Redigerer Oldtidens egyptiske religion (avsnitt)

== Andre viktige aspekter ==

=== Kosmologi ===
[[Fil:Geb, Nut, Shu.jpg|thumb|Luftguden Shu, støttet av andre guder, holder opp Nut, himmelen, mens Geb, jorden, ligger under.]]
Den egyptiske oppfatningen av universet var sentrert om ''[[Ma'at]]'', et begrep som sammenfattet flere konsepter som på norsk kan kalles for «sannhet», «rettferdighet», og «orden». Det var verdens fastlagte og evige orden, både i kosmos og i det menneskelige samfunn. Det hadde eksistert siden verdens skapelse, og uten dette ville verden miste sin sammenheng. I egyptisk tro var Ma'at hele tiden truet av uordens krefter, og det var det menneskelige samfunnets plikt å opprettholde det. På det menneskelige nivå betydde det at alle medlemmer av samfunnet måtte sameksistere og samarbeide; på det kosmiske nivå betydde det at alle krefter i naturen – gudene – måtte fortsette å fungere i balanse.<ref name= "Allen 115">Allen (2000), s. 115–117.</ref> Det sistnevnte målet var det sentrale i den egyptiske religionen. Egypterne søkte å opprettholde Ma'at i kosmsos ved å holde oppe og opprettholde gudene gjennom ofringer og ved å utføre ritualer som forhindret uorden og foreviget naturens sykluser.<ref>Assmann (2001), s. 4–5.</ref><ref name="Shafer 2">Shafer (1997), s. 2–4.</ref>

Den aller viktigste delen av det egyptiske oppfatningen av [[kosmos]] var konseptet om tid, som i stor grad hang sammen med å opprettholde og vedlikeholde Ma'at. Gjennom tidens lineære passasje oppsto et syklisk mønster hvor Ma'at ble fornyet ved periodiske hendelser som var ekkoer av den opprinnelige skapelsen. Blant disse hendelsene var den årlige oversvømmelsen av [[Nilen]] og etterfølgelsen av den ene farao med den andre, men den aller viktigste var den daglige reisen til solguden Ra over himmelen.<ref>Assmann (2001), s. 68–79.</ref><ref>Allen (2000), s. 104, 127.</ref>

Når egypterne forestilte seg formen på kosmos, så de jorden som en flat jordflate, personifisert av guden [[Geb]], og over den tårnet himmelgudinnen [[Nut]]. De to var adskilt av [[Shu]], luftens gud. Nedenfor jorden lå en parallell underverden og en underhimmel, og bortenfor himmelen lå den uendelige flaten til [[Nun]], kaoset som hadde eksistert siden skapelsen.<ref>Lesko (1991), s. 117–121.</ref><ref>Dunand & Zivie-Coche (2005), s. 45–46.</ref> Egypterne trodde også på et sted som de kalte Duat, et mystisk område forbundet med død og gjenfødelse, og som kan ha ligget i underverdenen eller i himmelen. Hver dag reiste Ra over jorden på undersiden av himmelen, og om natten reiste han gjennom Duat for å bli gjenfødt ved daggry.<ref>Allen, James P.: «The Cosmology of the Pyramid Texts» i: Simpson (1989), s. 20–26.</ref>

Dette kosmos var i egypternes forestilling bebodd av tre typer sanselige vesener. Den ene var gudene; den andre var åndene til avdøde mennesker som eksisterte i det guddommelige rike og hadde mange av gudenes egenskaper. Den tredje kategorien var levende mennesker, og den viktigste blant dem var farao, ved at han representerte broen mellom det menneskelige og det guddommelige rike.<ref>Allen (2000), s. 31.</ref>

=== Guddommelige farao ===
[[Fil:London - British Museum - 2258.jpg|thumb|left|Utsnitt av kjempestatue av farao [[Ramses II]], [[British Museum]].]]
Egyptologene har lenge debattert i hvilken grad som farao ble betraktet som en gud. Det synes mest sannsynlig at egypterne vurderte den kongelige autoritet i seg selv som en guddommelig kraft. På det vis kunne egypterne akseptere at farao var både menneske og underlagt menneskelige svakheter, og samtidig se på ham som en gud, ettersom kongeverdighetens guddommelige kraft var inkarnert i ham. Han fungerte derfor som mellomledd mellom Egypts folk og gudene.<ref>Wilkinson (2003), s. 54–56.</ref> Han var nøkkelen i å vedlikeholde Ma'at, både ved å opprettholde lov, rettferdighet og harmoni i det menneskelige samfunn og ved å opprettholde gudene med templer og ofringer. Av disse årsaker ledet han alle statlige religiøse aktiviteter.<ref>Assmann (2001), s. 5–6.</ref> Imidlertid kunne faraos innflytelse og prestisje i det virkelige liv være forskjellig fra hva som ble avbildet og framstilt i de offisielle skrifter og avbildninger, og på slutten av det nye rike sank hans religiøse betydning drastisk.<ref>Wilkinson (2003), s. 55.</ref><ref>Van Dijk, Jacobus: «The Amarna Period and the Later New Kingdom», i: Shaw (2000), s. 311–312.</ref>

Kongen ble også forbundet med mange særskilte guddommer. Han ble direkte identifisert med Horus, som representerte kongeverdigheten i seg selv, og han ble samtidig sett på som en sønn av Ra, som styrte og regulerte naturen slik farao styrte og regulerte samfunnet. Under det nye rike var ble også assosiert med Amon, den øverste kraft i kosmsos.<ref>David (2002), s. 69, 95, 184.</ref> Ved sin død ble farao fullstendig guddommeliggjort. I denne tilstanden ble han direkte identifisert med Ra, og ble også forbundet med [[Osiris]], guden for død og gjenfødsel, og den mytologiske faren til Horus.<ref>Wilkinson (2003), s. 60–63.</ref> Mange gravtempler ble dedikert til dyrkelsen av avdøde faraoer som guder.<ref name="Shafer 2"/>

=== Etterlivet ===
Egypterne hadde detaljerte forestillinger om døden og etterlivet. De trodde at mennesker hadde et ''ka'', eller en livskraft, som forlot legemet ved dødsøyeblikket. I livet fikk ''ka'' sitt opphold ved mat og drikke, slik at det etter døden fortsatt måtte få ofringer i form av mat slik at dens åndelige essens kunne fortsette. Hver person hadde også en ''ba'', et sett med åndelige karakterstikker som var unike for hvert menneske.<ref>Allen (2000), s. 79–80.</ref> I motsetning til ''ka'' forble ''ba'' knyttet til legemet etter døden. Egyptiske gravritualer hadde til hensikt å forgjøre ''ba'' fra legemet slik at det kunne bevege seg fritt og bli gjenforent med ''ka'' slik at det kunne fortsette å leve videre som et ''akh''. Det var imidlertid også viktig at legemet til den avdøde ble bevart, ettersom egypterne trodde at ''ba'' vendte tilbake til sin kropp hver natt for å motta nytt liv før det om morgenen framsto som et ''akh''.<ref>Allen (2000), s. 94–95.</ref>

Opprinnelig trodde egypterne at kun farao hadde en ''ba'',<ref name = "Shaw 180">Callender, Gae: «The Middle Kingdom» i: Shaw (2000), s. 180–181.</ref> og at kun han kunne bli en av gudene. Vanlige folk havnet etter døden i et mørkt, nakent rike som representerte det motsatte av livet.<ref>Assmann (2005), s. 121–128, 389–190.</ref> Adelen fikk graver og ressurser for deres underhold som gaver av kongen, og deres mulighet til å komme til etterlivet ble antatt å avhenge av disse kongelige begunstningene.<ref>David (2002), s. 79.</ref> I tidlige tider trodde egypterne at den avdøde farao steg opp til himmelen og bodde blant stjernene.<ref>Taylor (2001), s. 25.</ref> I løpet av [[Det gamle rike i Egypt|det gamle rike]] (ca. 2686–2181 f.Kr.) ble han imidlertid mer tettere knyttet til den daglige gjenfødselen til solguden Ra og til herskeren av underverden, [[Osiris]], da disse guddommene ble gradvis mer og mer betydningsfulle.<ref>David (2002), s. 90, 94–95.</ref>

Ved slutten av det gamle rike og [[Første mellomepoke i Egypt|første mellomepoke]] (ca. 2181–2055 f.Kr.) kom egypterne gradvis til å tro at besittelsen av en ''ba'' og muligheten til et paradisisk etterliv var noe som omfattet alle.<ref name = "Shaw 180"/><ref name= "Assmann 389">Assmann (2005), s. 389–391.</ref> I den fullstendig utviklede troen på etterlivet i [[Det nye rike i Egypt|det nye rike]] ble det antatt at sjelen måtte unngå en rekke overnaturlige farer i Duat før den gjennomgikk den endelige bedømmelsen kjent som «hjerteveiingen». I denne dommen sammenlignet gudene handlingene til den døde mens de var fortsatt levende (symbolisert med hjertet) til Ma'at, for å avgjøre om hans eller hennes ''ka'' og ''ba'' var forent i et ''akh''.<ref>Fleming & Lothian (1997), s. 104.</ref> Flere trosforestillinger sameksisterte om bestemmelsesstedet til ''akh''. Ofte ble det sagt at den døde bodde i riket til Osiris, et frodig og behagelig sted i underverdenen.<ref>David (2002), s. 160–161.</ref> Solversjonen av etterlivet, når den dødes sjel reiste sammen med Ra på hans daglige reise, ble fortsatt hovedsakelig assosiert med de kongelige, men kunne tidvis omfattende folk også. I løpet av [[Mellomriket i Egypt|mellomriket]] og det nye rike kom oppfattelsen at også ''akh'' kunne reise i de levendes verden og til viss grad ha en magisk effekt på hendelsene der.<ref>Assmann (2005), s. 209–10, 398–402.</ref>