Redigerer Operation Gearbox (avsnitt)

=== Operasjonsforbud I Finnmark, 1941-1942 ===
[[Fil:NO_2100_Longyearbyen.svg|miniatyr|{{Center|Location map, Longyearbyen in red}}]]
Etter Operasjon Gauntlet (25. August – 3. September 1941) Britene hadde forventet At Tyskerne skulle okkupere Svalbard som base for angrep På Arktiske konvoier. Tyskerne var mer interessert i meteorologiske data, Arktis er opprinnelsen til mye av været over Vest-Europa. I August 1941 hadde De Allierte eliminert tyske værstasjoner På Grønland, [[Jan Mayen]] Island, Bjørnøya ({{Språk|no|Bjørnøya}}) og de sivile værmeldingene Fra Spitsbergen. Tyskerne brukte værmeldinger fra Ubåter, rekognoseringsfly, trålere og andre skip, men disse var for sårbare for angrep. Den {{Språk|de|Kriegsmarine}} personvern og informasjonskapsler {{Språk|de|Luftwaffe}} kartlagt landområder for værstasjoner i området sjø og luft forsyning, noen skal bemannes og andre automatisk. {{Språk|de|[[Wettererkundungsstaffel]]}} 5 ({{Språk|de|Wekusta}} 5) del av {{Språk|de|[[Luftflotte 5]]}}, var basert på [[Banak flystasjon|Banak]] i nord-Norge. Den [[Heinkel He 111]]s og [[Junkers Ju 88]]s av {{Språk|de|Wekusta}} 5 varierte Over Polhavet, forbi Spitsbergen Og Jan Mayen mot Grønland; erfaringene gjorde enheten i stand til å transportere og levere bemannede og automatiske værstasjoner.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}

Etter at wireless på Spitsbergen på mystisk vis hadde opphørt overføringen i begynnelsen av September, tyske rekognoseringsfly fra Banak oppdaget De Kanadiske rivningene, brennende kulldeponier og så en mann, en samvittighetsfull motstander som hadde nektet å dra, vinker til dem. Doktor Erich Etienne, en tidligere Polfarer, befalte en operasjon for å installere en bemannet stasjon på øyene, men med vinteren nært forestående var tiden kort. Advent Bay[[Adventfjorden]]) ble valgt for sin brede dal, noe som gjorde en tryggere tilnærming for fly; dens undergrunn av alluvial grus var akseptabel for en landingsplass. Den sørøstlige orienteringen av høy bakken hindret ikke trådløs kommunikasjon Med Banak og bosetting av [[Longyearbyen]] (Longyear Town) var i nærheten. En nord-vest til sør-øst flystripe om {{Cvt|1800|by|250|yd}} var merket ut, som var fast når den var tørr og hard når den var frossen, men som kunne bli myrete etter regn eller vårtining. Tyskerne brukte Hans Lund-Hytta som kontrollrom og trådløs stasjon, Mens Den Indre Hjorthamn-Hytta i sør-øst ble forberedt som erstatning. Nettstedet mottok kodenavnet ''Forbud mot bruk av internett'' (Fra Banak og Spitsbergen), ferjeflyging av menn, utstyr og forsyninger begynte 25.September. Han 111, ju 88 og Ju 52 piloter fikk erfaring med landing på mykt underlag, kuttet med hjulspor og steinblokker.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}
[[Fil:Longyearbyen-Adventsfjorden-And-Valley.jpg|miniatyr|{{Center|View of Longyearbyen, Adventsfjorden and Adventdalen (2006)}}]]
Britene fulgte hendelsene fra Bletchley Park gjennom Ultra, gjort lettere ved tysk rutinemessig bruk av radiokommunikasjon. Fire Britiske minesveipere på vei fra Arkhangelsk ble omdirigert for å undersøke og nådde Isfjorden 19. oktober. A {{Språk|de|Wekusta}} 5 flybesetning oppdaget skipene mens de forberedte seg på å lande, og de tretti mennene På Bans Whatsapps ble raskt fløyet i sikkerhet av flyet og to Ju 52 transportfly. Bans dubrovka ble forlatt da Britene ankom, men noen kodebøker ble gjenopprettet; da skipene dro, kom Tyskerne tilbake. Etter 38 forsyningsfly Ankom Dr. Albrecht Moll og tre menn for å tilbringe vinteren med å overføre værmeldinger. 29. Oktober 1941, [[Hans Knoespel]] og fem værmenn ble drept av {{Språk|de|Kriegsmarine}} på [[Lilliehöökfjorden|Lilliehjørnefjorden]], en gren Av Krossfjorden i det nordvestlige Spitsbergen.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}{{Efn|On 24 August 1942, the {{lang|de|Knoespel}} group was repatriated by {{GS|U-435||2}}, after being attacked by a party from Operation Gearbox.{{sfn|Schofield|Nesbit|2005|p=95}}}} Landingsfly var mer risikofylt om vinteren, da landingsplassen eller en isdekket bukt var frosset fast, fordi myk snø på toppen kunne hoper seg opp foran hjulene på flyet og rykke det til et stopp eller forhindre at det når starthastighet. Snøteppet kan også dekke hull som et hjul kan falle i, potensielt for å skade understellet eller propellen.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}

Moll-festen På Forbudssider Etterlyste fly når været var tilstrekkelig, og etter å ha gjort lave og langsomme pasninger, for å sjekke landingsplassen for hindringer, bestemte piloten om han skulle lande.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}} 2. Mai 1942 ankom apparatet for en automatisk værstasjon, et termometer, barometer, sender og batterier Til Banak, i en boks med navnet {{Språk|de|Krote}} (padde) av flybesetningen. Så snart været tillot det, skulle Det flys Til Forbudssonene Og Moll-festen ble brakt tilbake. Det tok til 12 Mai for en gunstig værmelding for Å nå Banak og En He 111 og En Ju 88 ble sendt med forsyninger og teknikere for å installere {{Språk|de|Krote}}. Flyet nådde Forbudssoner På {{Nowrap|5:45 a.m.}} Og etter en nøye undersøkelse av bakken landet Heinkel-piloten til slutt og holdt halen godt oppe av snøen. Hovedhjulene pakket raskt snø foran seg og flyet neset nesten over. De ti mannskapet og passasjerene ble med på bakkefesten, som ønsket dem hjertelig velkommen, etter å ha vært alene i seks måneder; Ju 88-piloten ble advart av en bluss og returnerte til Banak.{{Sfn|Schofield|Nesbit|2005}}