Redigerer Operativsystem (avsnitt)

== Oppbygging ==
[[Fil:Datasystem oversikt norwegian.png|thumb|Oversikt over lagene i et datasystem<ref>Tanenbaum s. xx</ref>]]

Oppbyggingen av et typisk datasystem vises i figuren til høyre.  Underst er den fysiske ''maskinvaren''.  Den består av kretser, kabler, strømforsyning og lignende fysiske innretninger.  Over denne ligger det første, enkle programvarelaget, kalt et ''mikroprogram''.  Denne ligger som oftest i minne som bare kan leses.  Mikroprogrammet er en liten [[tolk (datamaskin)|tolk]], som henter inn maskinkodeinstruksjonene og sender de til prosessoren.  For eksempel bestemmer mikroprogrammet hvordan to tall skal legges sammen, ved å hente en ADD-instruksjon, hente de to tallene fra sine plasser i minnet, legger de sammen og lagrer resultatet et sted i minnet.<ref>Tanenbaum s. 1-2</ref>

''Maskinspråket'' består som regel av mellom 50 og 300 forskjellige instruksjoner, hvor de fleste brukes til å flytte rundt på tall, gjøre enkel [[aritmetikk]] og sammenligne tall.  Som et eksempel kan man styre en ekstern enhet som en disk ved å flytte inn verdier i forskjellige ''register'', bestemte lokasjoner i minnet.  Man putter kanskje inn verdier for adressen på disken, adressen i hovedminnet dataene skal flyttes til, antall [[byte]]s som skal flyttes og retningen disken skal leses.  I praksis kreves enda flere parameter, og for mange eksterne enheter spiller også timingen en viktig rolle.<ref>Tanenbaum s. 2</ref>

En viktig oppgave for operativsystemet er å skjule alle denne kompleksiteten.  For eksempel så er kommandoen LES DATABLOKK FRA DISK enklere å forholde seg til enn å sysle med posisjonen til lesehodet, ventetid før lesehodet er på plass og lignende.<ref>Tanenbaum s. 2</ref>

Oppå operativsystemet ligger resten av ''systemprogramvaren''.  Her er [[kompilator]]er, [[kommandolinje]]n, teksteditorier og lignende.  Disse programmene er ''ikke'' en del av operativsystemet, selv om de ofte behandles som det i hverdagen.  Operativsystemet er den delen av systemprogrammene som kjøres i ''kjernemodus'' eller ''supervisor mode'', altså en tilstand hvor den har tilgang til alt fysisk i datasystemet.  Kompilatorer og lignende kjører i ''brukermodus'', altså hvor operativsystemet styrer tilgangen på ressurser.<ref>Tanenbaum s. 2-3</ref>

På toppen ligger ''applikasjonsprogramvaren''.  Denne er til for at brukeren av systemet skal kunne løse sine problemer, om det er snakk om [[tekstbehandling]], [[regneark]] eller høre på musikk.

Hva som betraktes som en del av operativsystemet og hva som er applikasjonsprogramvare forandrer seg over tid. Tidlige operativsystemer var lite annet enn en samling rutiner som håndterte de forskjellige maskinvareenhetene. Etterhvert som forskjellige applikasjoner fikk forskjellige måter å behandle ting som filhåndtering, ble disse standardiserte og ble en del av operativsystemet. Microsoft Windows begynte som et skall som lå over operativsystemet MS-DOS (noe som gjorde Windows til en applikasjon), senere var det Windows som faktisk ble selve operativsystemet etter å ha svelget MS-DOS et sted på veien. På samme måte begynte [[nettleser]]e som applikasjoner, mens det i dag er en uklar linje mellom nettleseren og systemet i mange operativsystemer.<ref>Davis s. 8</ref>