkte å redde sitt rike fra forfall ved langtrekkende reformer som å svekke kirkens makt og dens klostre, fremme vitenskap og forskning, styrke universitetene, støtte handelen, modernisere jordbruket og unngå krig. Spania falt sammen etter hans død.<ref>Henderson, Nicholas: «Charles III of Spain: An Enlightened Despot» i: ''History Today'', Nov 1968, Vol. 18 Issue 10, s. 673-682 og Issue 11, s. 760-768</ref>

Keiserinne eller [[tsar]]ina [[Katarina II av Russland|Katarina den store]] av Russland i tiden 1762 til 1796 var entusiastisk til opplysningstankegangen. Keiser [[Josef II av Det tysk-romerske rike|Josef II]], hersker av Østerrike i 1780-1790, var meget entusiastisk og fremmet så mange reformer som fikk så liten støtte at det brøt ut opprør og hans styre ble en komedie av feil.<ref>Henderson, Nicholas: «Joseph II» i: ''History Today'', mars 1991, 41, s. 21-27</ref><ref name=":0" /> 

Statsministre eller førsteministrene [[Sebastião José de Carvalho e Melo|Pombal]] i [[Portugal]] og [[Johann Friedrich Struensee|Struensee]] i [[Danmark]] styrte i henhold til idealene fra opplysningstiden. Sistnevnte avskaffet dødsdom for tyveri (8. mars 1771) og forbød bruk av tortur for å få mistenkte til å tilstå (16. november 1771). Han avskaffet også bøter for graviditet utenfor ekteskapet og fjernet samtidig den juridiske distinksjonen mellom «ekteskapelig avlede» og utenomekteskapelige barn (6. mai 1771).

*[[Katarina II av Russland]]
*[[Karl III av Spania]] 
*[[Fredrik II av Preussen]] 
*[[Frederik VI av Danmark og Norge]]
*[[Gustav III av Sverige]]
*[[Josef II]] av Østerrike
*[[Leopold II av Det tysk-romerske rike]]
*[[Napoléon Bonaparte]] av Frankrike
*[[Ludvig XV av Frankrike]]
*[[Maria Teresia av Østerrike]]