Redigerer Norsk historie fra reformasjon til enevelde (avsnitt)

===Stattholder i Norge===
Etter [[Nordiske sjuårskrig|den nordiske sjuårskrigen]] (1563–1570) innså kongen at det var for vanskelig å styre Norge fra København. Kommunikasjon var vanskelig på grunn av fjell og fjord, og det var lang vei til konge og riksråd. Derfor bestemte kongen seg for å utnevne [[lensherre]]n av [[Akershus len]] til [[stattholder]] i Norge; han skulle være kongens stedfortreder. Stattholderen fikk først ikke mye innflytelse utenfor Akershus slottslen, men utnevnelsen viste at kongen så på Norge som et eget rike.

Den første stattholderen var [[Povel Huitfeldt]], utnevnt av kong [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]] i [[1572]]. Stattholderen ble særlig brukt til å øke skattene, noe som var nødvendig for å finansiere kriger. Nordmennene betalte i utgangspunktet mindre skatt enn danskene, men med utnevnelsen av en stattholder ville kongen endre på dette. Stattholderen ledet også opprettelsen av en egen norsk [[hær]], etablerte administrering av [[trelast]]- og [[bergverksindustri]]en, og opprettet et nytt [[postvesen]].<ref>Norgeshistorie.no, Øystein Rian,  Hentet 2. des. 2016 fra [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1119-stattholderen-i-norge-1572-1660.html Stattholderen i Norge 1572–1660]</ref>