Redigerer Norsk bergindustrihistorie (avsnitt)

== 1900-tallet ==
Produksjonen av svovelkis tok seg opp i [[mellomkrigstiden]] og var på det meste over 1 millioner tonn årlig, noe som utgjorde 10 % av verdensproduksjonen.<ref name="geoUiO" /> Rundt år 1900 var svovelkis det viktigste bergverksproduktet i Norge. Interessen for kisforekomsten var så stor at den norske stat gjennom «Grong-loven» (et tillegg til Bergverksloven, vedtatt 1918) sikret staten retter til mutbare malmer i [[Grongfeltet]].<ref name="Carstens" /> Folldal verk innstilte svovelkisproduksjonen i 1993 som den siste svovelkisprodusenten i Norge.<ref name="Carstens">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = - bygger i berge | isbn = 8251915937 | forlag = Norsk bergindustriforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092848136 | forfatter=Carstens, Halfdan }}</ref> Norsk kjemisk industri ble for en stor del bygget opp rundt forekomstene av svovelkis.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Juve, Gunnar | utgivelsesår = 1988 | tittel = Malmforekomster = | isbn = 8290408145 | forlag = Norges geografiske oppmåling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072308120 | side = }}</ref> Svovelkisen i Joma ([[Røyrvik]]) var antakelig den største forekomsten i Norge og ble drevet av [[Grong Gruber]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Trøndelag | isbn = 8205082235 | isbn = 8205082243 | utgivelsessted = no | forlag = Gyldendahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082824001 | side = }}</ref>

[[Norsk Jernverk]] ble etablert i [[1946]] og startet drift på [[magnetitt]] og [[hematitt]] i [[Mo i Rana]] i [[1964]] på malm fra [[Dunderlandsdalen]]. [[Aktieselskapet Sydvaranger]] ble etablert i [[1904]] og ble etterhvert Norges største bergverk.

På begynnelsen av [[1900-tallet]] ble det brutt [[titan (grunnstoff)|titan]]-malm i [[Kragerø]]feltet. Den første tiden var det [[rutil]] fra bl.a. [[Blåfjell gruver]] i Sogndal, men i [[1916]] ble det utviklet en metode for [[ilmenitt]]. Storgangen i [[Egersundfeltet]] gav store mengder ilmenitt, og i [[1954]] ble [[Tellnes]]-forekomsten funnet og satt i produksjon i [[1960]]. [[A/S Titania]] driver på denne forekomsten fremdeles.

På begynnelsen av [[1900-tallet]] ble en rekke [[molybden]]-forekomster, spesielt i [[Flekkefjord]]-området satt i produksjon; [[Kvina]] og [[Knaben]], og i [[Telemark]]; [[Dalen]] og [[Bandaksli]]. Utvinningen fra disse forekomstene dabbet av etter den annen verdenskrig, mest fordi der var andre felter i verden som var mere lettdrevet, og dermed økonomisk lønnsomme. Per [[2008]] er der igangsatt begrenset drift i det gamle dagbruddet på Knaben.

På [[Svalbard]] ble det igangsatt industriell bryting av [[steinkull]] i årene frem mot [[første verdenskrig]]. [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]] ble stiftet i 1916.

I [[1931]] ble det bygget et smelteverk i [[Thamshavn]] der [[svovel]] ble utvunnet direkte fra svovelkis.

Fra [[1950-tallet]] ble en rekke kis- og kobberforekomster satt i produksjon: Bleikvassli, [[Skorovas]], [[Tverrfjellet (Dovre)|Tverrfjellet]], Bidjovagge, [[Joma]], Lergruvbakken på Røros og [[Repparfjord]].

I [[1988]] startet Nikkel & Olivin A/S brudd på [[noritt]] i [[Ballangen]] i [[Nordland]] for utvinning av nikkel, kobber, olivin og pukk.

I dag utgjør [[naturstein]] størst andel av inntektene fra bergindustrien. [[Larvikitt]] ble brutt fra [[1880-årene]] og utgjør nå mesteparten av dette. Videre brytes granitt fra Iddefjord, Flisa og Trysil. Skifer brytes på [[Otta]] og i [[Oppdal]]. I [[Trøndelag]] og [[Nordland]] gir [[marmor]] størst eksport-inntekt. I [[Alta]] brytes kvartsskifer. I [[Hellvik (Eigersund)|Hellvik]], mellom [[Egersund]] og [[Sirevåg]], drives ut kvitstein i form av [[labradoritt]], som knuses til singel og eksporteres til flere land, der den brukes til veidekke (hvit asfalt) og i bygningsindustrien.

Det meste av kalksteinen i Norge går til sementproduksjon. [[Frantzefoss Bruk A/S]] tar ut kalk i [[Brevik]] og [[Bærum]]. I [[Møre og Romsdal]] produseres [[Hustad-kalk]]. Videre produseres kalk i [[Verdal]] i [[Trøndelag]], og i Nordland produseres kalk fra [[Drevja]] i sør til [[Kjøpsvik]] i nord. ''Norsk Jernverk'' drev også et kalkbrudd i Mo i Rana.

[[A/S Olivin]] ble etablert i [[1948]] og startet uttak av [[olivin]] (dunitt) i [[Vanylven]].

[[Kvarts]] og [[feltspat]] med høy renhet til [[porselen]]-produksjon er tatt ut på begge sider av [[Oslofjorden]] siden [[1700-tallet]]. [[Pegmatitt]]-ganger gir råstoff til blant annet [[Porsgrunds Porselænsfabrik]] som ble etablert i [[1885]]. De senere år brukes i stedet [[nefelinsyenitt]] til keramisk industri. På [[Stjernøya]] i Finnmark startet [[North Cape Minerals]] produksjon i [[1961]]. Denne er i 2020 fortsatt i drift, nå drevet av det belgiske selskapet Sibelco.