Redigerer Operasjon Barbarossa (avsnitt)

===Planlegging og forberedelser===
[[Fil:Second World War Europe 05 1941 de.svg|miniatyr|left|upright=1.4|Situasjonen i Europa i mai 1941. Blått og lysblått er områder kontrollert av Tyskland og Tysklands allierte. Grønt er Sovjetunionen inkludert sovjetiskokkuperte områder. Rødt er britisk (alliert) område. Finland hadde avstått områder ved [[freden i Moskva 1940]] og [[Den finske fortsettelseskrigen|deltok i angrepet]] på Sovjetunionen uten å være formelt del av alliansen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jensen, Ole Helmer | utgivelsesår = 1969 | tittel = 2. verdenskrig: hvem, hva, hvor | isbn = 8251609739 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052001030 | side = }}</ref>]]
Før sensommeren 1940 ble det ikke utarbeidet noen offensive planer overfor Sovjetunionen i den tyske generalstaben. Det eneste kjente skriftlige kilder er notater fra en diskusjon med [[Wilhelm Keitel]] der det ble nevnt at Polen var et egnet oppmarsjområde og at jernbaner, veier og kommunikasjonslinjer av den grunn skulle holdes i god stand. Sommeren 1940 var det ifølge Koch ikke noe som tydet på at Hitler så for seg et angrep på Sovjetunionen og Hitler prioriterte oppbygging av marine og flyvåpen. General [[Franz Halder]] satte 30. juni på egen hånd i gang utredning av en mulig invasjon av Sovjetunionen. Fra Hitlers perspektiv hadde okkupasjon av Frankrike, Nederland og Belgia avskåret Storbritannia fra å delta i krig på kontinentet. En tenkt fredsavtale med Storbritannia i vest ville gjøre det mulig for Tyskland å konsentrere seg om områdene i øst. Hitler selv ble involvert i planleggingen 21. juli. Ifølge den tysk-britisk historikeren H.W. Koch snudde Hitler oppmerksomheten østover fordi den ventede fredsavtalen med Storbritannia ikke ble noe av.<ref name="Koch" /> [[Adolf Hitler]] og hans generaler begynte å planlegge angrepet sommeren 1940. Strategiske, økonomiske og ideologiske overveielser lå til grunn for beslutningen.

Den umiddelbare anledningen for Hitlers vending mot øst var erkjennelsen av at Storbritannia verken lot seg knekke eller overtale til å inngå en kompromissfred. [[Stafford Cripps]] ble sendt som britisk ambassadør til Moskva og det var tegn til tilnærming mellom Storbritannia og Sovjetunionen. «Russland er den faktoren som Storbritannia er mest avhengig av», noterte generalstabssjef Franz Halder under en konferanse på [[Berghof]] 31. juli 1940 der Hitler la frem sin strategi for krigen mot Storbritannia: «Med Russland knust, vil Storbritannias siste håp svinne. Tyskland vil da bli herre over Europa og [[Balkan]]. Beslutning: Russlands ødeleggelse må derfor gjøres til en del av denne kampen. Våren 1941. Jo før Russland smadres, jo heller.» Innen utgangen av november syntes Hitler å ha vært fast bestemt på å angripe Sovjetunionen, men beslutningen kunne fortsatt trekkes tilbake. Molotov besøkte Berlin to dager fra 12. november og til stor uro for Hitler nevnte Molotov at Sovjetunionen ville gi sikkerhetsgaranti til Bulgaria. Det kom lite ut av møtet mellom Hitler og Molotov. Ungarn, Romania og [[Republikken Slovakia]] sluttet seg til [[tremaktspakten]] i slutten av november, mens Bulgaria nølte. Hitler ville tilby Thessaloniki til Jugoslavia mot at de sluttet seg til aksemaktene. Jugoslavia skrev under tremaktspakten 25. mars 1941, men etter statskuppet få dager senere bestemte Hitler seg for å [[Invasjonen av Jugoslavia |invadere og dele opp Jugoslavia]]. [[Slaget om Hellas|Den greske hæren kapitulerte]] i slutten av april.<ref>Jürgen Förster, "Hitler's Decision in Favour of War Against the Soviet Union", i  Militärgeschichtliches Forschungsamt (red.), ''The Attack on the Soviet Union'' (Oxford, 1998), s. 26</ref><ref name="Presseisen" />
[[Fil:Operation Barbarossa.png|miniatyr|Den opprinnelige tyske invasjonsplanen]]
Tysklands strategiske posisjon syntes prekær: Fra britisk og amerikansk sjømakt stammet trusselen om blokade, som vekket minner fra den første verdenskrig der hundretusener av tyskere døde av sult og underernæring under forhold skapt av sjøhandelsblokaden. Samtidig økte presset på tysk produksjon og ressurser i takt med erobringen av nye landområder som i stor grad var avhengige av matimport. Angrepet på Sovjetunionen, som var rikt på både korn og viktige råmaterialer som olje, var derfor i strategisk og økonomisk forstand ønskelig.

En del av Tysklands forberedelse var å få de allierte landene på Balkan med på angrepet. Samtidig ønsket ikke den tyske ledelsen å avsløre planene for utenforstående. I midten av juni 1941 ble Ungarn og Romania informert, og det var forutsatt at begge skulle delta offensivt. Bulgaria ble informert, men avsto fordi de ikke ønsket å angripe et slavisk broderfolk. Hitler inngikk i mai en uformell avtale med Finland som skulle binde sovjetiske styrker ved et angrep som ville gi mulighet for å gjenerobre det tapte fra [[vinterkrigen]]. Finland skulle ikke samordne sitt angrep med Tysklands.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Magnusson, Thomas | utgivelsesår = 1986 | tittel = Tragediens annen akt | isbn = 8202049504 | isbn = 8202049601 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070905086 | side = 249}}</ref> Romanias allianse med Tyskland fra 1940 var motivert av Sovjetunionens trussel mot landets grenser og utsikter til å gjenvinne Bessarabia.<ref name="Dau" /> Romania var Tysklands viktigste allierte etter Italia, og med tanke på angrepet på Sovjetunionen trolig den viktigste.<ref name="Kaplan">{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2016/02/05/the-antonescu-paradox-romania-world-war-ii-hitler/|tittel=The Antonescu Paradox|besøksdato=2020-04-19|forfattere=|dato=|fornavn=Robert D.|etternavn=Kaplan|språk=en-US|verk=Foreign Policy|forlag=|sitat=Marshal Ion Antonescu’s Romania was Adolf Hitler’s second-most important Axis ally after Benito Mussolini’s Italy (and one might easily consider Antonescu more formidable and useful from Hitler’s point of view than Mussolini was). Antonescu contributed 585,000 Romanian troops to the Nazi invasion of the Soviet Union from June to October 1941.}}</ref>