Redigerer Ole Paus (avsnitt)

== Ungdomsår ==
=== Riksmålsungdom, anarkist og «hundegutt» ===
Ole Paus gikk ett år på [[Oslo katedralskole]] fra 1962 til 1963, men fullførte [[examen artium]] ved [[Trondheim katedralskole]] i 1965.<ref>«[https://www.allkunne.no/framside/biografiar/p/ole-paus/99/85596/ Ole Paus]», ''Allkunne''</ref>

Det året han gikk på Oslo katedralskole ble han offentlig kjent som en de unge lederskikkelsene i [[riksmål]]sbevegelsen, og han deltok aktivt i språkdebatten på høyden av [[den norske språkstriden]]. [[Lars Roar Langslet]] nevnte Paus som en av lederne for gymnasiastopprøret mot [[samnorsk]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Langslet, Lars Roar|utgivelsesår=1999|tittel=I kamp for norsk kultur|isbn=8270500534|utgivelsessted=Oslo|forlag=Riksmålsforbundet|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900098|side=247}}</ref> Han grunnla Oslo Katedralskoles riksmålsforening og ble foreningens første formann i januar 1963. Foreningen fikk femti medlemmer ved oppstarten, og [[André Bjerke]] deltok med foredrag på stiftelsesmøtet. Stiftelsen ble omtalt i rikspressen, som også er første gang Ole Paus nevnes offentlig; i styret satt også Oles bror, Peter Paus.<ref>«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19630126_104_43_1?page=1 Riksmålsforening ved Oslo Katedralskole]», ''Aftenposten'', lørdag morgen, 26. januar 1963 s. 3</ref> Senere i 1963 var Paus sammen med skuespillerne [[Liv Ullmann]] og [[Knut Wigert]] hovedtaler ved en av de største demonstrasjonene under den norske språkstriden, «mot [[samnorsk]]infiltrasjonen i skolene»; rundt 800 gymnasiaster deltok i demonstrasjonen, som fikk bred omtale i rikspressen.<ref name="aftenposten1963">«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19631011_104_470_2 Gymnasiastene vil ha mer sproglig frihet: Stor oppslutning om riksmålsgymnasiastenes demonstasjonsmøte på Stortorvet igår kveld]», ''Aftenposten'', aften, 11. oktober 1963 s. 6</ref><ref name="VG1963">«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19631011_19_236_1?page=5 Til galgen med samnorsken, krevde gymnasiastene]», ''VG'' 11.10.1963 s. 7</ref><ref>{{Kilde bok|dato=1963-10-11|tittel=Morgenposten|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenposten_null_null_19631011_103_236_1?page=1|side=2}}</ref><ref name="frisprog1963"/><ref>{{Kilde bok|forfatter=Wærenskjold, Leif|utgivelsesår=1964|tittel=Vi finner oss ikke i det|utgivelsessted=Oslo|forlag=Riksmålsforbundet|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050301003?page=3}}</ref> ''[[Frisprog]]'' trykket et lengre referat av Paus' tale, der han understreket at den dansk-norske litteraturen og språket oppstod gjennom 400 års fruktbart fellesskap og mente samnorskpolitikken er udemokratisk og misforstått nasjonalisme: «Det verste med samnorsken, ved siden av dens berserkgang mot det norske språk, er at samnorsken er tvangspolitikk og fullt ut strider mot de demokratiske prinsipper i Norge». Paus var positiv til nynorskens betydning for norsk kultur.<ref name="frisprog1963">{{Kilde bok|dato=1963-10-19|tittel=Frisprog|kapittel=Nei til tvangsmål og knot|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_frisprog_null_null_19631019_11_19_1?page=7|side=8}}</ref> Paus var avbildet i flere aviser ved siden av en galge med en lærebokdukke som skulle representere samnorsken.<ref name="aftenposten1963"/><ref name="frisprog1963"/> Paus og to andre riksmålsungdommer møtte også undervisningsminister [[Helge Sivertsen]] for å kreve endring av reglene for «sprogbruken i skolen».<ref>«[https://www.nb.no/items/7391e9a73ecfc38f187ee1314ac0512d Gymnasiaster krever sprogreglene endret]», ''Aftenposten'', aften, 11. oktober 1963, s. 2</ref> I et intervju med [[Ottar Grepstad]] i 2021 fortalte Paus at han nærmest vokste opp i [[Foreldreaksjonen mot samnorsk]]. Både farmoren Ella og tanten Helvig, og mormoren Monna, var svært aktive i aksjonen og engasjert i saken. «Det var en veldig idealisme i det vi gjorde, og det var noe som var større enn oss» fortalte Paus.<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=2022|tittel=Brent ord|isbn=9788234007484|utgivelsessted=Oslo|forlag=Samlaget|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000002718|side=122}}</ref>

Ole Paus markerte seg i 1960-årene med konservative synspunkter i norsk offentlighet. I 1964 kritiserte han norsk presses kritiske dekning av den amerikanske republikanske presidentkandidaten [[Barry Goldwater]] og mente pressen lot «[[Sovjetunionen|Sovjet]]s meninger slippe til for fullt».<ref>{{Kilde avis|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19640811_198_185_1|tittel=Goldwater|dato=1964-08-11|etternavn1=Paus|fornavn=Ole Chr.|avis=Adresseavisen|side=9}}</ref> Samme år var han undertegner av oppropet «Til norsk ungdom» som protesterte mot at «Sovjet-Unionens diktator» [[Nikita Khrusjtsjov|Khrusjtsjov]] skulle ønskes velkommen i Norge.<ref>{{Kilde avis|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19640511_105_212_1|tittel=Til norsk ungdom|dato=1964-05-11|avis=Aftenposten|side=2}}</ref>

Som ungdom i begynnelsen av 1960-årene ble Paus en del av kretsen rundt [[Anders Lange]], de såkalte «hundeguttene» (etter Langes avis ''[[Hundeavisen]]''), unge, svært konservative menn som Lange omgav seg med. Han ble introdusert til Lange av vennen [[Ulf Andenæs]]. I et intervju med [[Torgny Amdam]] fortalte han at han og Andenæs da de ble kjent med Lange selv regnet seg som [[anarkisme|anarkister]].<ref>[https://www.ballade.no/bransjen/torgny-amdams-podkast-om-a-lage-musikk-takker-for-seg/ Torgny Amdams podkast om å lage musikk takker for seg med Ole Paus i stolen], ''Ballade'', 20. januar 2022</ref> Selv om han senere kom til å ta avstand fra Langes politiske etterfølgere, fremhevet han Langes betydning for ham personlig:<ref name="nrk2015"/><ref>[https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/8Kkyr/Anders-Lange_-en-glemt-naturverner Aftenbladet: ''Anders Lange, en glemt naturverner'']</ref>

{{Sitat|Jeg møtte ham da jeg gikk på gymnaset og jeg var sånn «hundegutt» som de kalte kretsen rundt Anders Lange [...] Å komme inn i den verdenen der, det var jo et eventyr, det var som å plutselig bli senket ned i en roman av [[Jack London]], nei i Jack Londons samlede verker. [...] Han var en venn og en veldig viktig mann for meg, ikke på grunn av det politiske budskapet, men fordi han gav meg en helt annen innfallsport til en virkelighet som var mye større enn jeg var klar over|Ole Paus<ref name="nrk2015">«[https://tv.nrk.no/serie/laatskriver-n/2015/KMTE60000315/avspiller Låtskriver'n: Ole Paus]», [[Rockheim]]/[[NRK]], 2015</ref>}}

I et annet intervju fortalte han:

{{Sitat|Anders Lange var det stikk motsatte av det jeg hadde hjemmefra. Hans verden var en blanding av slagmark og gjestebud. Det var alltid folk hos ham, fra andre religioner, fra andre styresett, fra andre land. Han hadde et merkverdig dyrehold, som dels var innendørs, dels utendørs. Ved en julefeiring kom det en haug med mormonere, og så var det en oksekalv som het 'Biffen', som stod i entreen. Den skulle vært slaktet, men det hadde de ikke hjerte til. Denne blandingen av kyr og mormonere ... det var ganske raust.|Ole Paus<ref name="Kjølberg">Svein Kjølberg: «Jeg var på rømmen fra ett og alt» (intervju med Ole Paus), VG, 27. september 1997, s. 22–24</ref>}}

Som student var han aktiv i [[Den Konservative Studenterforening]] (DKSF) fra 1967 og i 1970 var han med i redaksjonen i DKSFs avis ''[[Minerva (norsk tidsskrift)|Minerva]]'' sammen med vennen Ulf Andenæs.<ref>{{Kilde artikkel|utgivelsesår=1970|tittel=Redaksjonskollektivet|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019052183118_001|publikasjon=[[Minerva (norsk tidsskrift)|Minerva]]|bind=43|hefte=1|side=2|sitat=Arne G. Arnesen, Thorvald Boye (ansvarlige), Kikki Andenæs, Ulf Andenæs, Ole Paus}}</ref> Senere i 1970 hadde ''Minerva'' en notis om at «Ole Paus har måttet trekke seg tilbake fra redaksjonen for å ofre seg for mer kunstneriske oppgaver».<ref name="Minerva1970">{{Kilde artikkel|utgivelsesår=1970|tittel=Ole Paus|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019052183120_001|publikasjon=[[Minerva (norsk tidsskrift)|Minerva]]|bind=43|hefte=3|side=2|sitat=Ole Paus har måttet trekke seg tilbake fra redaksjonen for å ofre seg for mer kunstneriske oppgaver. Vi takker ham for det kjempearbeid han har nedlagt for avisen og bevegelsen}}</ref> Samtidig skal han ha vært redaktør for det anarkistiske (eller «borgerlig-anarkistiske») organet ''Svarte Fane''.<ref>{{Kilde www|forfatter=Yngve Kvistad|url=https://www.vg.no/rampelys/musikk/i/JQex58/ole-paus-1947-2023|tittel=Ole Paus (1947–2023)|besøksdato=2023-12-24|verk=VG}}</ref> [[Terje Emberland]] beskriver ''Svarte Fane'' som «en provokasjon støttet av [...] [[Libertas (stiftelse)|Libertas]] [som] representerte en borgerlig-liberalistisk 'jeg må få gjøre hva jeg vil'-'livsstilsanarkisme'» og som «hadde mer med Paus’ bakgrunn i Anders Langes hundegutter å gjøre enn med den frihetlige sosialismen».<ref>Kommentar av Terje Emberland 12. desember 2023</ref>

=== Forsøket på å bli fallskjermjeger ===
Som ungdom drømte Paus om å bli [[fallskjermjeger]]. Han trente mye i forkant, men strøk på opptaksprøven på grunn av dårlig syn. Resten av militærtjenesten var preget av «fyll, ordrenekt og tjuvperm», og den daværende generalsønnen tilbrakte mye av tiden i vaktarresten.<ref>{{Kilde bok|dato=2012-12-12|kapittel=Tid for Paus|tittel=Dagbladet|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_20121212_144_343_1|side=10–11}}</ref>

=== Studier ===
Etter militærtjenesten prøvde Ole Paus seg på ulike studier ved [[Universitetet i Oslo]].<ref name="dagbladet-int">[https://www.dagbladet.no/kultur/husker-ikke-mamma/64015987 Intervju med Ole Paus] i Dagbladet</ref> En artikkel i ''Morgenbladet'' fra 1967 opplyste at han hadde studert jus og engelsk.<ref name="Morgenbladet1967"/> Han prøvde også å komme inn på teaterskole i England.<ref name="Morgenbladet1967"/> Han var skoleflink på gymnaset, men ble etter eget utsagn ingen vellykket student på universitetet. I denne perioden var han aktiv i studentpolitikken, samtidig som han begynte å oppsøke nye sammenhenger.