Redigerer Norsk historie fra enevelde til Kielfreden (avsnitt)

== Sosiale forhold på 1600- og 1700-tallet ==
[[Fil:Mittelalterliches Ständebild 15. Jahrhundert.png|thumb|left|Det norske samfunnet på 16- og 1700-tallet var et [[stand]]samfunn.]]
[[Den store nordiske krig]] førte til store krigsbyrder for Norges del, men samfunnet ble samtidig fredeligere etter 1660. Da [[napoleonskrigene]] brøt ut, opplevde den norske befolkningen igjen stor nød.<ref>{{Kilde www|tittel = Barkebrødstider 1807–1814 - Norgeshistorie|url = http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1346-barkebrodstider-1807-1814.html|verk = www.norgeshistorie.no|besøksdato = 2016-01-27|forfattere = Morten Nordhagen Ottosen}}</ref> I fredstid var dødeligheten uansett høy: 25 prosent av befolkningen døde innen første leveår.<ref>{{Kilde www|tittel = Historisk levealder i Norge: bedre helse, lengre liv - Norgeshistorie|url = http://www.norgeshistorie.no/enevelde/mennesker/1201-historisk-levealder-i-norge.html|verk = www.norgeshistorie.no|besøksdato = 2016-01-27|forfattere = Erling Sandmo}}</ref>

Noe som bidro til bedre helse og dermed på sikt redusert dødelighet, var [[jernovn]]en, som ble produsert i Norge fra 1600-tallet. Tidligere hadde det vært vanlig med åpen ild ([[Åre (ildsted)|åre]]) inne i husene, og hull i taket ([[ljore]]) til å lede røyken ut. Dette førte til røykfulle, trekkfulle rom og dårlig inneklima. Da folk tok i bruk jernovner i stedet bedret det forholdene betraktelig. Innføringen av jernovnen førte også til at folk begynte å innrede stuene sine mer dekorativt. Nå som veggene ikke lenger var dekket av sot, kunne man [[Rosemaling|rosemale]] veggene eller henge opp bilder og ha pyntegjenstander fremme.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Ragnhild Hutchison, [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1244-jernovnen-som-forandret-hverdagslivet.html «Jernovnen som forandret hverdagslivet»] {{Wayback|url=http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1244-jernovnen-som-forandret-hverdagslivet.html |date=20171015155903 }}. Hentet 15. okt. 2017.</ref>

Det norske samfunnet var et [[standsamfunn]]. Opprinnelig fantes det tre stender, som på latin kalles ''oratores'', ''bellores'' og ''labores'', altså de som snakker, de som kriger, og de som arbeider. Dette vil si [[geistlighet]]en, [[aristokrati]]et og [[allmuen]]. I praksis kunne det være stor forskjell på de sosiale og økonomiske forholdene innenfor stendene, men oppfatningen var at stendene var skapt av Gud, og at skillene mellom dem måtte opprettholdes. Stendenes rettigheter og muligheter var regulert ved lov; såkalte [[Privilegium|privilegier]]. Etterhvert vokste [[borgerskapet]] seg sterkere, og de jordløse arbeiderne ble flere, noe som svekket standsamfunnet, men inndelingen holdt seg frem til midten av 1800-tallet, da [[Klasse (sosiologi)|klassesamfunn]]et vokste frem.<ref>Norgeshistorie.no, Erling Sandmo: [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/hus-og-hjem/1204-standssamfunnets-idealer.html «Standssamfunnets idealer»]. Hentet 6. des. 2016.</ref>