Redigerer
Odda–Tyssedal industriarv
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Byggetrinn IV (1914–1918)=== I 1914 sto Tyssefaldenes administrasjonsbygg ferdig. Året etter ble verkstedsbygningen like sør for stasjonen tegnet av arkitekt Victor Nordan. Verkstedsbygningen ble tegnet av arkitekt Charles Hoff og sto ferdig i 1916. I 1914 ble magasinkapasiteten ved Ringedalsdammen økt med 300 mill. m³ ved at en ny tappetunnel ble bygget mellom [[Ringedalsvatnet]] og Vetlevann. Mellom 1914-1915 ble det drevet ut en ny parallelltunnel på 3430 meter mellom Vetlevann og Lilletopp. Denne tunnelen ble drevet ut med maskiner og fikk et tversnitt på 10 m². Kapasiteten ved fordelingsbassenget ved Lilletopp ble også utvidet til 4500 m³. Fra Lilletopp ble den femte rørledningen bygget i 1915-1916. Rørledningen ble montert og levert av ''AG Ferrum'' ([[Kattowitz]]) og var i sin tid verdens største. Ledningen har en diameter på 1700-1250 med godstykkelse 10–26 mm. Ledninger besto av 5-8 meter lange rør som var sveiset sammen. Den nederste delen av røret har stålbandasjer for å motstå det indre trykket. Rørledningen leverte vann til to turbiner på 16000 hk hver. Kraftstasjonen ble forlenget 47 meter slik at den til sammen ble 175 meter lang med en grunnflate på 2125 m². Nordfløyen ble tegnet av arkitekt Victor Nordan som en arkitektonisk videreføring av Thorvald Astrups første byggetrinn. I 1916 ble turbin 12 installert. Denne hadde kun et løpehjul, men med to stråler. Turbinen ble levert av ''Piccard, Pictet & Cie'' og den hadde en ytelse på 13500 hk. Generator 12 på 12000 kVA ble levert av British Westinghouse og var av samme type som nr 10 og 11. I 1916 ble samtlige tremaster byttet ut med jernmaster. Samme året startet også ''[[Det Norske Nitridaktieselskap]]'' (Nitriden) aluminiumsproduksjon i Tyssedal. I 1917-1918 ble turbin 13 og 14 installert. Dette var verdens største peltonturbiner på denne tiden. Turbinene ble levert av ''Piccard, Pictet & Cie'' og hadde en ytelse på hele 16000 hk. De to nye generatorene med en ytelse på 14000 kVA ble levert av ''Siemens-Schuckert Werke''. I 1918 ble aggregat 0 installert i sørenden av stasjonen. Turbinen på 10000 hk var levert av ''The Pelton Water Wheel Co'' (USA) med en tilsvarende generator fra Westinghouse [[Pittsburgh]] ([[USA]]). Etter mye problemer med aggregatet ble dette skiftet ut etter kort tid. Ringedalsdammen sto ferdig 9. september 1918. Dammen er 520 meter lang, 33 meter høy og består av 80367 m³ stein og betong. Dammen er kledd med 100000 blokker håndhugget granitt. Ringedalsdammen fikk etter hvert store lekkasjeproblemer. Forsøk på å sprøyte inn betong hadde ikke vært vellykket og ''Ingeniørfirmaet Chr. F. Grøner'' prosjekterte byggingen av en ny damplate på innsiden av den eksisterende dammen. Pionerarbeidet med å støpe med glideforskaling ble startet i 1929 og anleggsarbeidet ble utført av entreprenørfirmaet ''AS Høyer-Ellefsen''. Dette var trolig første gang glideforskalingsteknikken ble anvendt i Norge. Damplaten ble støpt to meter fra den opprinnelige granittforblendingen og støttes av 1700 horisontale bjelker (trykkstaver). Damplaten er 20–47 cm tykk og har et areal på 9700 m2. Damplaten ble støpt i 68 seksjoner med 1 horisontal og 38 vertikale ekspansjonsfuger. Fugene ble opprinnelig tettet med kobberplater, [[bitumen]] og [[asfalt]]. Arbeidet med sto ferdig i 1931. Ombygningene av Tyssedal kraftanlegg økte den samlete ytelsen til en turbineffekt på 142000 Hk og en generatoreffekt på 125000 kVA. Med gjennomsnittlig vannføring på 24 m³ kunne kraftverket årlig levere 100000 Hk. Kraftstasjonen hadde da fått etablert 15 aggregat med en ytelse på 116,7 [[MW]]. Kraftanlegget kostet til sammen 13 millioner å bygge. Dette var på en tid da seks kroner dagen ble regnet som svært god betaling for anleggsarbeiderne i Tyssedal. Til sammenligning var en industriarbeiderlønn i Bergen rundt to kroner dagen. I perioden 1906 til 1930 døde til sammen 17 personer i ulykker knyttet til anleggsvirksomheten.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Kulturminnesok
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon