Redigerer Olivin (avsnitt)

=== Utvinning ===
Olivin er et viktig industrimineral og Norge er den ledende produsenten i Europa. Etter kalkstein, steinkull, jern og stein (grus, pukk og blokker) var olivin i 2006 det mineralet Norge eksporterte mest av målt i verdi.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2007 | tittel = Mineralressurser i Norge ; Mineralstatistikk og bergverksberetning 2006 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Bergvesenet med bergmesteren for Svalbard | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052108021 | side = }}</ref> I 2011 hadde olivin og [[ilmenitt]] omtrent samme eksportverdi. I 2011 ble det produsert omkring 2 millioner tonn olivin. Olivin er lite tilgjengelig andre steder i Europa.<ref name=":2">{{Kilde bok | utgivelsesår = 2013 | tittel = Mineralressurser i Norge 2012 | utgivelsessted = no# | forlag = Norges geologiske undersøkelse | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112308090 | side = }}</ref> Omtrent 50 % av verdens produksjon av olivin skjer i Norge, det aller meste på [[Åheim]].<ref name=":5" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.ngu.no/fagomrade/olivin|tittel=Olivin {{!}} Norges geologiske undersøkelse|besøksdato=2017-11-09|språk=nb|verk=www.ngu.no}}</ref> Det er påvist olivin omkring 1000 steder i Norge. Det er stort sett bare forekomsten på Nord-Vestlandet som egner seg til kommersiell utnyttelse.<ref name="bergindustri" />

Verdensledende produsent av olivin er [[Sibelco Nordic]] i [[Åheim]] i [[Vanylven kommune]] på søre Sunnmøre. I Svarthammaren i Dalsbygda i [[Norddal]] ble det brutt olivin fra omkring 1920 til 1979, produksjonen var på det meste 600 tonn i døgnet og ble levert blant annet til smelteverket i [[Bremanger]]. I forbindelse med anleggsarbeid for kraftverkene i Tafjord ble det utvunnet en del olivin oppover i Tafjorddalen. I Robbervika (Raudbergvika) ved [[Sunnylvsfjorden]] har det fra 1984 blitt tatt ut olivin i et stort dagbrudd.<ref>Furseth, Astor (1987): Norddal i 150 år. Valldal: Norddal kommune.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Furseth, Astor | utgivelsesår = 2000 | tittel = Norddal elverk 1925-2000 | forlag = Elverket | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031405014 | side = }}</ref> På 1990-tallet var produksjonen i Robbervika omkring 400.000 tonn årlig. I 1975 var årsproduksjon hos A/S Olivin i Åheim 100.000 tonn, i 1980 hadde dette økt til 1 million tonn og i 1995 var produksjonen oppe i over 3 millioner tonn.<ref name=":0" /> På Åheim utvinnes olivin i store dagbrudd og fraktet med store lastebiler noen kilometer til fabrikk og utskipingskai. På 1990-tallet ble det satt opp et 4 km langt transportbånd i tunnel fra dagbruddet til sjøen. Åheim er på grunn av lett adkomst med store skip et gunstig sted for utvinning av olivin.<ref name="bergindustri" /><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/_-har-redusert-co_-utslippene-med-70-millioner-tonn-1.13340173|tittel=– Har redusert CO₂-utslippene med 70 millioner tonn|besøksdato=2023-10-02|dato=2017-01-29|fornavn=Sara Lovise|etternavn=Roaldseth|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 

Driften av Lefdal gruve i [[Nordfjord]] er innstilt og de dype gruvegangene har blitt tatt i bruk som datalager.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/nasjonale-superdatamaskiner-skal-inn-i-gruver-1.15718635|tittel=Nasjonale superdatamaskiner skal inn i gruver|besøksdato=2023-10-01|dato=2021-11-05|fornavn=Bjørne Østrem|etternavn=Djukastein|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Gruvegangene i Lefdal har kapasitet til lagring på godt over 100.000 m<sup>2</sup>.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/EoP2gl|tittel=Bygger datasentral i gigantiske gruveganger på Vestlandet|besøksdato=2023-10-01|dato=2015-08-25|språk=nb|verk=e24.no}}</ref>
[[File:1915-Goldschmit-VM.jpg|thumb|Geokjemikeren [[Victor Goldschmidt]]s (til høyre) forskning la grunnlag for industriell bruk av olivin. Til venstre Mimi Johnson og i midten [[Endre Berner]].]]