Redigerer Odals Værk (avsnitt)

== Arbeidet med malmen og jernet ==
I gruvene ble malmen drevet ut ved å varme fjellet med bål av [[fyrsetting|setteved]]. Deretter ble malmen avkjølt med kaldt vann, slik at det ble sprøtt og kunne knuses. Av og til ble også krutt brukt til å sprenge ut fjell, men bruken var begrensa fordi prisen på krutt var høy. Kruttet ble oppbevart i et eget [[krutthus]]. Krutthuset er den eneste bygningen fra selve jernverksdriften som fortsatt er bevart. Malmen ble så frakta til verket for å bli rensa i rostesengene og pukka ut før den gikk til [[masovn]]en. Det jobba en rostbrenner, en holdholder og tre malmpukkere på Odals Værk i [[1801]].

I masovnen ble malmen båret i [[trau]] til ovnen etter bestemte mål. Seksten trau malm og en lest trekull ble kalt en «oppsetning». En slik oppsetning skulle stå i ovnen og synke sakte for å gi bra resultat. Utslaget ble gjort etter fem til seks oppsetninger, og et nytt ble satt på. For utslagsåpninga sto det en leirklump som ble fjerna med [[spett]], og [[jern]]et rant da ned på sanda i hyttegolvet. Arbeidsstokken i smeltehytta besto av én masmester, tre masovnarbeidere, tre kullharkere og tre mann til å rulle [[slagg]]et og arbeide på hyttegolvet. Når jernet skulle formes var det også to formere i aktivitet. Jernet ble støpt til ovner, gryter og annet eller forma til smeltestykker for stangjernshammeren.

Fra masovnen gikk smeltestykkene til hamrene, som det ble to av mot slutten av 1700-tallet. I tillegg ble det satt opp en spikerhammer i 1783. Åtte hammersmeder, en knipsmed og tre spikersmeder jobba på Odals Værk i 1801. Ved disse hamrene ble smeltestykkene smidd eller rekka ut til stangjern. Jernet ble gløda i de store herdene, og under uttrekkinga ble det rensa for slagg og urenheter. Fagarbeiderne var for det meste svensker, mens grovarbeid som ikke krevde fagkunnskap ble gjort av odølinger og nabosokninger. Slikt grovarbeid kunne være malmbryting, vedhogging, kjøring og annet arbeid.