Redigerer Odda (avsnitt)

==== Fra gjestgiveri til Hotel Hardanger ====
Starten på hotelldriften på Odda skjedde rundt 1845, da en mann ved navn Monsen startet et gjestgiveri på stedet.<ref name=":1">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Brand på Hardangerstationen Odda|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensaftenbladbergenattenattini_null_null_18950812_131_5222_1|side=1|avis=Bergens Aftenblad (Bergen: 1889-1942)|dato=1895-08-12}}</ref> Monsen gikk konkurs på 1860-tallet, og gjestgivergården ble kjøpt av en mann ved navn Wetshus. Han drev hotellvirksomheten videre.<ref name=":1" /> Etter at Wetshus var død, ble de to brødrene Sven og Mikal Tollefsen hans etterfølgere på begynnelsen av 1880-tallet, med økonomisk støtte fra en rik engelskmann.<ref name=":1" /> Brødrene Tollefsen gjennomførte en stor ombygning av det tidligere gjestgiveriet.<ref name=":1" /> Da Sven Tollefsen døde ble Mikal Tollefsen hotellets eneeier.<ref name=":1" /> 

Tollefsen kjøpte også Agas Hotel, som Baard Jakobsen Aga hadde startet.

Den 9.&nbsp;august 1895 ble det daværende Hotel Hardanger totalskadet i en brann.<ref name=":0">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Stor Brand i Odda|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18950810_28_242_2|side=1|avis=Bergens Tidende|dato=1895-08-10}}</ref> Brannen oppstod i Hotel Hardanger, men også 7–8&nbsp;nabobygg tok fyr.<ref name=":0" /> Det ble sagt at brannen skyldtes at kammerpiken til en engelsk hotellgjest hadde latt et lys eller en parafinlampe bli stående ved et åpent vindu, og at gardinen hadde tatt fyr – ettersom det var svært varmt stod de fleste vinduer i hotellet åpne, og dette førte til at ilden bredte seg med stor hastighet.<ref name=":1" /><ref name=":0" /> Brannen startet ved 12-tiden om formiddagen.<ref name=":1" /><ref name=":0" />

Befal og mannskap på dampskipet «Vega» – som tilfeldigvis lå til kai i Odda da brannen startet – klarte i løpet av tre timer å få slukket brannen(e) ved hjelp av brannslukkingsutstyr fra skipet.<ref name=":0" /> De klarte blant annet å redde posthuset, mens telegrafbygningen gikk tapt.<ref name=":0" /> Også det konkurrerende Jordals Hotel, som ble drevet av Jacob Jordal, ble reddet. 

Hotel Hardanger var forsikret, og ''Bergens Tidende'' skrev at forsikringssummen var på 90&nbsp;000&nbsp;kroner, men publiserte også en anonym kildes bedømmelse av at hotellkomplekset var verd 200&nbsp;000–250&nbsp;000&nbsp;kroner, og at eieren – Mikal Tollefsen – trolig hadde lidt et betydelig økonomisk tap på grunn av underforsikring.<ref name=":0" /> Ingen mennesker kom til skade i brannen.<ref name=":0" />

Kort tid etter brannen i 1895 startet Tollefsen å bygge et nytt og større hotell på branntomten. Det nye hotellet stod ferdig 24.&nbsp;juni 1896, og hadde 170&nbsp;hotellsenger fordelt på 110 gjesterom. Arkitektonisk var det en blanding av sveitserstil og dragestil, med tårn og utspring.<ref name=":7" />

Hardanger Hotel nevnes blant annet i en fransk reiseskildring som ble utgitt i 1897.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091508059|tittel=A travers la Norvège et Spitzbergen|forfatter=Letellier, Maurice|forlag=Lamulle & Poisson|utgivelsessted=|side=|sider=253-254|utgivelsesår=1897}}</ref>

I 1913 reiste eieren av Hotel Hardanger erstatningssak mot de to fabrikkene – en [[cyanamid]]<nowiki/>fabrikk og en [[karbid]]<nowiki/>fabrikk – som hadde startet opp i Odda få år tidligere, fordi fabrikkdriften medførte så stor forurensning og vond lukt at det gikk ut over hotelldriften. Nabolovens bestemmelser var rettsgrunnlaget for søksmålet.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090208047|tittel=Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid. 3 1 : Bygdesoga 1913-63 : gards- og ættesoga : Odda|forfatter=Kolltveit|fornavn=Olav|forlag=Bygdeboknemnda|utgivelsessted=|side=|sider=46-47|utgivelsesår=1967}}</ref> Retten ga saksøkeren medhold i at de to fabrikkene var pliktig til å betale erstatning for ulemper og tap som hotellet hadde lidt etter 2. august 1911, men ikke for at Odda var blitt mindre idyllisk og dermed attraktiv for turister. Erstatningssummen skulle fastsettes etter at det var avholdt [[Skjønn (vurdering)|skjønn]], og skjønnsforretningens resultat forelå ikke før i 1922. Da var begge fabrikkene gått konkurs, og hotelleier Mikal Tollefsen var død.<ref name=":2" />