Redigerer Oldtidens Libya (avsnitt)

== Kyrenaika og grekerne ==
[[Fil:CireneTempioZeus1999.jpg|thumb|left|[[Zevs]]templet i Kyrene]]
[[Fil:Coin cyrenaica.jpg|thumb|Mynter fra Kyrene, ca. 322-313 f.Kr.]]
[[Fil:Aristippus in Thomas Stanley History of Philosophy.jpg|thumb|Filosofen [[Aristippos fra Kyrene]], engelsk fra 1655.]]
* ''Se hovedartikkel, [[Kyrene]]''
Som fønikerne hadde [[Minoisk kultur|minoiske]] og [[Oldtidens Hellas|greske]] sjøfarere i mange århundrer sondert den nordafrikanske kysten. Der hvor Middelhavet var smales, lå kysten av Libya kun 300 km fra Kreta. Systematisk bosetning begynte først på 600-tallet f.Kr. ved den store greske koloniseringstiden. I henhold til tradisjonen ble utflyttere fra den overbefolkede øya [[Santorini|Thera]] (dagens [[Santorini]]) rådet av [[orakelet i Delfi]] om å finne et nytt hjem i Nord-Afrika. I år 631 f.Kr. grunnla de byen [[Kyrene]] (nær dagens landsby Shahat). Stedet som berbiske vegvisere førte grekerne til var et fruktbart høylandsområde omkring 20 km i innlandet fra havet ved et sted som berberne kalte et «hull i himmelen», grunnet god nedbør.<ref name="Kyrene">[https://archive.today/20121212070528/lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query2/r?frd/cstdy:@field(DOCID+ly0015) Libya: Cyrenaica and the Greeks], Library of Congress Country Studies</ref>

Innen 200 år hadde ytterligere fire betydningsfulle greske byer blitt opprettet i området: [[Barka (Kyrenaika)|Barka]] (Al Marj); Teukira (senere Arsinoe, dagens Tukrah); Euesperides (senere Berenike, dagens Benghazi); Balagrae (Bayda) og Kyrenes havneby [[Apollonia (Kyrenaika)|Apollonia]] (dagens Marsa Susa). Hovedstaden var Kyrene, som også ga navn til området, [[Kyrenaika]].<ref>Ring, Trudy et al. (1996): «Cyrene (Gebel Akhdar, Libya)» i: ''International Dictionary of Historic Places: Volume 4: Middle East and Africa'', Fitzroy Dearborn Publishers, Chicago, ISBN 1-884964-03-6. [http://books.google.co.uk/books?id=2aOpeBnbxvsC&pg=PA194 s. 194]</ref> Fellesnavnet for disse greske byene ble [[Pentapolis]], «de fem byene», og fortsatte å bli benyttet som synonym for Kyrenaika. Sør for Pentapolis gikk landet gradvis inn libyske stammeområder i og i utkanten av Sahara, inkludert det faraoiske orakelet [[Ammonium]] (som i dag ligger på egyptisk område).

De greske byene konkurrerte med hverandre og hadde vanskeligheter med å forene seg mot en felles ytre fiende.<ref name="Kyrene"/> Grekerne sto dog imot inntrenging fra [[Oldtidens Egypt|egypterne]] i øst og mot kartagerne i vest, men i år 525 f.Kr. etter at [[Kambyses II av Persia|Kambyses]] (sønn av [[Kyros den store]]) hadde erobret [[Oldtidens Egypt|Egypt]], tvang han de libyske grekerne til å underkaste seg og betale tributt. Kyrenaika var i de nest to århundrene enten underlagt persisk eller egyptisk overherredømme. Da [[Aleksander den store]] ankom Kyrenaika i år 331 f.Kr. ble han ønsket velkommen. Da døde i 323 f.Kr. ble hans store rike delt opp mellom hans makedonske generaler. Egypt sammen med Kyrenaika tilfalt [[Ptolemaios I Soter]]. Kyrenaika med dens byer, Pentapolis, beholdt stort sett sitt selvstyre, men da de enkelte byenes regjeringer forble ustabile, tvang herskerne i Egypt, [[Ptolemeerdynastiet|ptolemeerne]], på dem fungerende konstitusjoner, og senere ble det opprettet et forbund av Pentapolis som ble styrt av egne konger, mer eller mindre avhengige av ptolemeerne i Egypt. Den siste greske herskeren av Kyrenaika, [[Ptolemaios Apion]], døde i [[96 f.Kr.]], ugift og barnløs, og i eget testamente overlot han Kyrenaika og sine nedarvete kongelige besittelser til [[den romerske republikk]]. [[Roma]] annekterte regionen formelt i år 74 f.Kr. og forente den sammen med [[Kreta]] til en romersk provins, [[Creta et Cyrenaica]].<ref name="Kyrene"/><ref>[http://www.roman-empire.net/maps/empire/provinces/trajan/cyrenaica.html «Cyrenaica et Creta»], The Roman Empire</ref>

Den økonomiske og kulturelle utviklingen i [[Pentapolis]] var upåvirket av den uro som dets politiske liv skapte. Regionen ble velstående av sin produksjon av [[korn]], [[vin]], [[Ull (tekstil)|ull]], og kvegoppdrift, samt den medisinske planten [[silfion]] (eller silphium, en ''[[Ferula]]''-art), som ble benyttet både som et [[abort]]fremkallende middel og mattilsetning. Silfion vokste kun i Kyrenaika, og eksporten var så stor at den ble utryddet i romersk tid. [[Kyrene]] ble et av de fremste intellektuelle og kunstnerlige stedene i den gresktalende verden, kjent for sin legeskole, sin filosofiske skole, og sin arkitektur som besto av noen av de mest framragende eksemplene på [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk]] stil. En rekke filosofer var assosiert med byen, inkludert [[Aristippos fra Kyrene|Aristippos]] og hans datter [[Arete av Kyrene|Arete]]. En [[filosofi]]sk retning med navn etter byen, [[kyreneikere]], sto for en [[Hedonisme|livsnytende]] filosofi, en etisk tanke om menneskets mål var å søke vellyst/behag som betingelse for lykke og det gode liv.<ref>Næss, Arne (1976): ''Filosofiens historie. Fra oldtid til renessanse I''. Universitetsforlaget. 5. utg. s. 211.</ref>