Redigerer Norsk forsvarshistorie (avsnitt)

==Etter den kalde krigens opphør==
[[Fil:Telemark_battalion_flag_guard.jpg|thumb|[[Telemark bataljon]] presenterer flagg for sjefen for [[SFOR]]-styrken i 1997.]]

Etter Sovjetunionens og Warszawa-paktens oppløsning rundt 1990 ble Forsvaret bygget kraftig ned.  En ubalanse mellom mål og tildelte midler hadde blitt stadig tydeligere, og fra 1990-tallet så ble antallet soldater betydelig redusert.  På [[1980-årene|1980-tallet]] hadde også en stor del av det gamle materiellet begynt å bli utslitt, og en modernisering fant sted.  Tidlig på [[2000-årene|2000-tallet]] ble også territorialansvaret overført fra Hæren til Heimevernet.

Etter terrorangrepet på USA 11. september 2001 aktiverte Nato for første gang artikkel 5, og skarpe operasjoner utenfor det opprinnelig mandatsområdet ble nå hovedfokus.  Territorialforsvar kom i annen rekke i det nye konseptet.

Allerede tidligere i etterkrigsårene hadde også Forsvaret hatt utenlandsstyrker, spesielt i FN-regi.  [[Tysklandsbrigaden]] var norsk bidrag til okkupasjon av Tyskland.  Senere deltok forsvaret i fredsbevarende operasjoner, blant annet i [[Den norske FN-styrken i Libanon|Libanon]], [[UNMIBH|Bosnia-Hercegovina]] og [[International Security Assistance Force|Afghanistan]].  Profesjonalisering og kraftig redusert omfang kom som en følge av det nye Nato-konseptet.

Alle våpengrenene ble utsatt for nedskjæringer.  Hæren gikk fra en struktur med 12 mobiliseringsbrigader ned til én enkelt.  Det ga en reduksjon i krigsstyrken fra rundt 130.000 mann på 1970-tallet til rundt 7.000 mann<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/haeren|tittel=Hæren|besøksdato=2023-04-14|språk=nb|verk=Forsvaret}}</ref> på 2020-tallet.  Den territoriale tilknytningen ble som nevnt overført til Heimevernet, som selv fikk redusert krigsorganisasjonen fra 83.000 mann til rundt 40.000 mann<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/heimevernet|tittel=Heimevernet|besøksdato=2023-04-14|språk=nb|verk=Forsvaret}}</ref> på 2020-tallet.  Sjøforsvaret mistet også sin regionale organisasjon, sjøforsvarsdistriktene, i perioden fra 1995 til 2004.

Kystartilleriet ble helt avviklet, i praksis fra 2001, og formelt fra 2007.  Alle 48 torpedo- og kanonbatterier ble nedlagt, og til erstatning kom Kystjegerkommandoen, en styrke på rundt 90 soldater.  Kystvakten ble noe styrket og modernisert.  Luftforsvaret reduserte antall kampflybaser til to, [[Ørland flystasjon|Ørland]] og [[Luftforsvarsbase Bodø|Bodø]], og ble modernisert med [[Lockheed Martin F-35 Lightning II|F-35]]-jagere i den største forsvarsanskaffelsen i norsk historie<ref>{{Kilde www|url=https://www.fma.no/anskaffelser/kampflyprogrammet|tittel=Kampflyprogrammet|besøksdato=2023-04-14|språk=no|verk=Norsk}}</ref>.  Fra Sovjetunionens fall i 1991 og fram til 2015 ble antall luftvernbatterier redusert fra 30 til 1.

I 2022 ble Bodø avviklet som base for kampfly, Ørland ble eneste base for kampfly med en [[Quick Reaction Alert]]-styrke på [[Evenes flystasjon|Evenes]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/f-35-qra|tittel=F-35 på skarp beredskap ut fra Evenes flystasjon|besøksdato=2022-01-11|språk=nb|verk=Forsvaret}}</ref>